Hopp til innhold

Super Bowl XLVII

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Super Bowl XLVII
Super Bowl XLVII ble avholdt i Mercedes-Benz Superdome
Baltimore Ravens (4)
(AFC)
(10–6) 		San Francisco 49ers (2)
(NFC)
(11–4–1)
34 31
Hovedtrener:
John Harbaugh		 Hovedtrener:
Jim Harbaugh
1 2 3 4 Totalt
BAL 7 14 7 6 34
SF 3 3 17 8 31
Dato 3. februar 2013
Avspark 17:31 CST (UTC-6)
Stadion Mercedes-Benz Superdome, New Orleans, Louisiana
MVP Joe Flacco, QB
Dommere Jerome Boger[1]
Tilskuere 71 024[2]
Hall of Famere
Ravens: Ray Lewis, Ed Reed
49ers: Randy Moss, Patrick Willis
Seremonier
Nasjonalsang Alicia Keys
Myntkast Larry Allen, Cris Carter, Curley Culp, Warren Sapp, Bill Parcells, Jonathan Ogden, Dave Robinson
Halftime-show Beyoncé[3] med Destiny's Child
TV/Radio
TV-kanal (USA) CBS
TV-kommentatorer Jim Nantz (hovedkommentator)
Phil Simms (ekspertkommentator)
Steve Tasker, Solomon Wilcots (reportere)
TV-kanal (Norge) Viasat 4, Viasat Sport
Radiokanal (USA) Dial Global
Kommentatorer (radio) Kevin Harlan (hovedkommentator)
Boomer Esiason (ekspertkommentator)
James Lofton og Mark Malone (sidelinjereportere)
 < XLVI Super Bowl XLVII XLVIII > 

Super Bowl XLVII var en amerikansk fotballkamp mellom vinnerne av American Football Conference (AFC) Baltimore Ravens og San Francisco 49ers, vinnerne av National Football Conference (NFC), for å avgjøre ligamesterne i National Football League (NFL) for 2012-seosngen. Ravens slo 49ers 34–31 og gav 49ers sitt første nederlag i et Super Bowl noensinne. Kampen ble utspilt søndag 3. februar 2013 i Mercedes-Benz Superdome i New Orleans i Louisiana.[4][5] Dette var det tiende Super Bowl i New Orleans, som dermed hadde delt flest Super Bowls med Miami.[6] Dette var det første Super Bowl i New Orleans siden Super Bowl XXXVI, og det første siden orkanen Katrina 29. august 2005.

For første gang i Super Bowls historie var hovedtrenerne for de to lagene brødre, Jim Harbaugh for San Francisco 49ers og John Harbaugh for Baltimore Ravens, som gav kampen kallenavnet Har-bowl.[7] I tillegg var Super Bowl XLVII den første mellom to lag som tidligere aldri hadde tapt et Super Bowl (Baltimore, 1–0; San Francisco, 5–0). 49ers, som hadde et seriespillresultat på 11–4–1, var på jakt etter sin sjette Super Bowl-seier (og første siden Super Bowl XXIX etter 1994-sesongen), som ville ha tangert Pittsburgh Steelers' rekord for flest. Ravens, som avsluttet seriespillet 10–6, nådde sitt andre Super Bowl på 12 år etter å ha vunnet Super Bowl XXXV. Ray Lewis, som da ble utpekt til Super Bowl MVP og var det siste gjenværende medlemmet av spillerstallen fra Baltimores første sesong, spilte i kampen, som ble hans siste før han pensjonerte seg fra idretten.[8][9]

Baltimore tok en 28–6 ledelse i tredje kvarter før et strømbrudd i Superdome utsatte kampen med 34 minutter (som også gav kampen kallenavnet Blackout Bowl).[10][11] Da kampen startet opp igjen scoret San Francisco 17 strake poeng i tredje kvarter som utlignet til 28–23, og fortsatte angrepet i fjerde kvarter. Ravens holdt en 34–29 ledelse sent i kampen før 49ers flyttet ballen til Baltimores 7-yard linje like før kampens two-minute warning, men endte opp med å gi ballen til Baltimore etter fire downs etter en kontrovers hvor dommerne ikke blåste for straffe på fjerde down.

Ravens tok så en safety med vilje for å sikre seieren. Baltimores quarterback Joe Flacco, som fullførte 22 av 33 pasninger for 287 yards og tre touchdowns ble den fjerde quarterbacken på rad til å bli utpekt til Super Bowl MVP, etter Drew Brees i Super Bowl XLIV, Aaron Rodgers i Super Bowl XLV og Eli Manning i Super Bowl XLVI.[12][13]

CBS stod for dekning av kampen i USA og tok i snitt $4 millioner for en reklameplass på 30 sekunder under kampen, som var den høyeste prisen for et Super Bowl noensinne.[14] Ifølge Nielsen ble kampen sett av 108,69 millioner i USA, med 164,1 millioner seere i kampens seks siste minutter, som var en ny rekord.[15] Beyoncé fremførte under halftime, under en gjenforening med Kelly Rowland og Michelle Williams fra Destiny's Child.

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Dette var det første Super Bowl hvor begge lagene tidligere hadde spilt i, men ikke tapt, et Super Bowl; 49ers hadde vunnet alle sine fem tidligere Super Bowls og Ravens hadde vunnet den ene gangen de tidligere hadde nådd kampen, mot New York Giants i Super Bowl XXXV. Etter denne kampen kan dette kun skje igjen dersom Ravens eller New York Jets spiller mot enten Tampa Bay Buccaneers eller New Orleans Saints i et Super Bowl. Baltimores seier gjorde dem til det eneste laget i NFL som hadde nådd to Super Bowls uten å ha tapt ett.

Valg av vertsby

[rediger | rediger kilde]

Tre byer leverte søknader for kampen:[16]

Ligaen valgte New Orleans under NFL årlige eiermøte i Fort Lauderdale i Florida den 19. mai 2009.[16] Dette var tiende gang byen arrangerte et Super Bowl, mer enn noen annen by og like mange som Miami-området.[16] Det var det første Super Bowl i New Orleans siden Superdome ble skadet under orkanen Katrina i 2005, samt siden navnerettighetene for stadionet ble solgt til Mercedes-Benz da stadionet ble renovert i 2011 og Champions Square ble bygget. Kunstneren Ally Burguieres fra New Orleans ble valgt til å designe den offisielle medaljongen for Super Bowl XLVII, som ble inkludert på perler som er tradisjon under Mardi Gras.[17]

Ettersom at Super Bowl XLVII skulle spilles 3. februar ble kalenderen for Mardi Gras i 2013 endret i Orleans Parish. Parader som var planlagt for 3. februar og før ble flyttet en uke. Det samme skjedde i 2002 da terrorangrepet 11. september førte til at 2001-sesongen ble utsatt med en uke, som førte til at Super Bowl XXXVI falt samtidig som Mardi Gras.

Mercedes-Benz Superdome etter Super Bowl XLVII

Dette var den andre gangen 49ers spilte Super Bowl i Superdome—den første var Super Bowl XXIV hvor de slo Denver Broncos 55–10. 49ers, Broncos og New England Patriots er de eneste lagene som har spilt to eller flere Super Bowls i Superdome. 49ers ble også det tredje laget, etter Broncos og Colts, til å spille to Super Bowls i to forskjellige stadioner. 49ers vant Super Bowls XXIII og XXIX i Miami i det som nå er Hard Rock Stadium.

