Roy Hattersley
Språkvask: Teksten i denne artikkelen kan ha behov for språkvask for å oppnå en høyere standard. Om du leser gjennom og korrigerer der nødvendig, kan du gjerne deretter fjerne denne malen. |
Roy Hattersley | |||
---|---|---|---|
Født | 28. des. 1932[1][2][3][4] (91 år) Sheffield[5] | ||
Beskjeftigelse | Politiker, journalist, skribent | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | University of Hull Outwood Academy City | ||
Ektefelle | Edith Mary Loughran (1956–)[6] Maggie Pearlstine (2013–)[6] | ||
Far | Frederick Roy Hattersley[7] | ||
Mor | Enid Hattersley[7] | ||
Parti | Labour Party | ||
Nasjonalitet | Storbritannia[8] | ||
Medlem av | Royal Society of Literature | ||
Utmerkelser | Fellow of the Royal Society of Literature | ||
Roy Sydney George Hattersley, baron Hattersley, (født 28. desember 1932 i Sheffield i South Yorkshire i England) er en britisk politiker. Han var nestleder i det britiske arbeiderpartiet fra 1983 til 1992, mens Neil Kinnock var leder.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Roy Hattersleys mor, Enid (født Brackenbury), var byråd og ble senere Lord Mayor i Sheffield (1981). Hans far, Frederick Hattersley, var en tidligere katolsk prest som hadde tatt avstand fra kirken og forlatt prestekallet for å gifte seg. Han døde som ateist.[trenger referanse]
Politisk karriere
[rediger | rediger kilde]Hattersley studerte økonomi ved universitetet i Hull, der han også var aktiv i studentpolitikken. Etter å ha fullført studiet var han engasjert i lokalpolitikken, men forsøkte samtidig å komme inn i underhuset. Etter et mislykket forsøk i 1959, der han tapte for den konservative kandidaten, lyktes han å bli innvalgt i 1964. Han ble raskt assosiert med Roy Jenkins og Tony Crosland på partiets høyrefløy.[trenger referanse]
I 1968 ble han statssekretær i arbeidsdepartementet under arbeidsminister Barbara Castle. Året etter ble han flyttet over til samme posisjon i forsvarsdepartementet, under Denis Healey, en jobb han beholdt til valgnederlaget året etter. I opposisjon ble Healey skyggeutenriksminister og Hattersley skyggestatssekretær under Healey. Hattersley ble derfor sterkt engasjert i sammenheng med Storbritannias inntreden i Det europeiske fellesskap og var en av 96 opprørere som stemte sammen med de konservative for at Storbritannia skulle bli medlem, på et tidspunkt da det britiske arbeiderpartiet var mot medlemskap.
Etter at Harold Wilson trakk seg som statsminister og partileder i 1976, stemte Hattersley for James Callaghan som stilte som kandidat om å bli Wilsons etterfølger mot den mer venstreorienterte Michael Foot. Han ble deretter statsråd i den nye Callaghan-regjeringen, en posisjon han hadde til valgnederlaget i 1979. Året etter, i 1980, trakk Callaghan seg som partileder. Hattersleys tidligere sjef, Denis Healey stilte som kandidat som ny partileder mot Michael Foot, men tapte. På dette tidspunktet hadde venstresida i partiet styrket seg kraftig. Healey vant så vidt valget om å bli nestleder og ble allerede året etter på nytt utfordret fra samme mann, Tony Benn, etter at reglene for valg av ledelse hadde blitt endret. Healey vant valget med liten margin. Styrkingen av venstresida bidro til at deler av partiets høyrefløy forlot Labour og dannet et nytt sosialdemokratisk parti. Selv om Hattersley selv tilhørte Labours høyrefløy, så hadde han liten sans for dette og fortsatte sin karriere i partiet.
Etter det katastrofale valgnederlaget i 1983, trakk Michael Foot seg som partileder og Hattersley stilte til valg som hans etterfølger, men ble slått kraftig av den mer venstreorienterte Neil Kinnock, Hattersley, som ble nummer to, ble valgt til partiets nye nestleder. Valgnederlaget i 1987 var ventet, mens nederlaget i 1992 kom mer overraskende på partiet.[trenger referanse] Både Kinnock og Hattersley trakk seg fra partiets ledelse, og Hattersley støttet John Smith som ny partileder. Året etter annonserte Hattersley at han ville trekke seg fra politikken ved neste parlamentsvalg og han ble senere adlet som «life peer», som baron Hattersley av Sparkbrook i grevskapet West Midlands.
Som politisk pensjonist har han skrevet en rekke bøker. Blant annet har han skrevet en bok om ekteparet Catherine og William Booth, som grunnla Frelsesarmeen.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000013924, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage, The Peerage person ID p19138.htm#i191378, oppført som Roy Sydney George Hattersley, Baron Hattersley[Hentet fra Wikidata]
- ^ Discogs, Discogs artist-ID 4259812, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ UK Parliament ID CBMA1d1v[Hentet fra Wikidata]
- ^ Freebase-data fra Google[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Peerage person ID p19138.htm#i191378, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ Companies House, person-ID på Companies House GaW6zDljbC9eIY8jGxAa7QGOpM0, besøkt 13. april 2022[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Roy Hattersley – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Roy Hattersley på Discogs
- (en) Roy Hattersley hos Hansards parlamentsdebatter
- (en) Roy Hattersley hos The Peerage