Slaget ved Marengo
Slaget ved Marengo | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Konflikt: Revolusjonskrigene – den andre koalisjonen | |||||||
Louis-François Lejeune: Slaget ved Marengo | |||||||
| |||||||
Stridende parter | |||||||
Den første franske republikk | Habsburgmonarkiet | ||||||
Kommandanter og ledere | |||||||
Napoléon Bonaparte, Louis Desaix, François Kellermann | Michael von Melas, Peter Ott | ||||||
Styrker | |||||||
28 000, 24 kanoner[1] | 30 000, 100 kanoner[1] | ||||||
Tap | |||||||
1 100 drept, 3 600 såret, 900 savnet eller tatt til fange[2] Totalt: 5 600 | 1 000 drept, 5 500 såret, 2 900 tatt til fange, 15 kanoner som ble erobret[2] Totalt: 9 400 |
Den andre koalisjonskrigen |
---|
Ostrach – 1. Stockach – Verona – Magnano – Cassano – Winterthur – 1st Zurich – Trebbia – Mantua – Novi – Bergen – 2. Zurich – Castricum – Wiesloch – Genova – Hohentwiel – 2nd Stockach – Messkirch – Biberach – Fort Bard – Montebello – Marengo – Höchstädt – Neuburg – Ampfing – Hohenlinden – Mincio – København – Algeciras (1. • 2.) – Porto Ferrajo |
Slaget ved Marengo fant sted 14. juni 1800 på Marengosletta utenfor Alessandria i det nåværende Piemonte i Italia. Det stod mellom en østerriksk styrke på 30 000 mann og en fransk styrke under Napoléon Bonaparte på 28 000 mann. Slaget endte med seier for Bonaparte og åpnet veien til Milano. Østerrike ble etter nederlaget tvunget til å oppgi sitt herredømme over store deler av Italia. Seieren sikret også Napoléons politiske posisjon i Paris som førstekonsul av Frankrike i kjølvannet av hans statskupp året før.[3]
Kulturelt ettermæle
[rediger | rediger kilde]Handlingen i Giacomo Puccinis opera Tosca er lagt til Roma tre dager etter slaget ved Marengo, dvs. den tiden det tok innen nyheten om Napoléons seier nådde Roma. Konflikten mellom papistene (tilhengere av det pavelige primatet) og republikanere er en viktig del av handlingsgangen. Tosca hadde premiere i Teatro Costanzi i Roma 14. januar 1900.
En annen kulturell referanse til slaget er «Kylling Marengo», som har fått navn etter slaget. Ifølge historien skal noen lokale høns vært eneste egnede matkilde tilgjengelig for Napoleon for å feire den overraskende seieren. Disse skal ha blitt tilberedt på brystplaten til en kyrassér siden det franske feltkjøkkenet hadde gått tapt i slaget. En alternativ forklaring er at en restaurant døpte en matrett til ære for Napoléons seier i slaget.
Referanser
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Benoît, Jérémie (2000): Marengo: Une victoire politique. Réunion des Musées Nationaux. ISBN 2711840107