Teddy Kollek
| Teddy Kollek | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 27. mai 1911[1][2][3][4] Nagyvázsony | ||
| Død | 2. jan. 2007[1][2][3][5] (95 år) Jerusalem | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Tamar Kollek (1937–2013) (avslutningsårsak: personens død) | ||
| Barn | Amos Kollek Osnat Kollek | ||
| Parti | Arbeiderpartiet | ||
| Nasjonalitet | Israel | ||
| Gravlagt | Herzlfjellet | ||
| Medlem av | Blau-Weiss | ||
| Utmerkelser | 19 oppføringer
Israel-prisen (1988)
Den bayerske fortjenstorden Ehrenring der Stadt Wien Stort fortjenstkors med stjerne og skulderbånd av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden Four Freedoms Award - Freedom of Worship (1988)[6] Moses-Mendelssohn-Preis (1990)[7] Æresdoktor ved Brown University De tyske bokhandlernes fredspris (1985) (taler: Manfred Rommel)[8] Æresdoktor ved Harvard University Æresdoktor ved universitetet i Tel Aviv Æresdoktor ved Columbia University Æresdoktor ved Ben-Gurion-universitetet i Negev Æresdoktor ved Universitetet i Wien[9] Honorary doctorate of Technion Honorary fellow of Weizmann Institute Æresdoktor ved Universitetet i Toronto Æresborger av Wien (2001) Æresdoktor ved University of Notre Dame Æresdoktor ved Yeshiva University | ||
Theodor «Teddy» Kollek (hebraisk: טדי קולק; født 27. mai 1911 i Nagy-Vázsony nær Balatonsjøen i komitat Veszprém i Østerrike-Ungarn, død 2. januar 2007 i Jerusalem) var en israelsk politiker (Arbeiderpartiet). Han var Jerusalems borgermester i 28 år, fra 1965 til 1993.[10][11]
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Theodor [Teddy) Kollek Tivadar ble oppkalt etter Theodor Herzl av sine jødiske foreldre Alfred Kollek og Margaret Kollek (født Fleischer), ettersom hans far var entusiastisk sionist.[12] Familien flyttet til Wien kort tid etter hans fødsel. Familien bodde der fra 1918 til 1934 i Wiens tredje distrikt, på Landstraßer Hauptstraße 147, hvor en minneplakett senere er blitt oppsatt. Etter å ha sluttet på skolen i 1930, jobbet Kollek kort her og der, blant annet i Witkowitz jernverk nær Mährisch-Ostrau (Ostrava), og i en onkels bilverksted i Dortmund.[13] Fremfor alt var han involvert i sionistiske ungdomsgrupper.
Aliyah til Palestina
[rediger | rediger kilde]I 1935, tre år før Østerrike ble annektert av Det tyske rike, emigrerte familien til Palestina, som på den tiden var britisk mandatsområde.
Teddy Kollek var en av grunnleggerne av kibbutz Ein Gev på østbredden av Galileasjøen i 1937.[14]
Den britiske mandatadministrasjonen utnevnte ham til muhtar (tittelen videreført fra osmansk tid) av den lokale administrasjon.[15] Samme år giftet han seg med Tamar Schwarz, også fra Wien og datter av en rabbiner, som han hadde møtt i 1934 i en sionistisk ungdomsgruppe i Wien.[16] Med henne fikk han to barn: en sønn, regissøren Amos Kollek (født 1947), og en datter, malerinnen Osnat Kollek-Sachs (født 1960).
Under andre verdenskrig var Kollek aktiv innen Haganah og prøvde å virke for jødiske interesser i Europa.[17] For Jewish Agency søkte han kontakt med den amerikanske hemmelige tjeneste Office of Strategic Services, og ble informant i dens Dogwood-Cereus-Circle under aliaset «Gerbera».[18] Etter krigens utbrudd klarte han på et møte i Palais Rothschild i Wien å overbevise Adolf Eichmann om å løslate 3.000 jødiske ungdommer fra konsentrasjonsleirene.[19] Kollek bragte dem deretter til England. Senere var han også involvert i Bricha-aksjonen (flukthjelp).
Virke for Israel
[rediger | rediger kilde]I 1947–48 representerte han Haganah i Washington D.C., der han bldro til å fremskaffe ammunisjon til Israels militære enheter.[17]
Kollek var en nøkkelskikkelse for etableringen av en allianse mellom Mossad og CIA i 1940- og 1950-årene.[20]
Kollek var tilhenger av David Ben-Gurion og arbeidet i hans regjeringer fra 1952 til 1965.
Jerusalems borgermester
[rediger | rediger kilde]I 1965 ble Teddy Kollek valgt til ordfører i Jerusalem som kandidat for Ben-Gurion-partiet Rafi, etterfølgende Mordecai Ish Shalom, og ble gjenvalgt i 1969, 1973, 1978, 1983 og 1989. Ved valget i 1993, i en alder av 82 år, ble han beseiret av Likud-kandidaten Ehud Olmert.
I 1966 etablerte Teddy Kollek Jerusalem Foundation, som har samlet inn donasjoner til sine sameksistensaktiviteter i Jerusalem i over 40 år. Disse midlene brukes spesielt i utdannings-, kultur- og samfunnsprosjekter for å fremme fredelig sameksistens mellom jøder, kristne og muslimer i byen.
