Hopp til innhold

Sitronmelisse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sitronmelisse

Sitronmelisse (latin: Melissa officinalis) er en plante i leppeblomstfamilien, og er en typisk middelhavsplante med en syrlig duft. Den finnes i mange hager, hvor den også har en tiltrekkende virkning på bier – på gresk betyr melissa «honningbie». Den har en mild smak av sitron.

Planten blir opp til 60 cm høy og blomstrer fra juni til september med små, hvitaktige blomster.[1]

Sitronmelisse har blitt brukt som naturmedisin i århundrer. Medisinsk bruk av planten strekker seg over 2000 år bakover i tid, til antikkens Hellas, der den blant annet ble brukt for å kle sår, lege hudutslett, lindre insektbitt, dempe smerter ved graviditet og lindre leddplager.[2] Spesielt utbredt er bruk av sitronmelisse som beroligende middel, enten i form av te eller som ferdig produkt i kombinasjon med andre beroligende planter.

Planten har siden blitt brukt som botemiddel for blant annet bronkiale betennelser, øreverk, feber, tarmgass, hodepine, høyt blodtrykk, influensa, hjertebank, tannverk og kvalme.[3]

I matlaging

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Sitronmelisse (Urtekildens planteleksikon)». Besøkt 28.05.2015. 
  2. ^ «SITRONMELISSE - Melissa officinalis». rolv.no. Besøkt 26. april 2017. 
  3. ^ «Sitronmelisse - Faktaside - Vitamail». Arkivert fra originalen 28. mai 2015. Besøkt 28.05.2015.