Stavangerrenessansen
Stavangerrenessansen er er et begrep brukt for den kulturelle oppblomstringen i Stavanger i første halvdel av 1600-tallet. Opphavet kommer av peroden etter reformasjonen det det oppstod et ønske om å redekorere kirkene fra den tidligere katolske innredningen, og etter hvert også å bygge nye kirkebygg mer i tråd med Den evangelisk-lutherske kirke.[1]
Den første representanten for stavangerrenessansen var den nordtyske maleren Peter Reimers. Andre sentrale kunstnere i stavangerrenessansen var Gottfried Hendtzschel, Anders Lauritzen Smith, Thomas og Lauritz Snekker. De fikk mange oppdrag og deres store aktivitet i Stavanger-området er bakgrunnen for begrepet Stavangerrenessansen. Stavangerrenessansen representerer dermed en unik periode i norsk kirkekunst. Deres arbeider finner vi i mange av kirkene i vårt bispedømme i dag.[1]
Bruskbarokk er et annet begrep i kunsthistorien. Den beskriver arbeider med ornamentikk som har bruskaktige, vridde og sammenfiltrede former. Den var vanlig i Nord-Europa på 1600-tallet. I Norge er der den mest kjent fra kirkeinteriør. Prekestolen i Stavanger domkirke, laget av Andrew Smith, er et «praktverk i ørebruskstil» og brukes ofte som eksempel på bruskbarokk.[1]
Sentrale kunstnere
[rediger | rediger kilde]- Peter Reimers (1570–1626), første kunstner innen Stavangerrenessansen
- Gottfried Hendtzschel (ca1600-ca1650), kunstmaler
- Anders Lauritzen Smith, (1620-1692), kunstmaler og billedhugger
- Thomas Christoffersen Snekker (slutten av 1500-tallet-ca 1640), snekker og kirkekunstner
- Lauritz Christoffersen Snekker (1600-tallet), snekker og kirkekunstner
Referanser
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Gundhus,Grethe; «I Guds og Bevaringens navn Fortellingen om tre altertavler og et øksemord», Kulturminner – en ressurs i tiden. Oslo 2005
- Kloster, Robert; Stavangerrenessansen i Rogalands kirker, Stavanger Museum, Stavanger, 1936.