Etter å ha erobret Øst-Jerusalem under Seksdagerskrigen i 1967, ødela Israel det marokkanske kvarter i Gamlebyen for å gi bedre tilgang til Vestmuren (Klagemuren). Kollek, som nå var borgermester for hele Jerusalem (ikke bare Vest-Jerusalem), var hovedansvarlig for rømmingen av husene.[21]
Kolleks holdning til byens arabiske innbyggere var pragmatisk. Innen få timer etter at han formelt ble hele byens borgermester,sørget ham for at arabiske barn skulle få melk. Noen israelere anså ham som pro-arabisk.[22] Kollek gikk inn for religiøs toleranse og gjorde mange forsøk på å få et godt forhold til araberne. Muslimene fikk fortsatte tilgang til Al-Aqsa-moskeen (og dermed Tempelhøyden) for bønn. Skjønt han var fast på at Jerusalem aldri måtte deles igjen og måtte forbli under israelsk overhøyhet, trodde han på konsesjoner for å kunne nå frem til en endelig løsning.[23]
Kolleks syn på annekteringen av Øst-Jerusalem myknet noe etter hans fratreden.[24]
Hans 28 års tjeneste anses generelt som vellykket. Kollek er kreditert for å forvandle Jerusalem til en moderne by, og hans innsats for å fremme en fredelig sameksistens av religioner er blitt anerkjent. I løpet av denne tiden grunnla han også Israel Museum og fikk bygget Jerusalem Theatre.[22]
Teddy Kollek var en viktig sponsor for den østerrikske Gedenkdienst.[25][26]
Den 14. januar 2002 fikk han østerriksk statsborgerskap etter å ha blitt gjort til æresborger i Wien året før.[27]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Teddy-Kollek, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000014521, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Theodor (Teddy) Kollek, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id kollek-theodor-teddy[Hentet fra Wikidata]
- ^ Discogs, Discogs artist-ID 1824496, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Franklin D. Roosevelt Four Freedoms Awards», verkets språk engelsk, besøkt 9. mai 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Moses-Mendelssohn-Preis des Landes Berlin - Preisträgerinnen und Preisträger 1980 bis 2020», side(r) 1, besøkt 17. juli 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.friedenspreis-des-deutschen-buchhandels.de[Hentet fra Wikidata]
- ^ geschichte.univie.ac.at[Hentet fra Wikidata]
- ^ Wilson, Scott (2. januar 2007). «Longtime Mayor of Jerusalem Dies at 95» (på engelsk). ISSN 0190-8286. Besøkt 7. februar 2023.
- ^ «Obituary: Teddy Kollek». www.telegraph.co.uk. Besøkt 7. februar 2023.
- ^ Teddy Kollek, Amos Kollek: Ein Leben für Jerusalem. Fischer, Frankfurt am Main 1992, s. 16.
- ^ Teddy Kollek, Amos Kollek: Ein Leben für Jerusalem. Fischer, Frankfurt am Main 1992, s. 25–27.
- ^ Teddy Kollek, Amos Kollek: Ein Leben für Jerusalem. Fischer, Frankfurt am Main 1992, s. 43.
- ^ Teddy Kollek, Amos Kollek: Ein Leben für Jerusalem. Fischer, Frankfurt am Main 1992, s. 46–48.
- ^ Teddy Kollek, Amos Kollek: Ein Leben für Jerusalem. Fischer, Frankfurt am Main 1992, s. 34.
- ^ a b Summers, Anthony; Swan, Robbyn (2007). Sinatra: The Life. Knopf Doubleday Publishing Group. s. 116. ISBN 9780307427762.
- ^ Siegfried Beer: „Arcel/Cassia/Redbird“: Die Widerstandsgruppe Maier-Messner und der amerikanische Kriegsgeheimdienst OSS in Bern, Istanbul und Algier 1943/44: I: Dokumentationsarchiv des österreichischen Widerstandes (DÖW) (utg.): Jahrbuch 1993, s. 75–100, her s. 80.
- ^ Teddy Kollek, Amos Kollek: Ein Leben für Jerusalem. Fischer, Frankfurt am Main 1992, s. 56–57.
- ^ Melman, Yossi (2. januar 2007). «Kollek Played Key Role in Forging the CIA-Mossad Alliance». Haaretz.
- ^ Joost R. Hiltermann (8. juli 1997). «Teddy Kollek and the Native Question» (på engelsk). Middle East Research and Information Project. Arkivert fra originalen 1. desember 1998. Besøkt 26. januar 2018. Arkivert 1. desember 1998 hos Wayback Machine. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 1. desember 1998. Besøkt 8. februar 2023.
- ^ a b Erlanger, Steven (2. januar 2007). «Teddy Kollek, Ex-Mayor of Jerusalem, Dies at 95». The New York Times.
- ^ Teddy Kollek and his life-long dedication
- ^ «Teddy Kollek, longtime mayor of Jerusalem, dies at 95». International Herald Tribune. 2. januar 2007.
- ^ Teddy Kollek zum Projekt Gedenkdienst.
- ^ «In Memoriam Teddy Kollek». ORF. 11. april 2012. Besøkt 26. januar 2018.
- ^ Jerusalems Ex-Bürgermeister wird österreichischer Staatsbürger I: Israelnetz.de, 14. januar 2002, lest 13. august 2018.