Hopp til innhold

Tessarakonteres

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tessarakonteres, fantasifull illustrasjon fra 1858.

Tessarakonteres (gammelgresk: τεσσαρακοντηρς, «førtirodde», eller kun «førti»)[1] var en veldig stor katamaransk galei som angivelig ble bygget i den hellenistisk tid av Ptolemaios IV Filopator av Egypt (hersket 221-204 f.Kr.). Det ble beskrevet av en rekke antikke kilder, herunder også et tapt verk av Kallixeinos fra Rhodos og bevarte tekster av Athenaios og Plutark. I følge disse beskrivelsene, støttet av moderne forskning av Lionel Casson, gjorde den enorme størrelsen på fartøyet det upraktisk, framfor å være et effektivt krigsskip. Det ble bygget kun et prestisjefartøy. Navnet «førti» refererer ikke til antall årer, men til antall roere på hver kolonne av årer som drev den, og med den beskrevne størrelsen ville det ha vært det største skipet konstruert i antikken, og sannsynligvis det største menneskeligedrevet fartøy som noen gang er bygget.

Kilder

[rediger | rediger kilde]
Ptolemaios IV Filopator, som beordret skipet bygget.

Tessarakonteres ble angivelig bygget av Ptolemaios IV Filopator av Egypt på 200-tallet f.Kr. Det ble først beskrevet av hans samtidige Kallixeinos fra Rhodos i den tapte verket Peri Alexandreias. På begynnelsen av 200-tallet e.Kr. siterer Athenaios følgende i sitt verk Deipnosophistaí (Middagssofistene).[2][3]

«Filopator bygde et skip med førti rekker roere, to hundre og åtti kubit[4][5] langt og trettiåtte kubit fra den ene siden til den andre; og i høyden opp til dollbordet[6] var den førtiåtte kubit; og fra den høyeste delen av akterenden til vannlinjen var det femti-tre kubit; og den hadde fire ror, hver tretti kubit lang... Og skipet hadde to hoder og to akter og syv nebb... Og da det la til havs, hadde den mer enn fire tusen roere og fire hundre overtall; og på dekket var det tre tusen marinesoldater, eller minst to tusen åtte hundre og femti. Og foruten alle disse var det en annen stor gruppe menn under dekkene, og en enorm mengde proviant og forsyninger.»

Plutark, som skrev på slutten av det 1. århundre e.Kr., nevnte også dette enorme fartøyet i Livet til Demetrius, en del av hans bokserie Livsskildringer med sammenligning, og var uenig eller feilsiterte litt om høyden til toppen av akterspeilet, som han rapporterer som førtiåtte kubit:[7]

«Ptolemaios IV Filopator bygde [et skip] med førti rader med årer, som hadde en lengde på to hundre og åtti kubit, og en høyde på toppen av akterenden på førtiåtte; hun var bemannet av fire hundre sjømenn, som ikke rodde, og av fire tusen roere, og foruten disse hadde hun plass på landgangene og dekkene sine til nesten tre tusen stridsmenn. Men dette skipet var bare til skue; og siden hun i liten grad skilte seg fra et stasjonært byggverk på land, ment til utstilling og ikke til bruk, ble hun bare beveget med vanskeligheter og fare.»

Konfigurasjon av årene

[rediger | rediger kilde]
Framstilling av roernes posisjon i tre forskjellige nivåer (fra toppen: thranitai, zygitai og thalamitai) i en gresk trirem.

Triremen, en galei med én mann per åre i tre lag, var det viktigste hellenistiske krigsskipet fram til og inn i på 300-tallet f.Kr. På den tiden førte et krav til tyngre skip til utviklingen av polyremer som betyr «mange årer»,[8] brukt på «firere» (tetre- på gresk, quadri- på latin) eller mer[9] og «femmer» (penta- på gresk, quinque- på latin) og senere opp til «tiere», den største som ser ut til å ha blitt brukt i kamp.[10][11][12]Større polyremer ble bygget, med Ptolemaios II Filadelfos som til slutt bygde en «tjue» og en «tretti», og Ptolemaios IV Filopator bygde «førti».[10]