Kallenavn

[rediger | rediger kilde]

Super Bowl XLVII fikk mange kallenavn, inkludert «Bro Bowl», «Har-Bowl»,[18][19] «HarBowl»,[20] «Super Baugh»,[21] «Brother Bowl»,[22] og «Superbro»,[23] da dette var det første Super Bowl hvor hovedtrenerne for lagene var brødre: Baltimores John Harbaugh og San Franciscos Jim Harbaugh, hvis lag tidligere hadde møttes i en Thanksgiving Day-kamp i 2011 hvor John Harbaughs Ravens vant 16–6,[24] som også var den første gangen to brødre møttes som hovedtrenere i NFL. Ettersom at et strømbudd i stadion førte til en pause i spillet på 30 minutter i tredje kvarter,[25] har kampen også blitt kjent som «Blackout Bowl».[25]

Lagene

[rediger | rediger kilde]

Baltimore Ravens

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Baltimore Ravens i NFL-sesongen 2012

Etter å ha gått 12–4 i seriespillet og nådd AFC Championship Game i 2011 hvor de tapte mot New England Patriots etter at wide receiver Lee Evans mistet en kampvinnende touchdownpasning i målsonen og Billy Cundiff bommet på et 32-yard field goal som ville utlignet til uavgjort, nådde Ravens lengre i 2012 etter et seriespillresultat på 10–6. Under hovedtrener John Harbaugh, i sin femte sesong med laget, oppgraderte Baltimore spillerstallen med spillere som defensive backs Sean Considine og Corey Graham, og wide receiver Jacoby Jones. I desember 2012 fikk Ravens' offensive coordinator Cam Cameron sparken og quarterbacks coach Jim Caldwell, tidligere hovedtrener for Indianapolis Colts fra 2009 til 2011, to kover stillingen.[26] De avsluttet sesongen rangert som #10 i poeng per kamp (24,9) og #12 i færrest poeng tillatt (21,5).

Angrepet var ledet av quarterback Joe Flacco i sitt femte år, som avsluttet seriespillet ved å sette en personlig rekord på 3 817 pasningsyards for 22 touchdowns og kun ti interceptions (Super Bowl XLVII skulle bli ett av kun to år hvor laget fra AFCs quarterback ikke var enten Tom Brady, Ben Roethlisberger eller Peyton Manning mellom Super Bowls XXXVI og LIII; sist var i Super Bowl XXXVII ti år tidligere da Oakland Raiders var ledet av Rich Gannon). Hans beste mottakere var Anquan Boldin (65 mottakelser, 921 yards, 4 touchdowns) og Torrey Smith (49 mottakelser, 855 yards, 8 touchdowns), sammen med tight end Dennis Pitta (61 mottakelser, 669 yards, 7 touchdowns). I backfieldet hadde de to Pro Bowlere: halfback Ray Rice og fullback Vonta Leach. Rice løp for 1 143 yards og 9 touchdowns og tok også imot 61 pasninger for 478 yards og en scoring. Leach var effektiv i å blokkere for ham og en god receiver, med 21 pasninger. Ravens' angrepslinje var ledet av Pro Bowl guard Marshal Yanda.

På special teams returnerte Jones 38 avspark for 1 116 yards og to touchdowns, for 30,7 yards per return. Han hadde også 341 yards og en touchdown fra å returnere punts, og tok imot 30 pasninger for 406 yards og en scoring. Kickeren Justin Tucker i sitt første år i ligaen var #7 i NFL i prosentandel scoringer på field goals (90,9) etter å ha scoret på 30 av 33 forsøk, og scoret på alle sine 42 forsøk på ekstrapoeng.

Ankeret for Baltimores forsvarsrekke var Pro Bowl defensive end Haloti Ngata, som hadde 51 taklinger og 5 sacks, sammen med defensive tackle Arthur Jones (47 takling, 4,5 sacks). Ravens hadde også en rekke solide linebackere, som Paul Kruger, Dannell Ellerbe, Jameel McClain, Terrell Suggs og Ray Lewis. Kruger ledet laget i sacks med ni, mens Ellerbe hadde 92 taklinger og 4,5 sacks. McClain hadde 79 taklinger. Suggs, i sitt tiende år, hadde gått glipp av første halvdel av seriespillet med en delvis revnet akillessene, spilte en viktig rolle i Ravens' seier over Broncos i divisjonsrunden med to sacks på Broncos' quarterback Peyton Manning. Lewis, med 17 år under beltet og 13 Pro Bowls, gikk også glipp av mesteparten av sesongen med en skadet arm, men hadde 57 taklinger i bare seks kamper. Like før han returnerte til sluttspillet annonserte han planer om å pensjonere seg etter sluttspillet, før han fikk 44 taklinger i løpet av Baltimores fire sluttspillkamper.

Ravens' secondary bestod av Pro Bowl safety Ed Reed, som holdt NFL-rekorden for return yards fra interceptions. Reed hadde nok en statistisk solid sesong i 2012, med 58 taklinger og fire interceptions. Cornerback Cary Williams spilte også en viktig rolle med 4 interceptions og 75 taklinger.

Laget dediserte 2012-sesongen til tidligere eiere og grunnlegger Art Modell, som døde 6. september 2012, fire dager før lagets første kamp i seriespillet.[27]

San Francisco 49ers

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: San Francisco 49ers i NFL-sesongen 2012

49ers hadde nylig vokst frem som et dominerende lag etter nesten ett tiår i bakgrunnen. På 80- og 90-tallet var de ett av de beste lagene i NFL, og spilte i ti conference-mesterskap og vant fem Super Bowls. Etter en solid 2002-sesong klarte San Francisco derimot ikke å nå sluttspillet åtte sesonger på rad. Etter 2010-sesongen ble Jim Harbaugh ansatt som hovedtrener. Harbaush, som hadde spilt i NFL i 14 år, kom fra en imponerende 12–1 sesong som trener for Stanford Cardinal, og med solide sesonger fra quarterback Alex Smith og receiver Michael Crabtree hadde han en solid første sesong med 49ers.

Tilhengere av 49ers før kampen

Smith var startende quarterback ved sesongstart men gikk glipp av to kampstarter midt i sesongen etter en hjernerystelse hvor reserve Colin Kaepernick tok over med stor suksess. Det utviklet seg til en konflikt rundt quarterbackene da Smith var rangert som #3 i NFL i passer rating (104,1), ledet ligaen i prosentandel fullførte pasninger (70 %) og hadde gått 19–5–1 som starter under Harbaugh, mens Kaepernick var mer dynamisk med en solid evne til å bevege seg og en sterk kastearm.[28][29] Da Smith var frisk valgte Harbaugh å fortsette med Kaepernick som starter for 49ers, da 8–2–1, men sa også at dette var en avgjørelse som måtte tas ukentlig og at ingenting var permanent.[30] Kaepernick endte opp med å forbli kampstarter ut sesongen og ledet laget til et sesongresultat på 11–4–1, med 1 814 pasningsyards for 10 touchdowns med kun 3 interceptions for en passer rating på 98,4, med 415 yards og fem touchdowns på løp.

San Franciscos beste receiver var Crabtree, som tok imot 85 pasninger og satte en personlig rekord med 1 105 yards, og ni touchdowns. Andre nøkkelspillere i pasningsspillet inkluderte tight end Vernon Davis (41 mottakelser for 538 yards og 5 touchdowns) sammen med mottakerne Mario Manningham og Randy Moss som ble plukket opp i offseason. Manningham ble hentet fra de regjerende Super Bowl-mestrene New York Giants og Moss, som var #2 i mottatte yards i NFLs historie, ble signert etter å ha tilbrakt den forrige sesongen pensjonert. 49ers' backfield inkluderte Pro Bowl running back Frank Gore som løp for 1 214 yards og åtte touchdowns, og tok imot 28 pasninger for 234 yards og en scoring. Laget hadde også en solid angrepsrekke med to Pro Bowl linemen, left tackle Joe Staley og left guard Mike Iupati.

På special teams ledet punter Andy Lee NFL i yards per punt etter return (43,2) og #5 i yards per punt før return (48,1). Han sparket 36 punts innenfor 20-yard linjen med kun 5 touchbacks. Kicker David Akers hadde et relativt dårlig år, da han kun scoret på 69 % av sine forsøk på field goals, men i uke 1 mot Green Bay Packers tangerte han NFL-rekorden for lengste field goal da han scoret fra 63 yards.

