Sigurd Halling
| Sigurd Halling | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 20. juli 1866 Lom | ||
| Død | 25. juli 1938 (72 år) | ||
| Beskjeftigelse | Lærer, lærer, teolog | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Far | Honoratus Halling | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Sigurd Halling (født 20. juli 1866 i Lom, død 25. juli 1938 i Oslo) var en norsk skolemann, grunnlegger av Hallings skole på Frogner i Oslo der blant andre Olav V gikk.[1]
Sigurd Halling var sønn av daværende sogneprest i Lom Honoratus Halling (1819–86) og Marie Henrikke Bomhoff (1837–1907). Fra 1847 var faren kapellan ved Gamle Aker kirke, hvor han ble kjent med arbeiderklassens vanskelige kår i fabrikkstrøkene langs Akerselva. Han forfektet en arbeidersak på kristen-konservativt grunnlag og grunnla i 1850 Samfundet paa Enerhougen som et mottrekk mot Marcus Thranes sosialistiske arbeiderforeninger. Marie Halling var søster til sentralbanksjef Karl Gether Bomhoff (1842–1925), hvis datter Haldis Bomhoff (1885–1963), se Eckhoff) var Kong Olav Vs første lærerinne og også tilsatt på Halling skole. I 1896 giftet Sigurd Halling seg med Lagertha Grøntvedt (1865–1937), datter av Lars Grøntvedt (1827–81) og Anna Marie Ottilie Mellbye (1839–1923). Sigurd var bror til Marie Halling (1877–1965), som var mor til veversken Else Halling (1899–1987).
Etter examen artium fra Otto Anderssens privatskole i 1886 studerte Sigurd Halling teologi ved Det Kongelige Frederiks Universitet, hvor han ble cand.theol. i 1892. Allerede i studietiden var han lærer ved Nordstrand skole frem til 1898, deretter lærer ved Otto Anderssens skole, fra 1903 medeier. Imens fortsatte han studiene og tok i 1903 språklig-historisk embetseksamen,[2] og han gjennomførte fire studieopphold i Tyskland for videreutdannelse i pedagogikk. Anderssens skole i Uranienborgveien 7 brant i 1909, og Otto Anderssen ble da professor ved Pedagogisk seminar. Sigurd Halling ble eneeier og slo skolen sammen med Conradi pikeskole, som han i 1907 hadde overtatt under navnet Hallings pikeskole. Fra 1909 kunne han drive Hallings skole for den høiere utdannelse av både piger og gutter. Blant andre var Per Aabel elev her.
Det var her den fremtidige kong Olav V begynte i 1913 med Sigurd Halling som privatlærer. Da han tok examen artium i 1921, ble Halling utnevnt til ridder av St. Olavs Orden av 1. klasse. Han redigerte i 1929 en bok om kronprinsen som skulle gifte seg, og han bidro selv med flere dikt om kongefamilien.
Det kan ikke være tvil om at skolebestyrer Sigurd Halling var en heller overklassebevisst og autoritetstro skolemann. Erik Anker, kong Olavs nære venn, som selv gikk på Halling skole, karakteriserte skolen som «litt av en snobbeskole, noe Halling selv ikke hadde det ringeste imot
Halling skole opphørte som gymnasium i 1928, men fortsatte som forskole og middelskole til 1936. Da gikk Halling av som bestyrer, og skolen ble overtatt av Oslo kommune og drevet videre som kommunal høyere skole til 1941.
Halling drev flere utdanninger for kvinner, Akademi for kvinner (1895–1925), Sproglig-historisk lærerinneseminar (1903–13), Sprogskole for damer (1929) og Sekretær- og journalistskole for damer (1933).[4][2]
Utgivelser
[rediger | rediger kilde]- Sigurd Halling, red. (1929). Olav, Norges kronprins. Festskrift i anledning H.K.H. kronprins Olavs bryllup Oslo 21. mars 1929. Helge Erichsens forlag.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «(no) Sigurd Halling» i Norsk biografisk leksikon.
- ^ a b Norges filologer og realister. 1933. s. 177.
- ^ Jo Benkow (1991). Olav, menneske og monark. Gyldendal.
- ^ Studentene fra 1886 : trykt som manuskript ved 50-årsjubileet 1936. s. 60.