Hopp til innhold

Stammheim-fengselet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Stammheim-fengselet
Beliggenhet
Drift
Kart
Stammheim-fengselet
48°51′18″N 9°09′20″Ø
Justizvollzugsanstalt Stuttgart-Stammheim
Justizvollzugsanstalt Stuttgart-Stammheim

Stammheim-fengselet (Justizvollzugsanstalt Stuttgart-Stammheim) er et høysikkerhetsfengsel i Stuttgart-Stammheim. Det er det nest største fengselet i delstaten Baden-Württemberg.

Fengselet ble bygget mellom 1959 og 1963 med datidens mest moderne sikkerhetsteknologi og bestod opprinnelig av to bygninger. I 1964 startet fengselsdriften. En ny bygning med plass til 128 innsatte åpnet i 2005. Bygningene kalles bygg 1, 2 og 3.

Fengselsområdet er inngjerdet og omgitt av en mur, og omfatter 49 600 m². I gjennomsnitt hadde fengselet 867 fanger i 2006. Ved normalt belegg har fengselet plass til 877 fanger. Av de ca. 600 cellene er noen enkeltceller og andre fellesceller med plass til 2–4 fanger. Rundt 250 av fangene er satt i forskjellige former for arbeid i fengselet.

Stammheim-fengselet og RAF

[rediger | rediger kilde]

Stammheim-fengselet ble kjent for et bredt publikum gjennom fengslingen av fremtredende medlemmer av den venstreekstremistiske terroristorganisasjonen Rote Armee Fraktion (RAF). På det meste satt ni RAF-medlemmer i Stammheim-fengselet.

I forbindelse med rettssakene mot medlemmer av RAF ble det bygget en pansret forsamlingsbygning ved siden av fengselet. For å forhindre fluktforsøk med helikoptre, ble stålnetting trukket over både bygningen og inngangspartiet.

Etter at Ulrike Meinhof hadde hengt seg selv i Stammheim-fengselet 9. mai 1976, begikk ytterligere tre medlemmer av RAF selvmord 18. oktober 1977: Andreas Baader, Gudrun Ensslin og Jan-Carl Raspe. Den fjerde fangen, Irmgard Möller, overlevde sitt selvmordsforsøk. Enkelte kritikere har hevdet at de i virkeligheten ble drept eller forsøkt drept av myndighetene.

Selvmordene kom i etterkant av et mislykket forsøk på å presse myndighetene til å løslate fangene, gjennom bortføringen av arbeidsgiverpresident Hanns-Martin Schleyer og kapringen av Lufthansa-maskinen «Landshut». Myndighetene nektet å gi etter for terroristenes krav. Flyet ble stormet av den tyske elitestyrken GSG9 i Somalias hovedstad Mogadishu. Schleyer ble få dager senere skutt av gisseltagerne.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Tatjana Botzat, Elisabeth Kiderlen og Frank Wolff: Ein deutscher Herbst. Zustände 1977. ISBN 3-8015-0315-1
  • Stefan Aust: Der Baader Meinhof Komplex. Hamburg Hoffmann und Campe 1987 ISBN 3-455-08253-X
  • Kurt Oesterle: Stammheim, München 2005, ISBN 3-453-62007-0. Bericht eines in Stammheim eingesetzten Justizbeamten über die RAF-Häftlinge

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]