Slaget ved Hvalerøyene
 | Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
| Slaget ved Hvalerøyene | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Konflikt: Napoleonskrigene | |||||||
| |||||||
| Stridende parter | |||||||
 Danmark-Norge |  Sverige | ||||||
| Kommandanter og ledere | |||||||
| Sekundærløytnant Jakob Lund | Ukjent | ||||||
| Styrker | |||||||
| seks kanonsjalupper | 30 kanonbåter, formodentlig kanonjoller og kanonsjalupper | ||||||
| Tap | |||||||
| Ingen | Uklart, en kanonbåt hadde 20 døde og sårede | ||||||
Slaget ved Hvalerøyene var en av historiens siste sjøstrider mellom nordmenn og svensker. Etter det norske nederlaget i slaget ved Strömstad den 28. april 1808 ble svenskene mer dristige i deres rekognoseringstokt langs kysten av Båhuslen og Østfold.
En samlet svensk flåtestyrke på 30 kanonbåter med rundt 1000 mann om bord oppdaget en mindre norsk flotilje på seks kanonbåter i Grævlingesund, sørøst for Hvalerøyene. Disse trakk seg straks tilbake til et trangt innløp i sundet. Svenskene forsøkte å angripe, men deres overmakt kom ikke til rette i det trange farvannet mellom skjærene. Sekundærløytnant Jakob Lund holdt stand og fikk slått tilbake svenskene uten egne tap.
De svenske tapene er ikke kjent, men en av de svenske kanonbåtene ble totalødelagt med det resultat at 20 mennesker drept og såret under kampene.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Barfod, Halfdan: Vor Flaade i Fortid og Nutid, bind 1, Frederica