Tettegrasslekta

Tettegrasslekta
	Pinguicula macroceras
	Nomenklatur
	Pinguicula; L., 1753
	Populærnavn
	tettegrasslekta
	Hører til
	blærerotfamilien, ; Lamiales, ; Asteridae
	Økologi
Antall arter:	Norge: 3 ; Verden: ca. 70
Habitat:	på land, på fuktige steder.
Utbredelse:	alle kontinenter unntatt Antarktis
	Inndelt i
	Norske arter: dvergtettegras; fjelltettegras; tettegras; ;

Tettegrasslekta (Pinguicula) er en planteslekt med såkalt kjøttetende planter som finnes på myr. Plantene i slekta fanger mindre dyr, særlig (insekter) på sine klebrige blader og fordøyer dem som nitrogentilskudd. Det finnes ca. 70 arter i verden, de fleste i Mexico og Sør-Amerika. I Norge finnes totalt 3 arter.^[1]

Utseende

Tettegrasartene har en rosett av klebrige blad, som insekter og andre små dyr kan festne på. Bladene skiller ut enzymer som gjør planta i stand til å ta opp næringsstoffer fra dyret. Dette utgjør trolig et viktig tilskudd av nitrogen på de næringsfattige områdene der plantene vokser. Den zygomorfe blomsten sitter på en stengel som går ut fra sentrum av bladrosetten.^[1]

Levested

De fleste artene trives på fuktige steder. Norske arter finnes mest i myrområder. Hos noen arter folder bladene seg sakte igjen over dyret, som sitter fast på bladet.

Tettemelk

Bladene har vært brukt i produksjon av en tykk kulturmelk (tettemelk). Hvorvidt bladene er avgjørende for å opprette den bakterikulturen som er nødvendig for å lage denne syrna melketypen er omdiskutert.^[2] Hva som er klart er at bladene av tettegrasarter (i hovedsak "vanlig" tettegras), har vært brukt på denne måten og planten har derfor vært godt kjent av folk. Dette skal også ha gitt planten dens norske navn.^[3]

Norske arter

I Norge har vi tre arter i tettegrasslekta:

Tettegras (P. vulgaris) – vanlig art i Norge.
Fjelltettegras (P. alpina) - hvitblomstret fjellplante.
Dvergtettegras (P. villosa) - ørliten nordøstlig art.

Tettegras, Strynefjell (Jörg Hempel)
Fjelltettegras, Rax, Østerrike
Dvergtettegras, Tingsvaet, Oppdal (Tinymonty)

Referanser

^ ^a ^b Lid, J. og D. T. Lid (2005). R. Elven, red. Norsk flora (7 utg.). Oslo: Samlaget. ISBN 82-521-6029-8.
^ Furuset, K. (2008). «Tettegrasets rolle i tettemelk». Blyttia. 66 (1): 55-62.
^ Høeg, O. A. (1976). Planter og tradisjon. Floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925-1973. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 8200089304.

Eksterne lenker

(en) Tettegrasslekta i Encyclopedia of Life
(en) Tettegrasslekta i Global Biodiversity Information Facility
(no) Tettegrasslekta hos Artsdatabanken
(sv) Tettegrasslekta hos Dyntaxa
(en) Tettegrasslekta hos ITIS
(en) Tettegrasslekta hos NCBI
(en) Tettegrasslekta hos The International Plant Names Index
(en) Tettegrasslekta hos Tropicos
(en) Kategori:Pinguicula – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Pinguicula – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Pinguicula – detaljert informasjon på Wikispecies

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.

[Lid7-1] Lid, J. og D. T. Lid (2005). R. Elven, red. Norsk flora (7 utg.). Oslo: Samlaget. ISBN 82-521-6029-8.

[Furuset2008-2] Furuset, K. (2008). «Tettegrasets rolle i tettemelk». Blyttia. 66 (1): 55-62.

[Hoeg1976-3] Høeg, O. A. (1976). Planter og tradisjon. Floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925-1973. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 8200089304.

[1]

[2]

[3]