49ers' forsvar, som var rangert som #2 i færrest poeng tillatt i ligaen (17,1) og sendte 6 av 11 startere til Pro bowl, var lagets sterkeste side. Pro Bowl defensive end Justin Smith ledet rekken med 66 taklinger og 3 sacks. Bak ham ble alle av lagets fire startende linebackere—Aldon Smith, NaVorro Bowman, Patrick Willis og Ahmad Brooks—utpekt til All-Pro Team 2012, og alle utenom Brooks ble utvalgt til Pro Bowl. Aldon Smith satte en lagrekord med 19,5 sacks, mer enn resten av laget hadde kombinert. Willis var nummer to på laget med 120 taklinger og to interceptions, mens Bowmans 149 taklinger var nest flest i NFL. 49ers' secondary bestod blant annet av Pro Bowl safeties Dashon Goldson og Donte Whitner.

Sluttspill

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: NFL-sluttspillet i 2012–13

Baltimore avsluttet sesongen på toppen av AFC North med fjerde seed i AFC. Ravens begynte sluttspillet hjemme mot femte seed Indianapolis Colts i wildcard-runden i det som skulle ende opp med å bli Ray Lewis' siste hjemmekamp. De slo Colts 24–9, hvor Flacco kastet for 288 yards og to touchdowns mens forsvaret holdt Colts til kun 9 poeng, 13 under gjennomsnittet deres fra seriespillet.

I divisjonsrunden møtte Ravens første seed Denver Broncos, som kom inn i kampen med en seierrekke på 11 kamper. Baltimore falt tidlig bak, men med kun ett minutt igjen av kampen sendte Flacco kampen til overtid med en 70-yard touchdownpasning til Jacoby Jones, et play som nå er kjent som Mile High Miracle. En interception av Corey Graham på Peyton Manning sent i første overtid gjorde det mulig for Tucker å vinne kampen med et 47-yard field goal, 1:42 inn i andre overtidsperiode.

Baltimore nådde Super Bowl etter å ha kommet tilbake fra å ligge under 13–7 til halftime mot andre seed New England Patriots i AFC Championship Game. Med en 28–13 seier fikk Ravens hevn for nederlaget mot New England i AFC Championship Game 2011, etter å ha tvunget frem tre turnovers, hvorav to var interceptions fra Tom brady, og hindret Patriots i å score i andre halvdel. Ved å vinne kampen gav Ravens Brady hans første (og eneste) nederlag på hjemmebane i AFC Championship Game.

Som vinnere av NFC West og andre seed i NFC fikk San Francisco en bye i første runde. 49ers begynte sitt sluttspill mot tredje seed Green Bay Packers i divisjonsrunden. Jim Harbaughs avgjørelse om å starte Kaepernick i sluttspillet så ut til å være et feilgrep da Kaepernick umiddelbart kastet en interception som ble returnert for en touchdown av Sam Shields på 49ers' første drive, men dette skulle ende opp med å bli den eneste tabben fra Kaepernick i kampen, og hans eneste interception før Super Bowl. Da kampen ble blåst av hadde Kaepernick 444 yards totalt (mer enn hele Packers), inkludert 181 på løp, som var en NFL-rekord for yards på løp av en quarterback,[31] og 49ers sikret en solid 45–31 seier.

I NFC Championship Game møtte de Atlanta Falcons, hvor de lå under 17–0 til halftime. Ingen lag i NFC Championship Games historie hadde noensinne hatt et så stort comeback, men på vei inn i fjerde kvarter var stillingen 24–21 for Falcons. Sent i kampen hadde Crabtree en fumble på 1-yard linjen på vei inn for en scoring som ville gitt 49ers ledelsen. Forsvaret klarte å holde Falcons til en punt, og et return på 20 yards fra Ted Ginn Jr. gjorde det klart for en touchdown på løp av Gore. Kampen var over etter at forsvaret skapte en turnover på downs på egen 10-yard linje.

Merknader før kampen

[rediger | rediger kilde]

Dette var det første Super Bowl siden Super Bowl XXXVII ti år tidligere hvor det ikke var New England Patriots, Indianapolis Colts eller Pittsburgh Steelers som representerte AFC, og den eneste frem til 2018-sesongen, inkludert Denver Broncos som plukket opp Peyton Manning i 2012-sesongen. Baltimore slo Colts og Patriots i sluttspillet og Steelers klarte ikke kvalifisere seg. Til sammenligning hadde NFC et forskjellig lag i Super Bowl nesten hvert eneste år i samme tidsperiode, med New York Giants (som vant Super Bowls XLII og XLVI) som det eneste laget i NFC som nådde Super Bowl to ganger i samme tidsperiode. 49ers nådde sitt første Super Bowl siden Super Bowl XXIX, som gjorde Dallas Cowboys (sist i Super Bowl XXX), Detroit Lions (aldri nådd et Super Bowl), Minnesota Vikings (sist i Super Bowl XI) og Washington Redskins (sist i Super Bowl XXVI) til de eneste lagene i NFC som ikke hadde spilt i et Super Bowl siden 1998, og Vikings det eneste av dem som (tre ganger) hadde nådd NFC Championship Game.

49ers forsøkte å gjenta San Francisco Giants' suksess etter at de vant World Series i Major League Baseball i 2012. Sist gang et storbyområde vant både World Series og Super Bowl i samme sesong var da Boston Red Sox vant i 2004 og Patriots vant Super Bowl XXXIX.

Ettersom at 49ers – som prøvde å følge New York Giants og Green Bay Packers som de eneste lagene til å vinne et Super Bowl i tre forskjellige tiår – var hjemmelaget i den årlige rotasjonen mellom AFC og NFC valgte San Francisco å bruke røde trøyer, som de også brukte i Super Bowls XIX, XXIII og XXIX (de brukte en throwback-uniform med spillernumre i 3D i XXIX) og gullfargede bukser (som de også brukte i lagets fire første Super Bowls) for første gang siden Super Bowl XXIV (de brukte hvite bukser i XXIX).[32][33] Ravens brukte hvite trøyer, som i Super Bowl XXXV, men med sorte bukser istedenfor hvite.[34] Ettersom at Ravens hadde et emblem til ære for Art Modell på venstre bryst hadde de Super Bowl XLVII-logoen på høyre bryst.

I forkant av kampen fokuserte media på Harbaugh-brødrene og hvordan faren Jack, en tidligere hovedtrener i college football, hadde oppdratt dem. Den 24. januar deltok Jack, sammen med kona Jacki og datteren Joani, i en telefonkonferanse med media hvor de svarte på spørsmål om John og Jim. Jackie spøkte med å spør om kampen kunne ende uavgjort, før han sa at familien holdt seg nøytrale, men var glade for at både John og Jim hadde ledet sine lag til Super Bowl.[35] Harbaugh-brødrene holdt en pressekonferanse sammen fredagen før kampen, noe som er uvanlig for trenere som møtes i Super Bowl.[36]

Mediedekning

[rediger | rediger kilde]

TV

[rediger | rediger kilde]

United States

[rediger | rediger kilde]

CBS stod for dekning av kampen i USA med Jim Nantz som hovedkommentator og Phil Simms som ekspertkommentator. For andre år på rad ble kampen også tilbudt på nettstrømming; denne gang gjennom CBSSports.com. Nettverkets kanaler i Baltimore og San Francisco, henholdsvis WJZ-TV (originalt en affiliate av ABC) og KPIX-TV, var i flere år eid av Westinghouse Broadcasting, som ble slått sammen med CBS i 1995. Dette ble dermed det første Super Bowl sendt på CBS som involverte to tidligere Westinghousemarkeder siden sammenslåingen. Med denne kampen hadde CBS stått for dekning av begge Ravens' Super Bowl-kamper så langt (etter Super Bowl XXXV i 2001).

Kampen var senere inkludert i NFL's Greatest Games under tittelen «Change of Momentum».

Internasjonalt

[rediger | rediger kilde]

For områder hvor amerikansk fotball var mindre kjent tilbød NFL Network et feed med Bob Papa (kommentator for New York Giants i seriespillet) som hovedkommentator og Joe Theismann som ekspertkommentator. NFL påstod at dette ble sendt til 180 land.

