Spettefamilien
| Spettefamilien | |||
|---|---|---|---|
 Rødhodespett (Melanerpes erythrocephalus)
| |||
| Nomenklatur | |||
| Picidae Leach, 1820 | |||
| Populærnavn | |||
| spettefamilien, spetter, hakkespetter | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Fugler | ||
| Orden | Spettefugler | ||
| Infraorden | Picides | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | 237–254 | ||
| Habitat: | trelevende | ||
| Utbredelse: | tilnærmet kosmopolitisk, unntatt i Australia og på New Zealand, Papua Ny-Guinea, Madagaskar, Island, og øyene i Stillehavet | ||
| Inndelt i | |||
Spettefamilien eller spetter (Picidae) er en familie med små til ganske store trelevende spettefugler (Piciformes). Spettene er trelevende fugler Familien består av cirka 237–254 arter. Spettenes nærmeste slektninger er vokseterne (Indicatoridae), som regnes som ei søstergruppe. Åtte arter hekker i Norge; svartspett, grønnspett, gråspett, dvergspett, flaggspett, hvitryggspett, tretåspett og vendehals.
Biologi
[rediger | rediger kilde]Spetter måler omkring 7–60 cm og har rett, middels lagt nebb, lang tunge med pigget tupp, ei ofte farge- og mønsterrik fjærdrakt, som oftest med en ganske lang stjert. Nesten alle artene har korte ekstremiteter og føtter med fire tær (noen har kun tre tær), der to tær (2. og 3. tå) som peker framover og to tær (1. og 4. tå) som peker bakover. Dette arrangementet av tær kalles zygodactyly og er en evolusjonær adapsjon, som har åpenbare fordeler når mesteparten av livet tilbringes i trærne. Det gjør nemlig artene til ypperlige klatrere. Som andre spettefugler mangler også hakkespettene dun i alle stadier av livet, også når de er nyklekte. De lever hovedsakelig av frø (fra kongler) og insekter (som de hakker frem fra tørre trestammer og lignende).
Spettene er hullrugere og tilpasser redeplassen ved å hakke ut hulrom i tær. Som oftest hakkes det nytt hull hvert år. Når spettene har forlater reirene brukes reirhullene av mange andre arter, for eksempel stær, meiser og ugler. På denne måten skaper spetten nye områder for reirbygging. Hos spettene bidrar begge foreldrene med uthakking av reirhull, ruging av egg og mating av unger. Uthakkingen starter tidlig på våren, og eggene legges så fort hullet er ferdig. Ruging av egg varer i ca. 17-20 døgn og ungene forlater reiret når de er ca. 15-20 døgn gamle. Kun noen av spetteartene bruker sang til å lokke til seg partner og for å forsvare territoriet, mens alle benytter seg av tromming. Med tromming menes at spetten finner et tre eller grein som bærer lyd godt, på dette stedet hakker den slik at det dannes en rask og høy trommelyd. Trommingen kan høres på veldig lang avstand. Før trodde man at slik tromming varslet om regn og død.
Av ni hakkespetter som hekker i Europa, hekker sju i Norge; svartspett, grønnspett, gråspett, dvergspett, flaggspett, hvitryggspett og tretåspett. I tillegg hekker vendehals her. De to andre artene som hekker i Europa er mellomspett og syriaspett.
Inndeling
[rediger | rediger kilde]Inndelingen følger Taxonomy in Flux og er i henhold til Boyd (2017).[1] Boyd regner med 237 arter fordelt i tre underfamilier, sju tribus og 38 slekter. Det hersker imidlertid uenighet om denne inndelingen. HBW Alive regner med 254 arter i 33 slekter.[2] Andre autoriteter kan ha lignende forskjeller i inndelingen. Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008).[3] Beskrivelser i parentes er ikke offisielle navn. Alle arter har nødvendigvis ikke fått norsk navn.
- Piciformes, spettefugler, 467–484 arter
- Galbuli, (jakamarfugler), 57 arter
- Pici, (egentlige spettefugler), 410–427 arter
- Ramphastides, 157 arter
- Picides, 253–270 arter
- Indicatoridae, vokseterfamilien, 16 arter
- Picidae, spettefamilien, 237–254 arter
- Jynginae, vendehalser
- Jynx, 2 arter
- Picumninae, pikuletter
- Verreauxia, 1 art
- Sasia, 2 arter
- Vivia, 1 art
- Picumnus, 25 arter
- Picinae, hakkespetter
- Nesoctitini
- Nesoctites, 1 art
- Hemicircini
- Hemicircus, 2 arter
- Chrysocolaptini
- Blythipicus, 2 arter
- Reinwardtipicus, 1 art
- Chrysocolaptes, 2 arter
- Campephilini
- Campephilus, 12 arter
- Picini
- Micropternus, 1 art
- Meiglyptes, 3 arter
- Gecinulus, 2 arter
- Dinopium, 6 arter
- Chrysophlegma, 3 arter
- Picus, 13 arter
- Geocolaptes, 14 art
- Hylatomus, 3 arter
- Dryocopus, 3 arter
- Mulleripicus, 4 arter
- Celeus, 13 arter
- Piculus, 7 arter
- Colaptes, 13 arter
- Melanerpini
- Chryserpes. 1 art
- Sphyrapicus, 4 arter
- Xiphidiopicus, 1 art
- Melanerpes, 7 arter
- Centurus, 16 arter
- Picoidini
- Picoides, 3 arter
- Yungipicus, 7 arter
- Dendrocoptes, 3 arter
- Leiopicus, 1 art
- Chloropicus, 15 arter
- Dendrocopos, 12 arter
- Dryobates, 5 arter
- Leuconotopicus, 6 arter
- Veniliornis, 14 arter
- Nesoctitini
- Jynginae, vendehalser
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Boyd III, John H. (14. april 2017). «Taxonomy in Flux: Version 3.07». Besøkt 8. juli 2017.
- ^ Winkler, H. & Christie, D.A. (2017). Woodpeckers (Picidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona.
- ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-08-07
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) spettefamilien – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) spettefamilien i Encyclopedia of Life
- (en) spettefamilien i Global Biodiversity Information Facility
- (no) spettefamilien hos Artsdatabanken
- (sv) spettefamilien hos Dyntaxa
- (en) spettefamilien hos Fauna Europaea
- (en) spettefamilien hos Fossilworks
- (en) spettefamilien hos ITIS
- (en) spettefamilien hos NCBI
- (en) Kategori:Picidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Picidae – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Hakkespettene våre: En innføring i økologi
