Hopp til innhold

Rolv Wesenlund

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Rolv Wesenlund
Wesenlund i 1967
Født17. sep. 1936[1]Rediger på Wikidata
Horten (Vestfold)
Død18. aug. 2013[2][1]Rediger på Wikidata (76 år)
Bydel Ullern (Norge)
BeskjeftigelseKomiker, plateprodusent, manusforfatter, sakprosaforfatter, musiker, teaterskuespiller, fjernsynsskuespiller, filmskuespiller, programsekretær, TV-programleder Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
Medlem avWesensteen
Geilokameratene
Utmerkelser
8 oppføringer
Musikalsk karriere
InstrumentKlarinett, vokal
IMDbIMDb

Rolv Helge Wesenlund (1936–2013) var en norsk komiker, plateprodusent, sanger, jazzmusiker og skuespiller. Han spilte tittelrollen i musikalen og filmene om Bør Børson og figuren Marve Fleksnes i TV-serien Fleksnes (1972–2002).

Karikaturtegning av Rolv Helge Wesenlund med hatt og stokk.

Liv og familie

[rediger | rediger kilde]

Rolv Helge Wesenlund ble født 17. september 1936 i Horten. Foreldrene var Helge L. Wesenlund og Mary Olaussen.[3] Han var siden 1980 gift med Ruth Wærdahl (1943–2023). De fikk ingen barn sammen, men Wesenlund hadde tre barn fra før,[4] en av dem skuespilleren Mette Wesenlund. Wesenlund var frimurer.[5] Wesenlund bodde på Frogner terrasse i Oslo, og de siste årene var han mye i Cannes i Frankrike.[6][7]

Rolv Wesenlund døde 18. august 2013 i Oslo etter at han vært ute av offentligheten noen år.[3][8] Han ble bisatt på statens bekostning den 29. august 2013.[9]

I sin ungdom var han jazzmusiker (klarinett) og vant NM i jazz to ganger[10][11]. Han ble engasjert som jazzjournalist for NRK med eget jazzmagasin, og var jazzspaltist i Dagbladet. Wesenlund ble kjent på TV allerede i 1960-årene med serien Og takk for det fra 1969. Der spilte han sketsjer sammen med Harald Heide-Steen jr. (duoen Wesensteen), Gunnar Haugan, Kirsti Sparboe og Kari Simonsen. I serien presenterte de sketsjene Supperådet, Hos tannlegen og Doble Fustasjeopphengsforkoplinger, som har blitt klassikere i norsk fjernsynshistorie. Serien ble utgitt som en bestselgende plate, og det ble også laget en svensk versjon som ble like populær som den norske. Wesenlund opptrådte også i den svenske underholdningsserien Publikfriarna (1968–1970) og i det svenske lystspillet Skärgårdsflirt i 1972.

Fra 1964 var han revyforfatter og skuespiller med lengre engasjementer ved blant annet Chat Noir, ABC-Teatret, Oslo Nye Teater og Det Norske Teater. Med bakgrunn som skribent i flere aviser og som frilans-jazzmedarbeider i NRK, ble han i slutten av 1950-årene innspillingssjef hos Philips og hos Arne Bendiksen AS 19641965. Som innspillingssjef hos Philips var Wesenlund blant annet ansvarlig for den korte, tidlige satsingen i Bergen i 1960-årene, Bergen Beat. Dette var et forsøk på å lansere norske grupper innen sjangeren man den gang kalte «piggtrådmusikk». Han skrev også sangtekster, blant annet Twist it (1962).

Fra 1966 var Wesenlund i en tid programsekretær i NRK. Sammen med andre unge, fremadstormende menn med stor entusiasme for det nye fjernsynsmediet (som Harald Heide-Steen jr, Harald Tusberg, Bengt Calmeyer og den svenske regissøren Bo Hermansson) etablerte han en opprørsk og, med datidens øyne, ganske bøllete type underholdning. I TV laget de Kunden har alltid rett, en parodi på samtidige TV-programmer, og i radioen de legendariske Telefonrøret og Hørerøret, som gjorde suksess på plate. På restaurant Cecil i Oslo hadde de i 1965 den nyskapende revyen Lysthuset, nå med Elsa Lystad og Karin Krog med på laget. Wesenlund var speaker i den snodige radioserien Radio Skagerak, som ble en populær LP på Triola. Hans mest markante tidlige kreasjon var Feriebiskop Fjertnes, med platen Feriebiskop Fjertnes slår til igjen som ble en bestselger i 1968.

Fra Lysthuset Revyteater. Wesenlund (til venstre) sammen med Harald Heide-Steen jr., Trulte Heide Steen, Svein Byhring og Elsa Lystad.

Wesenlund hadde en rekke hovedroller i ulike teateroppsetninger, som i Charlies TanteDet norske teatret i 1994. Den var så populær at den ble flyttet til Chateau Neuf, oversatt til riksmål og filmatisert for TV. Han var Leopold i Sommer i Tyrol i Oslo, Århus og København, og i 1987 var han homofil dragartist i Jerry Hermans La Cage aux Folles på Chateau Neuf.

