Sentralvulkan
Sentralvulkan er en vulkan hvor magmaen strømmer gjennom et rør slik at det dannes en enkeltstående vulkankjegle.
Sentralvulkaner utvikler seg over hundretusen års aktivitet over aktive magmakamre. Sentravulkaner kan dermed ha en stor vulkankjegle, som eksempelvis Hekla, eller bare være små forhøyninger, som Reykjanes-systemet.
Sentralvulkaner kan danne kalderaer dersom overflatenære magmakamre kollapser.
Vulkaner opptrer ofte i systemer forbundet med underjordiske magmarør, og særlig på Island brukes begrepet «sentralvulkan» om vulkanene med de største magmakamrene.[1]
Tilhørigheten til et bestemt vulkansystem fastslås vanligvis ved hjelp av vulkansteinens kjemiske sammensetning, da hvert system har sitt eget «fingeravtrykk».
Se også
[rediger | rediger kilde]- Spaltevulkaner er motsatsen til sentralvulkaner. I disse tilføres magma via sprekker i jordskorpa.
- Skjoldvulkan
- Stratovulkan
Litteratur
[rediger | rediger kilde]Þorleifur Einarsson: Geology of Iceland. Rocks and landscape. Reykjavík, Mál og Menning, 2005
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Þorleifur Einarsson, s. 63
-
Sentralvulkanen Askja med kaldera
Kilder
[rediger | rediger kilde]- (no) «Sentralvulkan» i Store norske leksikon