Det maksimale praktiske antallet årerekker et skip kunne ha logistisk sett var tre (gresk og latin tri-).[10][13][14] Utover tre refererte tallet i typenavnet ikke lenger til antall årer (som for biremer og triremer, henholdsvis to og tre rekker årer med en roer per åre), men til antall roere per vertikal seksjon, med flere menn på hver åre.[10] Faktisk, bare fordi et skip ble utpekt med et større typenummer, betydde det ikke nødvendigvis at det hadde eller opererte alle tre mulige rekker: quadriremen («fire årer»)[15] kan ha vært en enkel utvikling av en standard trirem, men med to roere på den øverste åren;[16] det kan også ha vært en bireme med to mann på hver åre; eller det kan bare ha hatt en enkelt rekke med fire menn som hver hadde en enkel åre.[17] Skipsklasser kunne variere i konfigurasjon mellom regioner og over tid, men i ingen tilfeller hadde et «fire» skip fire horisontale rekker med årer.[18]

Fra galeier brukt på 1500- til 1700-tallet e.Kr., er det kjent at det maksimale antallet menn som kan operere en enkelt åre effektivt er åtte stykker.[19] Videre kunne ikke flere enn åtte roere håndtere årer med hensiktsmessig lengde.[20]

Kallixeinos fra Rhodos’ omtale av thranite (roeren høyest og lengst bak på en benk med tre roere på en trirem)[21] førti årer fører til at Casson fastslår at «førti» hadde tre rekker. Han peker på den praktiske grensen på åtte roere til en åre, noe som gir en maksimal størrelsesklasse på «tjuefire», så vel som på behovet for et langt større dekk enn ett skip kan gi for å imøtekomme det rapporterte antallet marinesoldater. Kombinert med beskrivelsen til Kallixeinos av skipet med to hoder og to hekker, antyder Casson at de «førti» må ha vært en katamaran bestående av to sammenkoblete skip med et dekk og hver på tjue årer.[20][22] Hver kolonne eller seksjon av skipet ville være sammensatt av tjue roere; kanskje åtte roere på hver seksjons øverste rekke, syv i midten og fem på nederste rekke.[20]

Spesifikasjoner

[rediger | rediger kilde]
Spekulativ illustrasjon av Tessarakonteres med katamaranskrog, som Lionel Casson antyder.

Som en katamaran på to «tjue» med 4000 roere, ville det være 2000 per skrog og derfor 1000 per side. Lengden på 130 m vil tillate god plass til de 50 vertikale seksjonene med tre årer hver, med hver vertikal seksjon med plass til 20 roere (derav betegnelsen «tjue»). Dermed blir det 150 årer per side. Casson har antydet at det var mulig at de to innvendige sidene ikke var utstyrt med årer og at roerne der fungerte som reservemannskap for de på yttersiden, slik at de «førti» ville hatt enten 300 eller 600 årer.[23]

Detaljer

[rediger | rediger kilde]

I henhold til Lionel Casson (1995):[24]

  • Lengde: 280 kubit, 130 m
  • Bjelke: 38 kubit, 17 m (per katamaranskrog hvis Casson er riktig)
  • Høyde fra vannlinje til tupp av hekken: 53 kubit, 24,2 m
  • Høyde fra vannlinje til spissen av forstavnen: 48 kubit, 22 m
  • Lengde på styreårer (4): 30 kubit, 14 m
  • Lengste roåre: 38 kubit, 17 m
  • Årer: 4000
  • Offiserer, dekksmenn: 400
  • Marinesoldater: 2 850

Bruk

[rediger | rediger kilde]

Skipet hadde syv rambukker, hvorav en primær,[2] og dekket ville ha gitt en stabil plattform for katapulter som ofte var montert på supergaleier.[25] Imidlertid var «førti» sannsynligvis bare et prestisjeskip; Plutark beskriver skipet som kun for utstilling.[26]

Sjøsetting

[rediger | rediger kilde]

For å sjøsette det enorme skipet utviklet ingeniørene en – den gang ny – konstruksjon for tørrdokk:[27]