Reklamer

[rediger | rediger kilde]

Ifølge CBS var prisene for en reklameplass på 30 sekunder rekordhøye på $4 millioner.[37] General Motors annonserte at de, som et resultat av de høye prisene, ikke kom til å kjøpe reklameplass under kampen.[38]

Adbowl hadde et spesielt tema for dette året under navnet «Catbowl 2013» hvor de beste reklamene konkurrerte mot kattevideoer for å se hvilke som var mest populære.

Bedrifter som kjøpte reklameplass under Super Bowl XLVII inkluderte Mercedes-Benz, Gildan, Samsung, BlackBerry, Kraft Foods, Subway, Taco Bell, Procter & Gamble, Best Buy, Coca-Cola, Sodastream, PepsiCo (inkludert reklamer fra Doritos Crash the Super Bowl-konkurransen), Axe, Audi, Kia Motors, Ford Motor Company, Wonderful Pistachios, GoDaddy og Anheuser-Busch.[39][40][41] Ram Trucks og Future Farmers of America hadde en to minutter lang reklame basert på Paul Harvey-talen «So God Made a Farmer» Filmselskapene Paramount Pictures, Universal Studios og Walt Disney Studios kjøpte plasser for filmtrailere som ble sendt i løpet av kampen. Paramount betalte for Star Trek Into Darkness og World War Z, Universal betalte for debutraileren for Fast & Furious 6 like etter Monsters vs. Aliens' og Disney betalte for Iron Man 3, The Lone Ranger og Oz: The Great and Powerful.

Internasjonal dekning

[rediger | rediger kilde]

Radio

[rediger | rediger kilde]

I USA stod Dial Global for den nasjonale dekningen, med Kevin Harlan som hovedkommentator og Boomer Esiason som ekspertkommentator og James Lofton og Mark Malone som sidelinjereportere. Univision Radio stod for den spanskspråklige dekningen.

Lagenes hovedstasjoner dekket også kampen: WIYY og WBAL sendte kampen i Baltimore med Gerry Sandusky som hovedkommentator og Stan White og Qadry Ismail som ekspertkommentatorer. I San Francisco stod KSAN-FM og KNBR for dekningen med Ted Robinson som hovedkommentator, Eric Davis som ekspertkommentator, og Rod Brooks som sidelinjereporter. Både WBAL og KNBR er clear-channel-stasjoner, og kunne derfor høres i store deler av henholdsvis østlige og vestlige USA. Resten av stasjonene i 49ers og Ravens' radionettverk måtte per kontrakt sende Dial Globals dekning.

Internasjonal ble kampen sendt på følgende stasjoner:

Sirius XM Radio og NFL Audio Pass tilbød lokale og internasjonale feeds samt Dial Globals sending.

Underholdning

[rediger | rediger kilde]

Før kampen

[rediger | rediger kilde]
Sandy Hook Elementary School Choir fremførte før Super Bowl XLVII

Den 18. januar 2013 annonserte ligaen at Alicia Keys skulle synge nasjonalsangen.[61] Keys sa at hun ikke ville fremføre sangen på den tradisjonelle måten, men heller presentere den som om den var «a brand new song.»[62]

Halftime med Beyoncé

Jennifer Hudson og et kor bestående av elever fra Sandy Hook Elementary School i Newtown i Connecticut fremførte «America the Beautiful».[63][64]

De nyligste medlemmene av Pro Football Hall of Fame deltok i myntkastseremonien: Larry Allen, Cris Carter, Curley Culp, Warren Sapp, Bill Parcells, Jonathan Ogden og Dave Robinson.

Halftime

[rediger | rediger kilde]

Den 16. oktober 2012 ble Beyoncé valgt som hovedartist for halftime-showet, og et gjenforent Destiny's Child skulle også være en del av konserten.[65] Til tross for at tidlige rapporter indikerte at Jay Z, Beyoncés ektemann, også skulle være medvirkende deltok han ikke i konserten.[66][67][68]

Beyoncés konsert hadde i snitt 104 millioner seere.[69]

Kampreferat

[rediger | rediger kilde]

Første kvarter

[rediger | rediger kilde]

San Francisco var plaget av straffer og turnovers tidlig i kampen, mens Ravens bygget opp en 21–6 ledelse før halftime. På første play av første drive ble tight end Vernon Davis' mottakelse på 20 yards annullert etter en straffe for ulovlig formasjon.[70] Laget endte opp med å punte etter tre plays, og Jacoby Jones returnerte ballen 17 yards til Ravens' 49-yard linje.[70] Baltimore hadde så et drive på 51 yards som endte med en 13-yard touchdownpasning fra Joe Flacco til receiver Anquan Boldin.[70] Flacco hadde tidligere kastet en mislykket pasning på en tredje down, men fikk en andre sjanse etter en straffe for offside mot linebacker Ahmad Brooks.[70]

San Francisco svarte på sin neste possession, hvor de flyttet ballen 62 yards over 12 drives, blant annet med en 19-yard pasning fra Colin Kaepernick til Michael Crabtree og en på pasning på 24 yards til Davis.[70] David Akers avsluttet drivet med et field goal fra 36 yards for å utligne til 7–3.[70] På sitt drive flyttet Baltimore ballen til 49ers' 37-yard linje, blant annet med en 30-yard pasning til Boldin,[70] men kom fra det uten poeng etter at Flacco ble sacked på tredje down for et tap på fem yards av defensive tackle Ray McDonald, som flyttet Ravens ut av rekkevidde for et field goal.[7]

Andre kvarter

[rediger | rediger kilde]

Fem plays inn i 49ers' neste drive forårsaket linebacker Courtney Upshaw en fumble fra running back LaMichael James, og Baltimores Arthur Jones hoppet på ballen på Ravens' 25-yard linje.[70] Baltimore hadde så et drive på 75 yards over 10 plays, hvor 52 av dem kom fra pasninger på 23 og 14 yards til tight end Ed Dickson, sistnevnte fulgt av en straffe for hjelmgrep på 15 yards mot Donte Whitner.[70] Dennis Pitta tok imot en 1-yard touchdownpasning for å konkludere drivet, og med ekstrapoenget økte Baltimore ledelsen til 14–3.[70]

Jacoby Jones hopper inn over mållinjen for en scoring i andre kvarter
Utsikten fra den sørlige målsonen i kampens første halvdel

På første play av neste drive snappet Ed Reed opp en interception fra Kaepernick som han returnerte seks yards til 49ers' 38-yard linje.[70] Dette var San Franciscos første interception over lagets seks Super Bowls.[71] Begge lag hadde en straffe for unødvendig røffing på playet, som resulterte at straffene ble oversett.[70] Baltimore nådde målsonen på sitt neste drive men klarte ikke å score en touchdown. Etter et løp for en yard av Bernard Pierce og to mislykkede pasninger ble kicker Justin Tucker taklet 1 yard fra en første down da han forsøkte å løpe ballen på et trick play.[70]

San Francisco ble holdt til et punt etter tre plays på sitt neste drive.[70] Jones klarte ikke å ta imot ballen, men plukket den opp og returnerte den 11 yards til Raven's 44-yard linje.[70] To plays senere stupte Jones etter en pasning lenger ned banen, reiste seg opp og unnslapp to av 49ers' defensive backs på vei til en 56-yard touchdownpasning, som økte ledelsen til 21–3 med under to minutter igjen av første halvdel. På andre play av San Franciscos neste drive tok tight end Delanie Walker imot en 14-yard pasning fra Kaepernick, som ble forlenget med 15 yards etter en straffe mot Haloti Ngata for røffing av passeren.[70] Etter en mislykket pasning på første down tok Walker imot nok en pasning, for 28 yards, som gav San Francisco ballen på Baltimores 17-yard linje.[70] De nådde 9-yard linjen, men klarte ikke å konvertere på tre plays.[70] Halvdelens siste play var et field goal av Akers som kuttet ledelsen til 21–6.[70]

