Rødflamingo
| Rødflamingo | |||
|---|---|---|---|
 Rødflamingo
| |||
| Nomenklatur | |||
| Phoenicopterus ruber[1] L., 1758 | |||
| Populærnavn | |||
| rødflamingo, storflamingo, karibiaflamingo, amerikaflamingo | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Fugler | ||
| Orden | Phoenicopteriformes | ||
| Familie | Flamingoer | ||
| Slekt | Phoenicopterus | ||
| Miljøvern | |||
| IUCNs rødliste:[2] | |||
ver 3.1  LC — Livskraftig | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | saltsjøer, mudderbanker og grunne brakkvanns- og innlandsjøer | ||
| Utbredelse: | Karibia og Galápagosøyene | ||
Rødflamingo (Phoenicopterus ruber), også kalt storflamingo og karibiaflamingo, er en monotypisk storvokst vadende fugler i flamingofamilien og holder til ved innsjøer og vassdrag i tropisk Sør-Amerika. Arten er en av tre arter i slekten Phoenicopterus (storflamingoer) og en av fire arter på den vestlige halvkule. Rødflamingo regnes som nasjonalfugl på Bahamas.
Taksonomi
[rediger | rediger kilde]Rosenflamingo (P. roseus) og rødflamingo (P. ruber) ble tidligere regnet som underarter av samme art (P. ruber). De er svært nært beslektet, men de fleste regner dem nå som distinkte arter. Artsdefinisjonen er blant annet begrunnet med forskjeller i utfarging av både lemmer, nebb og fjærdrakt. Nominatarten er rødflamingoen (P. ruber).[1]
Rødflamingoen regnes normalt som monotypisk, men noen velger å regne den isolerte bestanden på Galápagosøyene som en egen underart; javnfør det vitenskapelige navnet P. r. glyphorhynchus. Det hersker imidlertid ikke konsus for dette.[1]
Beskrivelse
[rediger | rediger kilde]
Rødflamingo blir cirka 120–145 cm og veier typisk 2,1–4,1 kg, og er, sammen med flamingoen, den største av flamingoartene. Vingespennet er cirka 140–165 cm. Hunnen er opptil 20% mindre enn hannen, og har kortere bein. Overnebb har grunn kjøl.[3]
Fjærdrakten er karminrød og rosa, og flygefjærene sorte. Den er kraftigere utfarget enn flamingoen. Nebbet er rosa med svart tupp, og benene er helt rosa. Lyden likner lyden til gjess.
Utbredelse og habitat
[rediger | rediger kilde]Totalbestanden er estimert til cirka 200 000 individer. En liten bestand (cirka 490 individer) med standfugler hekker eksklusivt på Galápagosøyene, ellers hekker rødflamingoen langs nordkysten av Colombia og Venezuela (cirka 50 000 individer), samt langs kysten av Yucatánhalvøya i Mexico (cirka 40 000 individer). Den største bestanden (129 000–217 000) hekker imidlertid i Karibia, spesielt på Bahamas og Cuba. Sjeldne observasjoner blir også gjort andre steder, blant annet i Florida. Arten er den eneste flamingoen som naturlig finnes i Nord-Amerika.[3]
Rødflamingoen foretrekker saline laguner og grunne saltsjøer ved kysten. Den har et relativt variert kosthold, som gjerne består av et bredt utvalg arter.[3]
Atferd
[rediger | rediger kilde]Som alle flamingoer legger den normalt kun ett (sjeldent to), kritthvitt egg, og spiser ved å filtrere vann gjennom nebbet. Egget legges mellom mai og august. Rugetiden er 27–31 dager, og begge foreldrene mater avkommet helt til kjønnsmoden alder nås etter 5–6 år. Arten kan leve til den blir mer enn 30 år.[3]
Når fuglen søker etter mat er hele hodet under vann. Dette har sammenheng med nebbkonstruksjonen og filtermekanismen til denne arten. Den eter ørsmå akvatiske virvelløse dyr, som leddormer (Annelida), hoppekreps (Copepoda), bløtdyr (Cerithidea), buksvømmere (Corixidae), insekter og larver av tovinger med mer. I tillegg eter arten alger og plantematerie, typisk frø og skudd av ulike sorter gress. Av og til kan også fuglene eter voksne insekter og maur, småkrabber og av og til også ørsmå fisker.[3]
Inndeling
[rediger | rediger kilde]Inndelingen følger Birds of the World og er i henhold til Winkler, Billerman & Lovette (2020).[4] Norske navn følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017, 2020).[5][6][7] Eventuelle beskrivelser i parentes er ikke offentlige, men kun midlertidige i påvente av et offentlig navn.
- Mirandornithes
- Podicipediformes, dykkerfugler
- Phoenicopteriformes, flamingofugler
- Phoenicopteridae, flamingofamilien
- Phoenicopterus, (storflamingoer)
- P. chilensis, chileflamingo, utbredt i det vestre sentrale Ecuador og sør gjennom Andes til Tierra del Fuego, og videre til det sørlige Brasil og Uruguay (nær truet)
- P. ruber, rødflamingo, utbredt i Karibia, samt en isolert bestand på Galápagosøyene (livskraftig)
- P. roseus, rosenflamingo,[6] utbredt i sør og øst i Spania, Sør-Frankrike og sør til Nord-, Vest-, Øst-, og Sør-Afrika og Madagaskar, østover til Midtøsten, Kasakhstan, India og Sri Lanka (livskraftig)
- Phoeniconaias, (dvergflamingoer)
- Phoenicoparrus, (andesflamingoer)
- Phoenicopterus, (storflamingoer)
- Palaelodidae, prehistoriske flamingofugler (†)
- Phoenicopteridae, flamingofamilien
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c del Hoyo, J. (2016). Flamingo (Phoenicopteridae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. Besøkt 2016-03-26
- ^ BirdLife International. 2012. Phoenicopterus ruber. The IUCN Red List of Threatened Species 2012: e.T22729706A40701539. Besøkt 2016-03-29
- ^ a b c d e del Hoyo, J., Boesman, P. & Garcia, E.F.J. (2016). American Flamingo (Phoenicopterus ruber) . In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. Besøkt 2016-04-09
- ^ Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I.J. Lovette (2020). Flamingos (Phoenicopteridae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.phoeni1.01
- ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-08-07
- ^ a b Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php Besøkt 2017-12-28
- ^ Syvertsen, P. O., Bergan, M., Hansen, O. B., Kvam, H., Ree, V. & Syvertsen, Ø. 2020. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider. URL: https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Josep del Hoyo and Nigel J. Collar et al. HBW and BirdLife International Illustrated Checklist of the Birds of the World. Lynx Edicions, 2014, ISBN 978-84-96553-94-1
- Josep del Hoyo et al.: Handbook of the Birds of the World - Volume 1, Ostrich to Ducks . Lynx Edicions, 1992, ISBN 84-87334-10-5
- Malcolm & Carol Ogilvie: Flamingos. Alan Sutton, 1986, ISBN 0-86299-266-4
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) rødflamingo – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) rødflamingo i Encyclopedia of Life
- (en) rødflamingo i Global Biodiversity Information Facility
- (no) rødflamingo hos Artsdatabanken
- (sv) rødflamingo hos Dyntaxa
- (en) rødflamingo hos Fauna Europaea
- (en) rødflamingo hos Fossilworks
- (en) rødflamingo hos ITIS
- (en) rødflamingo hos NCBI
- (en) Kategori:Phoenicopterus ruber – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Phoenicopterus ruber – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