«Men etter det utviklet en ny fønikisk metode for å sjøsette den (Tessarakonteres), etter å ha gravd en grøft under den, lik skipet selv i lengde, som han gravde nær havnen. Og i grøften bygde han støtter av solid stein på fem kubit dyp, og på tvers av dem la han bjelker på kryss og tvers, som gikk i hele grøftens bredde, i fire kubit i avstand fra hverandre. og så gjorde han en kanal fra havet, fylte han hele plassen som han hadde gravd ut med vann, og han brakte skipet ut av dette lett ved hjelp av de menneskene som måtte være for hånden. Deretter stengte han inngangen som opprinnelig var laget, og tappet vannet av igjen ved hjelp av motorer (organois); og da dette var gjort, hvilte fartøyet trygt på de tidligere nevnte tverrbjelkene.[28]

Det har blitt beregnet at dokken kan ha trengt rundt 750 000 gallon vann (ca. 2 839 059 liter) for å løfte opp fartøyet.[29]

Kontrovers

[rediger | rediger kilde]

Allerede på 1800-tallet ble det stilt spørsmål ved den fabelaktige beskrivelsen av fartøyet. Gitt de åpenbare tekniske problemet som et fartøyet av slik størrelse ville stå overfor, ble det betvilt at slikt skip kunne ha eksistert i det hele tatt. Eller at beskrivelsen som ble gitt var en ekstrem overdrivelse. Frank Boott Goodrich (1858) påpekte flere problemer med fartøyet:[30]

