Stril

Stril er en opprinnelig nedverdigende betegnelse på folk som bodde i det såkalte Strilelandet i Hordaland, i dagens Vestland fylke, som ble benyttet av Bergens byborgere eller øvrighetspersoner, særlig om egnens fiskere som kom roende til byen.

Hellemyrsfolket

Forfatteren Amalie Skram gir på slutten av 1800-tallet en samtidsbeskrivelse av strilene sett med bergenske øyne i Hellemyrsfolket, hvilket ikke var i flatterende ordelag.

Stranden var proppfull av lørdagseftermiddagstrafikken. Strilene kom i rekker, halveis sperrende gaten, menn og kvinner med armene om hverandres skuldrer og tiner i hendene. De stabbet ivei med de korte, stive ben i de veldige sjøstøvler, mens det brune sneslaps sprøitet op og til sidene, og strilelukten stod som en os omkring dem. Kom det noen i veien for dem, slapp de ikke taket for å gi plass, folk fikk hytte seg så godt de kunde. Kjerringer og småbarn som ikke hurtig nok sprang til side, veltet de over ende og skrevde urokkelig videre, uten så meget som å verdige de falne et øiekast. Efternølerne av Fana- og Nattlands-bøndene travet avsted foroverbøid med rømmebøtter i hendene og på ryggen tomme surmelksbøtter, som nådde dem fra nakken helt ned på de hvite vadmelskofteskjøter. ... Tjenestepiker med kurver på armen, som skulde efter varmt brød til søndagen, da bakerne holdt hviledag, stod i klynger og sendte slagord og vittigheter efter sine arvefiender, strilene, som i uforstyrrelig ro hverken så eller hørte.^[1]

Strilesoga

Historieverket «Strilesoga» definerer det geografiske området til å omfatte Nordhordland og Midthordland, utenom det gamle bysenteret (Byen) i Bergen. «Strilesoga» tar for seg disse kommunene etter kommuneinndelingen pr. 2001: Austevoll, Sund, Fjell, Øygarden, Fedje, Austrheim, Radøy, Meland, Askøy, Os, Fusa, Samnanger, Osterøy, Vaksdal, Lindås, Masfjorden og Modalen. Historisk sett blir Fana, Ytrebygda, Åsane, Fyllingsdalen og Laksevåg også regnet som en del av strilelandet, men er i dag bydeler i Bergen hvor de aller fleste innbyggerne ser på seg selv som «fullverdige» bergensere.

I lange tider ble strilene sett ned på grunnet sin fattigdom og sin manglende skolering, men idag er strilebegrepet mange ifører seg med stolthet og tilhørighet utenfor Bergen.

Lokalavisene Nordhordland og Strilen har nyheter fra store deler av Strilelandet i Nordhordland (Lindås, Meland, Radøy, Austrheim, Fedje, Modalen og Masfjord) og Gulen.

Etymologi

Begrepet «stril» er gammelt og har opp gjennom årene vært brukt som et negativt kallenavn – nærmest skjellsord – på fiskerne og bøndene fra øyene og bygdene omkring Bergen. Egentlig kan strilebegrepet ha sammenheng med landskapet der strilen bodde – et landskap som forandrer seg og endrer form etterhvert som du beveger deg i det. Landskapet var «strelete» eller stripete. Begrepet stril kan og komme av ordet «stridig», som forklares med historien om strilebøndene som nektet å betale ekstraskatt til futen og dermed skapte opprøret – «Strilekrigen».

Pale

Uttrykket Pale, som kommer av fisken sei, gjerne omtalt som Palelukt eller Paleekspressen, hvilket var de grønne bussene som gikk til Sotra,^[2] ble gjerne brukt om folk fra Bergens omland. Stril var ikke nedverdigende nok, begrepet pale innga at de i tillegg luktet ille når de kom fra Strilelandet.

Kjente striler

Referanser

Litteratur

Myking, Nysæter og Øye (red): Strilesoga : Nord- og Midhordland gjennom tidene, Bergen 1996–2001. Historieverk i fem bind.

Eksterne lenker

(no) Bergen byleksikon på nett, om Strilekrigen
(no) Bergen byleksikon på nett, om Striler
(nn) Strilaforskning

Autoritetsdata

[1] Amalie Skram – Hellemyrsfolket

[2] Snakkisen lever opp til forventningene, ba.no

[1]

[2]