Reinskloster len

Reinskloster len var et norsk len som eksisterte fra reformasjonen i Norge til 1660, da lensvesenet ble opphevet.

Lenet var basert på eiendommene til Reins kloster som ble gjort om til krongods. I 1551 ble også Tautra klostergods tillagt Reinskloster. Dessuten ble Vig gods tillagt i 1560-årene. Lenets eiendommer besto i 1661 av 639 gårdsbruk med en samlet skyld av 515 spann, pluss 36 eiendommer av 26 spann som var bortpantet siden 1628. I Rissa og Skaun utgjorde lenet halvparten av samlet jord; i Osen, Roan, Buvika og Lensvik en tredel; i Stadsbygd, Børsa, Frosta, Åsen og Frol en femdel. Eiendommenen utenfor Trøndelag var ubetydelige.

I 1660 kjøpte finansfyrsten Selius Marselis godset av kongen for 30 000 riksdaler.

Lensherrer

• 1541−1553 Inger Ottesdatter, var også forlenet med Romsdal
• 1553−1560 Axel Gyntersberg
• 1560−1575 Mogens Pedersen (Galt)
• 1575−1577 Jørgen Munck
• 1577−1578 Jacob Huitfeldt var også lensherre i Trondhjems len
• 1578−1581 Johan Venstermann
• 1581−1582 Jacob Huitfeldt
• 1582−1587 Johan Venstermann
• 1587−1590 Henrik Brockenhuus
• 1590−1611 Henning Gjøe
• 1611−1615 Jens Bjelke
• 1615−1628 Lenet var underlagt lensherren til Trondhjem
• 1628−1640 Sten Willumsen Rosenvinge
• 1640−1645 Iver Prip
• 1645−1646 Melkior Oldeland
• 1646−1648 Ove Bjelke, var også forlenet med Bakkekloster
• 1648−1660 Jacob Ulfeldt