Tredje kvarter

[rediger | rediger kilde]
Baltimore Ravens quarterback Joe Flacco forsøker en pasning til Ray Rice

På avsparket for andre halvdel tok Jacoby Jones imot sparket, som han returnerte 108[72] yards, som var en rekord for lengste play i Super Bowls historie.[70] Det slo den gamle rekorden på 104 yards for lengste return av et avspark i sluttspillet (satt av Trindon Holliday for Denver Broncos i divisjonsrunden samme år mot Baltimore[73]), og tangerte en NFL-rekord som tilhørte Jones selv, Ellis Hobbs og Randall Cobb for lengste return av et avspark.[72][74] Med ekstrapoenget hadde Baltimore nå en ledelse på 22 poenge, med stillingen 28–6.[7]

Ikke langt inn i 49ers neste drive førte et strømbrudd til at halvparten av lysene i stadionet ble skrudd av, og førte til en pause på 34 minutter. Bruddet kom fra en utstyrssvikt i stadionet.[75][76]

Da kampen begynte igjen hadde begge lagene et punt hver. San Francisco hadde så et 80-yard drive hvor Kaepernick løp for 15 yards og fullførte en 18-yard pasning til Davis før han avsluttet drivet med en pasning til Crabtree som kjempet seg forbi to Ravens-spillere på vei til en 31-yard touchdownpasning. Baltimore måtte punte fra egen 9-yard linje etter at Brooks hadde en 8-yard sack på Flacco på tredje down, og Ted Ginn Jr. returnerte ballen 32 yards til 20-yard linjen før punteren Sam Koch dyttet han over sidelinjen. Kaepernick fullførte en 14-yard pasning til Davis på neste play før Gore løp ballen seks yards for en touchdown, som kuttet Baltimores ledelse til åtte poeng med stillingen 28–20.[70]

På andre play i fjerde kvarter hadde Baltimore sin første turnover da defensive back Tarell Brown forårsaket og plukket opp en fumble fra Ray Rice på Ravens' 25-yard linje. Tre plays senere bommet Akers (til venstre) på et forsøk på et field goal fra 39 yards, men Baltimores Chykie Brown fikk en straffe for å løpe inn i sparkeren, og Akers' andre forsøk, fra 34 yards, gikk i mål, for en stilling på 28–23.[7]

Fjerde kvarter

[rediger | rediger kilde]

Ravens svarte umiddelbart på sitt neste drive, hvor de flyttet ballen 77 yards til San Franciscos 1-yard linje, blant annet med to pasninger til Boldin for 39 yards. De klarte derimot ikke å bryte gjennom forsvaret for en touchdown og måtte ta til takke med et 19-yard field goal fra Tucker, som økte ledelsen til 31–23. San Francisco brukte kun fem plays for å få sin neste scoring. Etter en 32-yard pasning til Randy Moss og et løp på 21 yards fra Gore løp Kaepernick selv ballen 15 yards for en touchdown, en ny rekord for en quarterback i et Super Bowl. De klarte derimot ikke å score to poeng etter touchdown og klarte ikke å utligne til uavgjort, med en stilling på 31–29.[70]

Ed Reed feirer etter seieren.

På Ravens' neste drive tok Boldin imot to pasninger for 22 yards og Rice løp for 11 på et drive som gikk over 55 yards og endte med et 38-yard field goal fra Tucker. Stillingen var nå 34–29 med 4:19 igjen av kampen. San Francisco brukte to timeouts på sitt neste drive, men klarte å flytte ballen til en første down før mållinjen, på Ravens' 7-yard linje, etter en 24-yard pasning til Crabtree og et løp på 33 yards av Gore.[70]

Presentasjon av Lombardi-troféet.

Med fire forsøk på å ta ledelsen startet San Francisco med et løp for to yards av James til 5-yard linjen. Kaepernick kastet så to pasninger som ikke traff mål, og gav 49ers en fjerde down. På deres siste sjanse prøvde Kaepernick å kaste ballen til Crabtree i målsonen, men bommet igjen. Defensive back Jimmy Smith og Crabtree kolliderte før ballen var fremme, men dommerne blåste ikke for straffe. 49ers måtte gi fra seg ballen med 1:46 igjen av kampen.[70]

San Francisco klarte å hindre Ravens i å konvertere på tre plays, men ettersom at 49ers kun hadde én timeout igjen klarte Ravens å hale ut tiden til det kun var tolv sekunder igjen før kampen ble blåst av. På fjerde down og etter at Ravens selv brukte en timeout tok punter Sam Koch imot snappet i egen målsone. For å bruke opp mest mulig av den gjenværende tiden hadde Koch fått beskjed om å ikke punte ballen, men heller løpe rundt i egen målsone med den. Koch klarte å sløse åtte sekunder før han løp ut over sidelinjen for safety, med kun 4 sekunder igjen av kampen. På det neste frisparket returnerte Ginn ballen 31 yards før han ble taklet på midtbanen av linebacker Josh Bynes, og kampen ble blåst av.[70]

Box score

[rediger | rediger kilde]
Super Bowl XLVII: Baltimore Ravens 34, San Francisco 49ers 31
1 2 34Totalt
Ravens (AFC) 7 14 7634
49ers (NFC) 3 3 17831

i Mercedes-Benz Superdome i New Orleans i Louisiana

Scoringsoppsummering
Kvarter Tid Drive Lag Scoringsinformasjon Scoring
Plays Yards BI BAL SF
1 10:36 6 51 2:29 BAL Anquan Boldin 13-yard touchdownpasning fra Joe Flacco, Justin Tucker spark – scoring 7 0
1 3:58 12 62 6:38 SF 36-yard field goal av David Akers 7 3
2 7:10 10 75 4:43 BAL Dennis Pitta 1-yard touchdownpasning fra Flacco, Tucker spark – scoring 14 3
2 1:45 3 56 0:22 BAL Jacoby Jones 56-yard touchdownpasning fra Flacco, Tucker spark – scoring 21 3
2 0:00 8 71 1:45 SF 27-yard field goal av Akers 21 6
3 14:49 — — — BAL 28 6
3 7:20 7 80 3:06 SF Michael Crabtree 31-yard touchdownpasning fra Colin Kaepernick, Akers spark – scoring 28 13
3 4:59 2 20 0:48 SF Frank Gore 6-yard touchdown på løp, Akers spark – scoring 28 20
3 3:10 4 8 1:00 SF 34-yard field goal av Akers 28 23
4 12:54 12 71 5:16 BAL 19-yard field goal av Tucker 31 23
4 9:57 5 76 2:57 SF Kaepernick 15-yard touchdown på løp, 2-point pass mislykket 31 29
4 4:19 10 59 5:38 BAL 38-yard field goal av Tucker 34 29
4 0:04 — — — SF Sam Koch −8-yard run, out of own end zone for a safety 34 31
"BI" = ballinnehav. For terminologi brukt i amerikansk fotball, se ordbok for amerikansk fotball. 34 31

Statistikkoversikt

[rediger | rediger kilde]

Lagene satte samlet en Super Bowl-rekord med 312 return yards fra avspark.[78] Ravens scoret det samme antallet poeng (34) i begge sine Super Bowl-kamper. 49ers ble det andre laget noensinne til å tape et Super Bowl med mer enn 30 poeng[79] (etter Dallas Cowboys i Super Bowl XIII og New England Patriots i Super Bowl LII, Philadelphia Eagles gjorde det samme senere, i Super Bowl LVII).