Innen film hadde han hovedroller i kjente klassikere som Norske byggeklosser, Den siste Fleksnes, Bør Børson jr. og Mannen som ikke kunne le.

Rolv Wesenlund hadde også sitt eget talkshow: Wesenstund, som gikk på TVNorge fra 1994 til 2000. I seinere år var Wesenlund en av frontfigurene for Seniorsaken.

I forbindelse med hans 60-årsdag i 1996 sendte NRK1 portrettprogrammet Rolv, som ble sett av over en million mennesker.[12]

Rolv Wesenlunds siste opptreden var i adventskalenderen Den unge Fleksnes, som ble sendt på TVNorge julen 2010. Her spilte han Marve Fleksnes i drømmesekvenser mot den unge Fleksnes (spilt av Reidar Fredrik Frydenlund).

En posthum biografi skrevet av Per Haddal avslørte at Wesenlund slet med sceneskrekk og sosial angst gjennom karrieren.[13]

Priser og utmerkelser (utvalg)

[rediger | rediger kilde]

Filmografi

[rediger | rediger kilde]

Roller i filmer og TV-serier

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]
  • Leif Sonells 1. lesebok (1967) (med Bengt Calmeyer og Harald Heide Steen jr.)
  • Ja, nå skriver også jeg BOK (1968)
  • Livet er ikke bare en lek, Det er også en dans på roser (1982)
  • Du verden : fortellinger bakvaskelser stiler og skrivelser 1983–1985 (1985) ISBN 9788254500743
  • Den bakvendte skikk og bruk boken (1986) (Hovedforfatter Johan Helmertz)

Diskografi

[rediger | rediger kilde]
  • Telefonrør – 2 god jul – spill selv (1967)
  • Telefonrør No 1 "Dimme"-festen/Garderobeskapet (1967)
  • Telefonrør No 3: Hvilket nummer ringer de...? (1968)
  • Dus-rør (1968)
  • Telefonrør No 4 (1968)
  • Ti gledet seg – en rusla hjem/Funksjonærens jul (1968)
  • Erotikk og musikk (1968) med Rolf Just Nilsen
  • En blå blå nellik/Hengende haver (1969) med Wenche Myhre
  • God tul (1971)
  • Börs song/Æ kjinne ein kar (1972)
  • Kjøttkakpolkan/Fårikålvise (1973)
  • Sommer over kjølen (1992)
  • Hos tannlegen (Volvo Sonet) (1995) med Harald Heide-Steen jr.

Andre plateutgivelser

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Rolv_Wesenlund[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ VG, www.vg.no, oppført som Vennene i sorg over Rolv Wesenlunds død[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Larsen, Svend Erik Løken (27. januar 2023). «Rolv Wesenlund». Norsk biografisk leksikon (på norsk). Besøkt 14. oktober 2023. 
  4. ^ «Ruth Wesenlund er død». VG. 15. november 2023. Besøkt 15. november 2023. 
  5. ^ «Frimurer Rolv Helge Wesenlund», Nettavisen udatert
  6. ^ «Rolv Wesenlund er død». Kjendis. Besøkt 7. november 2016. 
  7. ^ «På gamle tomter». www.gjengangeren.no. 24. april 2010. Besøkt 7. november 2016. 
  8. ^ Hirsti, Kristine (18. august 2013). «Rolv Wesenlund er død». NRK. Besøkt 14. oktober 2023. 
  9. ^ «I dag bisettes Rolv Wesenlund». Aftenposten. Besøkt 7. november 2016. 
  10. ^ Wiese, Andreas (18. august 2013). ««Nå er det slutt. Dett var dett. Og takk for alt.»». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 13. oktober 2023. 
  11. ^ Hansen, Magne (27. november 2022). «Fleksnes – taperen som vant folks hjerter». NRK. Besøkt 13. oktober 2023. 
  12. ^ «Wesenlund vant (i to kanaler)» Arkivert 3. desember 2013 hos Wayback Machine., Dagbladet 17. september 1996
  13. ^ «Rolv Wesenlund slet med sosial angst og sceneskrekk». VG. Besøkt 7. november 2016. 
  14. ^ Øystå, Øystein (2001). Brygg, brus og bruduljer : bryggeri- og mineralvannbransjen i Norge 100 år. Bryggeri- og mineralvannforeningen. s. 48-49. ISBN 8299604605. 
  15. ^ Ringheim, Thea Steen Trude (18. august 2013). «Rolv Wesenlund er død». Dagbladet.no (på norsk). Besøkt 25. januar 2019. 
  16. ^ «Mastodonten.no: Matrikkel over tildelte utmerkelser». Arkivert fra originalen 14. juni 2021. Besøkt 19. september 2021. 
  17. ^ Anders Grønneberg (8. desember 2011). «Wenche Foss' siste vilje». Dagbladet.no (på norsk). Besøkt 25. januar 2019. [død lenke]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]