  • Fartøyet ble opprinnelig oppgitt til å være førti lag (med roere). Fartøyet vil ha trenge årer på rundt 70 fot (21,34 m) i lengde for det øverste nivået, dette vil neppe blitt konstruert i løpet av den aktuelle tidsepoken.
  • Ettersom antallet årer og roere er oppgitt til å være 4000, ville de vært vanskelige å administrere, ettersom hver mann trenger å styre en åre av enorm størrelse.
  • Størrelsen på hele opplegget er også fantastisk, 2850 stridende og 4000 roere, totalt 6850 mann.
  • Fartøyet ble sagt å ha «doble forpart», hvis dette tolkes som katamaran, ville kraften og trykket fra vannet skille dem fra hverandre på grunn av den store motstanden som den enorme størrelsen på fartøyet utøvet.
  • Den enorme størrelsen på fartøyet skulle vise seg å være svært vanskelig å manøvrere, en U-sving ville ha krevd omtrent 1 time i en stor radius.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ τεσσαρακοντήρης, LSJ (Ancient Greek dictionaries). Sitat: «...with forty rowers to each group of four oars.»
  2. ^ a b Athenaeus (1854): V:37, The Deipnosophists. Bind I. Oversatt av C. D. Yonge. Henry G. Bohn; s. 324–325.
  3. ^ Athenaeus: V:37, The Deipnosophists. Oversatt av C.D. Yonge; s. 203–204.
  4. ^ kubit, latin cubitus = albue, jf. «Cubitus», Nationalencyclopedin.
  5. ^ I antikke greske måleenheter målte standard kubit (underarm) (gresk: πῆχυς, pēkhys) omtrent 460 mm. Den korte underarmen (πυγμή, pygmē, bokstavelig «knyttneve»), fra knoken på langfingeren (dvs. knyttet neve) til albuen, målte omtrent 340 mm. Jf. Vörös, Gyozo (2015): «Anastylosis at Machaerus», Biblical Archaeology Review, 41(1), jan/feb 2015, s. 56.
  6. ^ «dollbord», NAOB
  7. ^ Plutarch: «The Life of Demetrius» 43:4, Plutarch Lives. Bind IX. Oversatt av Bernadotte Perrin. Loeb Classical Library; s. 910.
  8. ^ «polyreme», Wiktionary
  9. ^ Murray, William M. (2012): The Age of Titans: The Rise and Fall of the Great Hellenistic Navies. Oxford University Press. ISBN 978-0195388640; s. 3, se note 2.
  10. ^ a b c d Philip de Souza (2007): «B. Naval Forces», Sabin, Philip; Wees, Hans van; Whitby, Michael, red.: The Cambridge History of Greek and Roman Warfare, Volume 1. Cambridge University Press. ISBN 978-0521782739; s. 357.
  11. ^ Blackman, David; Rankov, Boris (2013): «Ships and shipsheds: Large polyremes», Shipsheds of the Ancient Mediterranean. Cambridge University Press. ISBN 978-1107001336; s. 82.
  12. ^ Morrison, John (1995): «Hellenistic Oared Warships 399-31 BC», The Age of the Galley. Conway Maritime Press. ISBN 978-0851779553; s. 77.
  13. ^ Murray, William M. (2012): The Age of Titans: The Rise and Fall of the Great Hellenistic Navies. Oxford University Press. ISBN 978-0195388640; s. 7–8.
  14. ^ Lionel Casson (1994): «Chapter 7: The Age of the Supergalleys» (PDF), Ships and Seafaring in Ancient Times. University of Texas Press. ISBN 029271162X; s. 84. Arkivert fra originalen Arkivert 13. oktober 2009 hos Wayback Machine. (PDF) 4. mai 2004
  15. ^ «quadrireme», Wiktionary. Sitat: «a galley with four banks of oars, each rowed by two oarsmen.»
  16. ^ Casson, Lionel (1994): Chapter 7: The Age of the Supergalleys" (PDF), Ships and Seafaring in Ancient Times. University of Texas Press. ISBN 029271162X; s. 83. Arkivert fra originalen Arkivert 13. oktober 2009 hos Wayback Machine. (PDF) 4. mai 2004
  17. ^ Murray, William M. (2012): The Age of Titans: The Rise and Fall of the Great Hellenistic Navies. Oxford University Press. ISBN 978-0195388640; s. 8.
  18. ^ Murray, William M. (2012): The Age of Titans: The Rise and Fall of the Great Hellenistic Navies. Oxford University Press. ISBN 978-0195388640; s. 10.
  19. ^ Casson, Lionel (1994): «Chapter 7: The Age of the Supergalleys» (PDF), Ships and Seafaring in Ancient Times. University of Texas Press. ISBN 029271162X; s. 82. Arkivert fra originalen Arkivert 13. oktober 2009 hos Wayback Machine. (PDF) 4. mai 2004
  20. ^ a b c Casson, Lionel (1994): «Chapter 7: The Age of the Supergalleys» (PDF), Ships and Seafaring in Ancient Times. University of Texas Press. ISBN 029271162X; s. 86. Arkivert fra originalen Arkivert 13. oktober 2009 hos Wayback Machine. (PDF) 4. mai 2004
  21. ^ «thranite», Merriam-Webster Dicyionary
  22. ^ Lionel Casson (1995): «Chapter 6», Ships and Seamanship in the Ancient World. Johns Hopkins University Press. ISBN 0801851300; s. 107–112.
  23. ^ Casson, Lionel (1995): «Chapter 6», Ships and Seamanship in the Ancient World. Johns Hopkins University Press. ISBN 0801851300; s. 111–112.
  24. ^ Casson, Lionel (1995): «Chapter 6», Ships and Seamanship in the Ancient World. Johns Hopkins University Press. ISBN 0801851300; s. 108–109.
  25. ^ Casson, Lionel (1995): «Chapter 6», Ships and Seamanship in the Ancient World. Johns Hopkins University Press. ISBN 0801851300; s. 110–111.
  26. ^ Casson, Lionel (1995): «Chapter 6», Ships and Seamanship in the Ancient World. Johns Hopkins University Press. ISBN 0801851300; s. 140.
  27. ^ Oleson (1984), s. 33
  28. ^ Athenaeus of Naucratis: The deipnosophists, or, Banquet of the learned of Athenæus, bind I, Yonge, C.D., red., London: Henry G. Bohn, s. 325 (5.204c)
  29. ^ Landels (2000), s. 163
  30. ^ Landels (2000), s. 163

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Tessarakonteres&oldid=24655608»