Anquan Boldin var Ravens' beste receiver med seks mottakelser for 106 yards og en touchdown. Paul Kruger hadde tre taklinger og to sacks, mens Ed Reed hadde fem taklinger og en interception. Reeds interception var hans niende i sluttspillkamper, som tangert en NFL-rekord. Dannell Ellerbe hadde ni taklinger, og Ray Lewis hadde syv taklinger i den siste kampen av hans 17 år lange karriere.[70]

Baltimores Jacoby Jones returnerte 5 avspark for 208 yards og en touchdown, to punts for 28 yards, og tok imot en 56-yard touchdownpasning. Han tangerte NFL-rekord og satte en Super Bowl-rekord for lengste retur av et avspark i et Super Bowl med 108 yards ved start av andre halvdel.[72][74] Jones satte eller tangerte også følgende rekorder: satte rekord for flest yards kombinert i et Super Bowl med 290, tangerte rekorden for flest touchdownplays på 50+ yards med 2, og ble den første spilleren til å score en touchdown fra pasning og på retur av et avspark.[78]

For San Francisco fullførte Colin Kaepernick 16 av 28 pasningsforsøk for 302 yards og en touchdown samt 62 yards og en touchdown på løp, men hadde også en interception. Hans 62 yards på løp var nest høyest total av en quarteerback i et Super Bowl, bak Tennessee Titans' Steve McNairs 64 yards i Super Bowl XXXIV. Kaepernick satte også en Super Bowl-rekord for lengste touchdown på løp av en quarterback med 15 yards.[80] Dette slo den gamle rekorden på 6 yards som tilhørte 49ers' Joe Montana, satt i Super Bowl XIX.[80]

Frank Gore løp for 110 yards og en touchdown. Michael Crabtree tok imot fem pasninger for 109 yards og en touchdown, mens Davis tok imot seks pasninger for 104 yards. Han tangerte Dan Ross' rekord for flest mottatte yards av en tight end i et Super Bowl med 104.[78] Patrick Willis var kampens beste på taklinger med 10, mens Brooks hadde fem taklinger og en sack.[70]

På grunn av strømbruddet i tredje kvarter satte kampen en rekord for mest tid mellom avspark i et Super Bowl og slutten av kampen på 4 timer og 14 minutter. Da Vince Lombardi-troféet ble presentert var det Hall of Fame defensive end Richard Dent som bar troféet til scenen.[78] Twitter annonserte at 24,1 millioner tweets ble sendt da kampen ble spilt.[81]

Endelige statistikker

[rediger | rediger kilde]

Kilder: The Football Database Super Bowl XLVII

Statistikksammenligning

[rediger | rediger kilde]
Baltimore Ravens San Francisco 49ers
Første downs 21 23
Første downs på løp 6 9
Første downs fra pasninger 13 13
Første downs fra straffer 2 1
Effektivitet på tredje down 9/16 2/9
Effektivitet på fjerde down 0/2 0/1
Yards på løp 93 182
Forsøk på løp 35 29
Yards per løp 2,7 6,3
Fullførte pasninger/pasningsforsøk 22/33 16/28
Sacks–yards mistet 2–13 3–16
Interceptions 0 1
Yards fra pasninger 274 286
Yards samlet 367 468
Punt returns–yards totalt 2–28 1–32
Kickoff returns–yards totalt 5–206 4–106
Interceptions-total return yards 1–6 0–0
Punts–yards i snitt 3–47,0 3–53,0
Fumbles–mistet 2–1 1–1
Straffer–yards 2–20 5–33
Ballinnehav 32:23 27:37
Turnovers 1 2
Nye rekorder [78]
Flest yards kombinert, kamp 290 yards Jacoby Jones, Baltimore
Lengste play 108 yard kick return
Lengste kick return 108 yards
Lengste kick return for TD 108 yards
Lengste touchdown på løp, quarterback 15 yards Colin Kaepernick, San Francisco
Flest kick return yards, begge lag 312 yards Baltimore 206, San Francisco 106
Lengste kamp T:M 4:14
Rekorder tangert
Flest touchdownplays på 50+ yards, kamp 2 Jacoby Jones, Baltimore
Flest touchdowns, kickoff return, kamp 1 Jacoby Jones, Baltimore
Flest safeties, kamp 1 Chris Culliver, San Francisco
Flest touchdowns, kickoff return, kamp, lag 1 Baltimore
Flest safeties, kamp, lag 1 San Francisco
Flest spillere, 100+ mottatte
yards, kamp, lag		 2 San Francisco (Michael Crabtree 109, Vernon Davis 104)
Flest poeng, tredje kvarter, begge lag 24 San Francisco 17, Baltimore 7
Flest field goals, kamp, begge lag 5 San Francisco 3, Baltimore 2
Flest field goals uten bom, kamp, begge lag 5 San Francisco 3, Baltimore 2
Færrest touchdowns på løp, kamp, lag 0 Baltimore

Individuelle statistikker

[rediger | rediger kilde]
Ravens pasningsspill
F/FOR1 Yds TD INT Rating
Joe Flacco 22/33 287 3 0 124,2
Ravens på løp
Løp Yds TD Lg2 Yds/Løp
Ray Rice 20 59 0 12 2,95
Bernard Pierce 12 33 0 8 2,75
Justin Tucker 1 8 0 8 8,00
Vonta Leach 1 1 0 1 1,00
Sam Koch 1 –8 0 –8 –8,00
Ravens mottakelser
Mot3 Yds TD Lg2 Target4
Anquan Boldin 6 104 1 30 10
Dennis Pitta 4 26 1 9 5
Ray Rice 4 19 0 7 4
Vonta Leach 3 10 0 8 3
Ed Dickson 2 37 0 23 2
Torrey Smith 2 35 0 20 6
Jacoby Jones 1 56 1 56 2
49ers pasningsspill
F/FOR1 Yds TD INT Rating
Colin Kaepernick 16/28 302 1 1 91,7
49ers på løp
Løp Yds TD Lg2 Yds/Løp
Frank Gore 19 110 1 33 5,79
Colin Kaepernick 7 62 1 15 8,86
LaMichael James 3 10 0 9 3,33
49ers mottakelser
Mot3 Yds TD Lg2 Target4
Vernon Davis 6 104 0 29 8
Michael Crabtree 5 109 1 31 10
Delanie Walker 3 48 0 28 4
Randy Moss 2 41 0 32 5
Ted Ginn Jr. 0 0 0 0 1

1Fullførte pasninger/forsøk
2Flest yards
3Mottakelser
4Antall targets

Kampstartere

[rediger | rediger kilde]

Kilde:[82]

Hall of Fame‡

Baltimore Posisjon Posisjon San Francisco
Angrep
Torrey Smith WR Michael Crabtree
Bryant McKinnie LT Joe Staley
Kelechi Osemele LG Mike Iupati
Matt Birk C Jonathan Goodwin
Marshal Yanda RG Alex Boone
Michael Oher RT Anthony Davis
Anquan Boldin WR TE Vernon Davis
Jacoby Jones WR Randy Moss‡
Joe Flacco QB Colin Kaepernick
Vonta Leach FB TE Delanie Walker
Ray Rice RB Frank Gore
Forsvar
Arthur Jones DE Ray McDonald
Ma'ake Kemoeatu NT Isaac Sopoaga
Haloti Ngata DT Justin Smith
Courtney Upshaw LOLB Ahmad Brooks
Dannell Ellerbe ILB NaVorro Bowman
Ray Lewis‡ ILB Patrick Willis‡
Terrell Suggs ROLB Aldon Smith
Corey Graham LCB Carlos Rogers
Cary Williams RCB Tarell Brown
Ed Reed‡ FS Dashon Goldson
Bernard Pollard SS Donte Whitner

Dommere

[rediger | rediger kilde]
  • Referee – Jerome Boger[83]
  • Umpire – Darrell Jenkins
  • Head Linesman – Steve Stelljes
  • Line Judge – Byron Boston
  • Field Judge – Craig Wrolstad
  • Side Judge – Joe Larrew
  • Back Judge – Dino Paganelli
  • Replay Official - Bill Spyksma
  • Replay Assistant - Terry Sullivan
  • Alternate Referee – Bill Vinovich
  • Alternate Umpire – Bruce Stritesky
  • Alternate Flank – Tom Stephan
  • Alternate Deep – Scott Edwards
  • Alternate Back Judge – Steve Freeman

