Schou
Schou er en dansk-norsk slekt som er kjent for sin industrivirksomhet i Norge. Christian Julius Schou var eier av Schous Bryggeri, som var i familiens eie fra 1821 til 1898 og som eksisterte til det ble fusjonert med Frydenlunds bryggeri i 1981. Sønnen Halvor Schou ble en foregangsmann i norsk industri og etablerte Hjula Væverier, som ble Norges største industrivirksomhet. Halvor Schou overtok også Schous Bryggeri med rundt tusen ansatte i 1874. Halvor kjøpte Sinsen gård i 1855 og i 1860-årene også Løkenes gård i Asker, hvor han fikk bygget sommervillaen Esviken, tegnet av Wilhelm von Hanno. Halvors datter Birgitte Halvordine Schou var gift med industrimannen Einar Westye Egeberg, og deres datter Hermine (1881–1974) var gift med hoffsjef Peder Anker Wedel-Jarlsberg.
Oversikt
[rediger | rediger kilde]Slekten stammer opprinnelig fra Bornholm, hvor dens eldste kjente mann Anders Pedersen (død 1690) eide en gård i Rø sogn. Hans enke Anne Hansdatter ble gift med byfogden i Rønne, Hans Olufsen Schou (død 1703), og hennes sønn fra første ekteskap Peder Andersen (død 1717) tok stefarens navn. Sønnen Hans Jørgen Pedersen Schou (1699–1776) var far til overtollbetjent i Christiania Didrik Hansen Schou (1744–1795), gift med Anna Ludovica Witrog (død 1839). De hadde tre sønner, som hadde en rekke etterkommere:
- Hans Jørgen Schou (1789–1898), losoldermann, gift med Martha Maria Lintrup (1804–1872), datter av amtsfysikus Christian Lintrup og Johanne Margrethe Hoelfeldt (2. ekteskap)
- Christian Didrik Schou (f. 1835), oberst, gift med Emma Hammer
- Ludovica Schou (f. 1841)
- Karl Eugene Schou (f. 1844), fabrikkbestyrer ved Hjula Væverier, gift med Henriette Jensen
- Birgitte Halvordine Schou (f. 1848), gift med grosserer, fabrikkeier og direktør i Den norske Creditbank Ole Paus (1846–1931)
- Christian Julius Schou (1792–1874), grosserer og eier av Schous bryggeri, gift med Birgitte Halvordine Ramm
- Halvor Schou (f. 1823), fabrikkeier, grunnlegger av Hjula Væverier, eier av Schous bryggeri, fikk bygget Esviken, gift med Anna Cecilie Crowe
- Christian Julius Schou (1854–1909), fabrikkeier, gift med Anna Hermine Kiær (1856–1880) og annen gang med Fredrikke Ella Pihl (f. 1856)
- Christian Julus Schou (f. 1888), fabrikkeier, sjef for firmaet Halvor Schou og Hjula Væverier
- Birgitte Halvordine Schou (f. 1857), gift med godseier og grosserer Einar Westye Egeberg, overtok Esviken
- Hermine Egeberg (1881–1974), gift med lensgreve og hoffsjef Peder Anker Wedel-Jarlsberg, overtok Esviken
- Herman Wedel-Jarlsberg, overtok Jarlsberg hovedgård
- Hedevig Wedel-Jarlsberg (1913–96), gift med stålgrosserer Per Paus (barnebarn av ovennevnte Birgitte Halvordine Schou f. 1848), overtok Esviken
- Hermine Egeberg (1881–1974), gift med lensgreve og hoffsjef Peder Anker Wedel-Jarlsberg, overtok Esviken
- John Crowe Schou (1858–1887), fabrikkeier, gift med Thina Heuch
- Halvor John Schou (f. 1886), fabrikkeier, sjef for firmaet Halvor Schou og Hjula Væverier
- Marie Magdalene Schou (f. 1859), overhoffmesterinne hos Dronningen, gift med hoffsjef Fredrik Frantz Wilhelm Michael (Fritz) Rustad (f. 1852)
- Olaf Fredrik Schou (1861–1925), kunstsamler og mesén, ugift
- Christian Julius Schou (1854–1909), fabrikkeier, gift med Anna Hermine Kiær (1856–1880) og annen gang med Fredrikke Ella Pihl (f. 1856)
- Hanna Christine Schow (1825-67), gift i 1847 med Oluf Nicolai Roll (1818-1906), industrigründer og havnedirektør.
- Halvor Schou (f. 1823), fabrikkeier, grunnlegger av Hjula Væverier, eier av Schous bryggeri, fikk bygget Esviken, gift med Anna Cecilie Crowe
- Johan Fredrik Schou (1794–1867), tollkasserer, gift med Louise Ambrosia Lintrup (1800–1872), datter av amtsfysikus Christian Lintrup og Juliane Hoelfeldt (1. ekteskap)
- Johanne Didrikke Schou (f. 1828), gift med overrettssakfører Ove Ramm (1827–1890)
- Martin Rasmus With Schou (f. 1833), veterinærmajor og sjef for Veterinærkorpset
Slektsvåpen
[rediger | rediger kilde]Slektens våpenskjold er kjent fra første del av 1800-tallet og kan heraldisk beskrives (blasoneres) slik: I sølv skjold tre grønne løvtrær. På hjelmen er hjelmtegnet en harniskkledt arm med et sverd. Også ført med andre figurer utenfor skjoldet.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Haagen Krog Steffens: Norske Slægter 1912, Gyldendalske Boghandel, Kristiania 1911
- Hans Cappelen: Norske slektsvåpen, Oslo 1969 (2. opplag 1976)
- Herman L. Løvenskiold: Heraldisk nøkkel, Oslo 1978