Hopp til innhold

Sonny Stitt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sonny Stitt
FødtEdward Stitt
2. feb. 1924[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Boston[5][6]
Død22. juli 1982[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (58 år)
Washington D.C.[7][8]
BeskjeftigelseSaksofonist, jazzmusiker, plateartist Rediger på Wikidata
NasjonalitetUSA
GravlagtFort Lincoln Cemetery[8]
Musikalsk karriere
PseudonymSonny
SjangerJazz
InstrumentSaksofon
Aktive år1943–
PlateselskapPrestige, Atlantic Records, Cobblestone, Flying Dutchman Records
Nettstedhttp://www.vervemusicgroup.com/artist.aspx?ob=per&src=prd&aid=2810
IMDbIMDb
Sonny Stitt på Commons

Edward «Sonny» Stitt (født 2. februar 1924 i Boston, død 22. juli 1982 i Washington)[9] var en amerikansk jazzmusiker (saksofon), kjent som en av bebop-stilens ledende, med et hundretall utgivelser.

Etter oppvekst i Michigan spilte han i New York under Stan Getz og Dizzy Gillespie (platedebut, 1945), Tiny Bradshaw og Billy Eckstine (1943–47).

Han ga ut Sonny Stitt With Bud Powell and J. J. Johnson (1949) og Sonny Stitt sits in with the Oscar Peterson Trio (1957). Med Sonny Rollins og Dizzy Gillespie utkom Sonny side up (1957). Det langvarige samarbeidet med sakskompis Eugene Ammons innbefattet besetninger i Chicago (1950–) og utgivelser som Boss tenors (1961) og Boss tenors in orbit (1963).[10] Utgivelsen Salt and pepper med Paul Gonsalves kan også nevnes.[11] Forøvrig spilte han på 1950-tallet med Eddie Davis, Thad Jones og en ung Chick Corea.

Hans utgivelse fra tidlig 1958 avstedkom uttalelsen[av hvem?] «Sonny Stitt drar avgårde med kaka blant modernistene. Hans fine altsax-spill i The nearness of you skal sent glemmes.»[12] Og, et par måneder senere, da Jazz at the Philharmonic gjestet Nordstrandhallen var Stitt i besetningen, og samme[hvilken?] anmelder bemerket at «… Sonny Stitt, denne store etterkommeren av Charlie Parker holdt seg mest til tenorsaksen denne gang, men jazzen ble ikke dårligere av det. Hyggelig å høre en av de unge som ikke følger i Lester Youngs fotspor.»[13]

Så ble Stitt med i Miles Davis' band som utga Live at Stockholm (1960), der Knut Borge observerte at Stitts rolle var noe anonym i forhold til John Coltrane som han hadde avløst, men at Miles Davis utnyttet dette og derfor «stiger [Miles] fram fra den skyggen Coltrane hadde hensatt ham i».[14]

Suksessen tok av fem år etter da han ved Moldejazz 1963 hadde timeslange dueller med Dexter Gordon, og: «I anledning av jazzfestspillene i Molde – som ble avsluttet søndag etter fire vellykkede dager – er det gitt ut en rekke Sonni Stitt-plater her i landet. Det er EP-platene «The hard hard swing», «Sonny Stitt plays Jimmy Giuffre arrangementa» og «For musicians only» og LP-platen «At Newport» (med Oscar Peterson, Roy Eldridge, Sonny Stitt og Jo Jones) og «Saxophone Supremacy» med Sonny Stitt og hans kvartett.»[15]

Stitt ga ut det Grammy-nominerte[16] Tune up! (1972).

Han var tidlig bruker av elektrisk saksofon (variton), spilte i Giants of Jazz (1971–72) og ved Kongsberg Jazzfestival. Under Moldejazz 1981 spilte han med Red Holloway, også en saksofonist, ett lite år før hans tidlige bortgang (hjerteinfarkt).

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id stitt-sonny, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 6720715, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Biographical Dictionary of Afro-American and African Musicians[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b Find a Grave, besøkt 18. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Sonny Stitt Page fra soulwalking.co.uk
  10. ^ The Hard Bop homepage.
  11. ^ Sonny Stitt Arkivert 11. mars 2007 hos Wayback Machine. - Verve Records.
  12. ^ MUNK (1.4.1958). «Billy Hollyday på sitt beste». VG. 
  13. ^ MUNK (23.5.1958). «Nordstrandhallen i går kveld: Store jazzstjerner i ypperlig spillehumør». VG. 
  14. ^ Knut Borge (9.4.1987). «Miles-triumf». VG. 
  15. ^ «Molde-Stitt på plater». VG. 7.8.1963. 
  16. ^ «Jazzwords (Sonny Stitt Discography)». Arkivert fra originalen 24. oktober 2006. Besøkt 6. mars 2007. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Sonny_Stitt&oldid=23416240»