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Austro, Ben (14. januar 2013). «McAulay, Leavy head conference titles». FootballZebras.com (på engelsk). Besøkt 23. juli 2020. 
  2. ^ McLaughlin, Erin (3. februar 2013). «Super Bowl XLVII Live: Score, Commercials and More» (på engelsk). ABC News. Besøkt 23. juli 2020. 
  3. ^ «Beyoncé to Perform at Super Bowl Halftime Show». Rap-Up (på engelsk). 16. oktober 2012. Besøkt 23. juli 2020. 
  4. ^ «2012 Saints Opponents Announced». NewOrleansSaints.com (på engelsk). NFL Enterprises. 2. januar 2012. Arkivert fra originalen 23. januar 2013. Besøkt 23. juli 2020. 
  5. ^ «Super Bowl 2013». Superbowl-2013.org (på engelsk). Arkivert fra originalen 31. desember 2012. Besøkt 23. juli 2020. 
  6. ^ «Super Bowl Returns to the Big Easy». The Australian (på engelsk). 3. februar 2013. Besøkt 23. juli 2020. 
  7. ^ a b c d Video på YouTube
  8. ^ Mink, Ryan (2. januar 2013). «Ray Lewis Announces His Retirement». BaltimoreRavens.com (på engelsk). Besøkt 23. juli 2020. 
  9. ^ «Ravens' Lewis says he will retire at end of season». TSN.ca (på engelsk). 2. januar 2013. Arkivert fra originalen 30. januar 2013. Besøkt 23. juli 2020. 
  10. ^ Battista, Judy (4. februar 2013). «Power Fails and 49ers Surge, but Ravens Win». New York Times (på engelsk). Besøkt 23. juli 2020. 
  11. ^ Bandini, Nicky (4. februar 2013). «Ravens survive 49ers comeback and power failure to win Super Bowl». Guardian UK (på engelsk). Besøkt 23. juli 2020. 
  12. ^ «San Francisco 49ers 31 vs. Baltimore Ravens 34». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 23. juli 2020. 
  13. ^ Badenhausen, Kurt (4. februar 2013). «Tax Implications Of Joe Flacco's Super Bowl MVP Award». Forbes.com (på engelsk). Besøkt 23. juli 2020. 
  14. ^ Heitner, Darren (18. april 2013). «Is It Worth Spending $4 Million On A Super Bowl Commercial?». Forbes (på engelsk). Besøkt 23. juli 2020. 
  15. ^ Collins, Scott (5. februar 2013). «Super Bowl ratings dip slightly from last year». Los Angeles Times (på engelsk). Besøkt 23. juli 2020. 
  16. ^ a b c «New Orleans to host 10th Super Bowl in 2013». ESPN.com (på engelsk). 19. mai 2009. Besøkt 23. juli 2020. 
  17. ^ Ally Burguieres Designs Official NFL Beads with Courtyard by Marriott for SuperBowl på YouTube
  18. ^ Wilner, Barry (21. januar 2013). «Ravens dominate Pats, set up 'Har-Bowl'» (på engelsk). NBC Sports. Arkivert fra originalen 26. januar 2013. Besøkt 24. juli 2020. 
  19. ^ Brinson, Will (13. januar 2013). «Sorting the Sunday Pile, Divisional Round: Har-Bowl still lives». CBSSports.com (på engelsk). CBS Interactive. Besøkt 24. juli 2020. 
  20. ^ Schwab, Frank (21. januar 2013). «HarBowl! Harbaugh brothers Jim and John to square off in Super Bowl». Yahoo! Sports (på engelsk). Besøkt 24. juli 2020. 
  21. ^ Chandler, Rick (20. januar 2013). «The early odds on Super Baugh I are in». NBCSports.com (på engelsk). Arkivert fra originalen 22. januar 2013. Besøkt 24. juli 2020. 
  22. ^ Fendrich, Howard (20. januar 2013). «Harbaugh Brothers take 49ers, Ravens to Super Bowl». ABC News (på engelsk). Arkivert fra originalen 23. januar 2013. Besøkt 24. juli 2020. 
  23. ^ Pergament, Alan (1. februar 2013). «CBS' play of Lewis, Harbaugh angles to be judged» (på engelsk). Arkivert fra originalen 5. februar 2013. Besøkt 24. juli 2020. «What's the over-under on how many times the coaching brothers, Jim (49er) and John Harbaugh (Ravens) will be shown on the sidelines? (A lot, after all this game is being called the Superbro or Harbowl in some quarters. I predict 50).» 
  24. ^ Ginsburg, David (24. november 2011). «Ravens Beat 49ers: Harbaugh Brothers Duel On Thanksgiving». Huffington Post Sports (på engelsk). The Huffington Post. Arkivert fra originalen 27. november 2011. Besøkt 24. juli 2020. 
  25. ^ a b Land, Josh (3. februar 2013). «Ravens surge to 34–31 win in Blackout Bowl». MASN.com (på engelsk). Arkivert fra originalen 6. februar 2013. Besøkt 24. juli 2020. 
  26. ^ «Baltimore Ravens fire offensive coordinator Cam Cameron». ABC2news.com (på engelsk). 10. desember 2012. Arkivert fra originalen 9. januar 2014. Besøkt 24. juli 2020. 
  27. ^ Mink, Ryan (6. september 2012). «Ravens Dedicate Season To Art Modell». BaltimoreRavens.com (på engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 24. juli 2020. 
  28. ^ Dodds, Eric (28. november 2012). «Examining the 49ers Quarterback Controversy» (på engelsk). Time Sports. Besøkt 24. juli 2020. 
  29. ^ Sando, Mike (27. november 2012). «Reaching back for 49ers QB parallels». ESPN.com (på engelsk). Arkivert fra originalen 30. oktober 2012. Besøkt 24. juli 2020. 
  30. ^ «Colin Kaepernick to start for 49ers». ESPN.com (på engelsk). 28. november 2012. Besøkt 24. juli 2020. 
  31. ^ Dougherty, Pete (13. januar 2013). «Kaepernick Shreds Green Bay for Record 181 Rushing Yards». Wisconsin State Journal (på engelsk). Madison, Wisconsin. s. D4. Besøkt 24. juli 2020 – via Newspapers.com. 
  32. ^ «49ers to wear home reds for Super Bowl» (på engelsk). Comcast SportsNet. 22. januar 2013. Arkivert fra originalen 23. september 2015. Besøkt 24. juli 2020. 
  33. ^ Price, Taylor (25. januar 2013). «#SB47 Social: Week 1 Preparation». 49ers.com (på engelsk). NFL Enterprises. Arkivert fra originalen 29. januar 2013. Besøkt 24. juli 2020. 
  34. ^ Downing, Garrett (23. januar 2013). «Check Out Super Bowl XLVII Jerseys». BaltimoreRavens.com (på engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 24. juli 2020. 
  35. ^ «Harbaugh family is already a winner» (på engelsk). Fox News. 25. januar 2013. Besøkt 24. juli 2020. 
  36. ^ Mihoces, Gary (1. februar 2013). «Harbaugh brothers 'concur' it's time to focus on players». USA Today (på engelsk). Besøkt 24. juli 2020. 
  37. ^ Smith, Aaron (3. januar 2013). «Super Bowl ad price hits record $4 million». CNNMoney (på engelsk). Besøkt 24. juli 2020. 
  38. ^ Klayman, Ben (18. mai 2012). «GM passes on running TV ads during 2013 Super Bowl» (på engelsk). Reuters. Besøkt 24. juli 2020. 
  39. ^ «Super Bowl advertisers walk fine line with teases» (på engelsk). CBS News. 30. januar 2013. Besøkt 24. juli 2020. 
  40. ^ Horovitz, Bruce (29. januar 2013). «Some Super Bowl advertisers return after hiatus» (på engelsk). USA Today. Besøkt 24. juli 2020. 
  41. ^ Patten, Dominic (28. januar 2013). «Super Bowl XLVII To Air 6 Studio Film Ads». Deadline Hollywood (på engelsk). Besøkt 24. juli 2020. 
  42. ^ «Superbowl XLVII Live On ESPN» (på engelsk). Foxtel. Arkivert fra originalen 5. april 2013. Besøkt 24. juli 2020. 
  43. ^ «NFL: San Francisco 49ers gegen Baltimore Ravens auf PULS 4» (på tysk). Puls 4. Arkivert fra originalen 31. januar 2013. Besøkt 24. juli 2020. 
  44. ^ Damasceno, Sergio (5. september 2012). «Esporte Interativo estreia NFL completa» (på portugisisk). Meio & Mensagem. Besøkt 24. juli 2020. 
  45. ^ Ricco, Flávio (2. februar 2013). «Espn vai transmitir o Super Bowl» (på portugisisk). UOL Televisão. Besøkt 24. juli 2020. 
  46. ^ «Sport TV 1» (på tsjekkisk). Sport TV 1. Arkivert fra originalen 17. mai 2013. Besøkt 24. juli 2020. 
  47. ^ «TV3+» (på dansk). TV3. Arkivert fra originalen 25. januar 2013. Besøkt 24. juli 2020. 
  48. ^ «TÄTÄ ON ODOTETTU: NYT ON SUPER BOWLIN AIKA – NELONEN PROLLA URHEILUDIGGARIN UNELMAVIIKKO!» (på finsk). Nelonen. Arkivert fra originalen 5. februar 2013. Besøkt 24. juli 2020. 
  49. ^ «EVENEMENT : SUPER BOWL 2013 EN DIRECT LE 3 FEVRIER» (på fransk). W9. Arkivert fra originalen 18. januar 2013. Besøkt 24. juli 2020. 
  50. ^ «Alicia Keys énekel a Super Bowlon» (på ungarsk). Sport 1 TV. Arkivert fra originalen 22. mai 2013. Besøkt 24. juli 2020. 
  51. ^ «STAR Sports and ESPN to broadcast live Super Bowl XLVII in India» (på engelsk). Media Vataar. Arkivert fra originalen 10. februar 2013. Besøkt 24. juli 2020. 
  52. ^ a b «Live NFL coverage on the BBC» (på engelsk). BBC. 10. desember 2012. Besøkt 24. juli 2020. 
  53. ^ «איך רואים את הסופרבול עם הפרסומות האמריקאיות?». Haaretz (på hebraisk). 3. februar 2013. Besøkt 24. juli 2020. 
  54. ^ «National Football League: Super Bowl 47 Guide – Foreign Language Broadcasts». NFL.com (på engelsk). Arkivert fra originalen 5. februar 2013. Besøkt 24. juli 2020. 
  55. ^ «NFL – the greatest game on earth». Viasat. Arkivert fra originalen 7. februar 2013. Besøkt 24. juli 2020. 
  56. ^ «Fox Sports to air NFL Super Bowl XLVII live in PH Monday». Philippine Daily Inquirer (på engelsk). 1. februar 2013. Besøkt 24. juli 2020. 
  57. ^ «SUPER BOWL XLVII» (på portugisisk). Sport TV. Arkivert fra originalen 16. januar 2013. Besøkt 24. juli 2020. 
  58. ^ «Preview – Super Bowl 2013». Hoinaru.ro (på rumensk). 2. februar 2013. Arkivert fra originalen 8. september 2013. Besøkt 24. juli 2020. 
  59. ^ «Worldwide Broadcast Schedule: NFL Super Bowl XLVII – 2/3». ActualSchedules.com (på engelsk). 8. januar 2013. Arkivert fra originalen 19. februar 2013. Besøkt 24. juli 2020. 
  60. ^ «Dags för Super Bowl - så sänder TV10» (på svensk). TV10. Arkivert fra originalen 23. januar 2013. Besøkt 24. juli 2020. 
  61. ^ «Alicia Keys to perform national anthem at Super Bowl» (på engelsk). ESPN. 18. januar 2013. Besøkt 24. juli 2020. 
  62. ^ «Alicia Keys planning a new version of national anthem for Super Bowl». YoungHollywood.com (på engelsk). 20. januar 2013. Besøkt 24. juli 2020. 
  63. ^ Wesseling, Chris (30. januar 2013). «Sandy Hook, Newtown to be represented in Super Bowl». NFL.com (på engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 24. juli 2020. 
  64. ^ «Jennifer Hudson to Sing with Sandy Hook Chorus Before Super Bowl». Rolling Stone (på engelsk). 1. februar 2013. Arkivert fra originalen 23. juli 2020. Besøkt 24. juli 2020. 
  65. ^ Feeney, Nolan (4. februar 2013). «Beyoncé Is More Important on Twitter Than the Super Bowl Itself». TIME (på engelsk). Besøkt 24. juli 2020. 
  66. ^ «Source: Beyonce set for Super Bowl halftime». Times-Union (på engelsk). 16. oktober 2012. Besøkt 24. juli 2020. 
  67. ^ Chase, Chris (31. januar 2013). «Beyonce's Super Bowl halftime performance preview: A minute-by-minute breakdown». USA Today (på engelsk). Besøkt 24. juli 2020. 
  68. ^ «Beyonce wows at half-time show». BBC News (på engelsk). 4. februar 2013. Besøkt 24. juli 2020. 
  69. ^ Gallo, Phil (4. februar 2013). «Beyonce Draws Estimated 104 Million to Super Bowl Halftime» (på engelsk). Billboard. Besøkt 24. juli 2020. 
  70. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z æ «Play-by-Play» (på engelsk). ESPN. Besøkt 24. juli 2020. 
  71. ^ Inman, Cam (3. februar 2013). «Super Bowl 2013: San Francisco 49ers' furious comeback falls short in 34–31 loss to Baltimore Ravens». San Jose Mercury News (på engelsk). Besøkt 24. juli 2020. 
  72. ^ a b c «Jacoby Jones returns kick 108 yards». ESPN.com (på engelsk). 4. februar 2013. Besøkt 24. juli 2020. 
  73. ^ «Baltimore Ravens vs. Denver Broncos Game Center». NFL.com (på engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 24. juli 2020. 
  74. ^ a b Rosenthal, Gregg (3. februar 2013). «Jacoby Jones' 108-yard return TD a Super Bowl record». NFL.com (på engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 24. juli 2020. 
  75. ^ Marvez, Alex (3. februar 2013). «Lights go out during Super Bowl» (på engelsk). FOX Sports. Besøkt 24. juli 2020. 
  76. ^ Jones, Lindsay H. (3. februar 2013). «Superdome goes dark during Super Bowl XLVII». USA Today (på engelsk). Besøkt 24. juli 2020. 
  77. ^ «Super Bowl Game-Time Temperatures». ProFootballHoF.com (på engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 24. juli 2020. 
  78. ^ a b c d e «Records set / tied in Super Bowl XLVII». Fox Sports (på engelsk). 3. februar 2013. Besøkt 24. juli 2020. 
  79. ^ Matuszewski, Erik (4. februar 2013). «Ravens Super Bowl Win, Safety Combine to Deal Las Vegas a Loss» (på engelsk). Bloomberg. Arkivert fra originalen 6. februar 2013. Besøkt 24. juli 2020. 
  80. ^ a b «Colin Kaepernick's touchdown run sets Super Bowl record». Sporting News (på engelsk). 3. februar 2013. Arkivert fra originalen 25. juli 2020. Besøkt 24. juli 2020. 
  81. ^ Ortutay, Barbara (4. februar 2013). «Live action: Twitter grabs Super Bowl spotlight». Phys.org (på engelsk). Besøkt 24. juli 2020. 
  82. ^ «Super Bowl XLVII–National Football League Game Summary» (PDF). NFL.com (på engelsk). NFL Enterprises. Arkivert fra originalen (PDF) 2. februar 2020. Besøkt 24. juli 2020. 
  83. ^ «Jerome Boger leads Super Bowl officiating crew». SI.com (på engelsk). 30. januar 2013. Besøkt 24. juli 2020. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Eksterne videoer
NFL Full Game på YouTube
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Super_Bowl_XLVII&oldid=24653844»