Hopp til innhold

Transperson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Se også: Cisperson
En transkvinne med kjønnskromosomene XY (mannlig fødselskjønn) skrevet i håndflaten under en demonstrasjon i Paris 1. oktober 2005.

Transperson er en betegnelse for mennesker som ikke opplever samsvar mellom kjønnsidentitet og fødselskjønn. Transperson er et paraplybegrep og omfatter alle de som identifiserer seg med et kjønn som ikke samsvarer med det som ble registrert ved fødsel, det vil si transmenn, transkvinner og ikke-binære personer. Adjektivet for noen som er transperson er transkjønnet, oftest forkortet til trans.[1] Kjønnsinkongruens er en medisinsk diagnose som beskriver manglende samsvar mellom kropp og kjønnsidentitet.

Begrepet transperson

[rediger | rediger kilde]

Definisjon

[rediger | rediger kilde]

Den norske regjeringens handlingsplan «Bedre livskvalitet for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner» definerer begrepet transperson slik i kapittel «2.2 Lhbt-begrepet»:

I denne handlingsplanen brukes betegnelsen «transpersoner» om en gruppe av personer som på en eller flere måter bryter med den rådende to-kjønnsmodellen i samfunnet. En typisk definisjon er individer hvis kjønnsidentitet og/eller kjønnsuttrykk, tidvis eller alltid, skiller seg fra samfunnets normer for kjønn. I internasjonale fagmiljøer benyttes ofte begrepet «the transgender specter» for å beskrive mangfoldigheten blant mennesker som definerer seg som transpersoner.

Rettskrivning

[rediger | rediger kilde]

Formen transperson ble anbefalt av det norske statlige forvaltningsorganet Språkrådet. (Dette framfor transeperson med en ekstra e).[2]

Historie

[rediger | rediger kilde]

Svensk og tysk benytter det engelske fremmedordet transgender, men i Norge ønsket man[hvem?] isteden å finne et norsk ord. Man oversatte derfor transgender til transkjønnet.

23. april 2005 skiftet Landsforeningen for transseksuelle navn til Landsforeningen for transkjønnete og vedtok samtidig at den skal bruke begrepet transkjønnet istedenfor transseksuell fordi det handler om kjønnsidentitet og ikke seksualitet.[3]

Begrepet transperson, som et norsk utrykk, ble til ved at Foreningen for Transpersoner Norge (FTP-N) i samråd med Språkrådet gikk inn for transperson som det norske begrepet for transgender.[2] Dette begrepet er siden tatt i bruk av Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH) og norske myndigheter.[4]

Uenighet

[rediger | rediger kilde]

Det er uenighet om hvilke grupper begrepet transperson omfatter.

Noen personer[hvem?] som gjennomgår kjønnsbekreftende behandling betrakter seg selv kun som kvinner eller menn og identifiserer seg derfor ikke med begrepene transperson eller transseksuell.[trenger referanse] Dette er Harry Benjamin Ressurssenters (HBRS) offisielle syn.[5][trenger bedre kilde]

Rettslig status

[rediger | rediger kilde]

Norge er et av få land i verden som har et system med kjønnsbestemt personnummer. Det tredje siste sifferet er partall for kvinner og oddetall for menn. For å kunne registreres som en juridisk fysisk person i det norske folkeregisteret er det et krav om å angi enten mannlig eller kvinnelig kjønn.[6] Barns kjønn fastsettes som regel ved fødsel.[7] Ved uavklart kjønn ved fødsel blir dette utredet innen to uker.[8] Denne sosiale praksisen framstilles med et sosiologisk blikk som at noen "uten kjønnsidetitet er utenkelig og uhåndterlig, både juridisk og sosialt". [9] For en identitet, eller sett med identiteter, som beveger seg utenfor eller mellom de gitte kjønnskategoriene, vil disse kategoriene kunne oppfattes som begrensende, krenkende og uten representasjon.[10][11] I Norge er det ingen krav til medisinsk behandling for å bytte juridisk kjønn.

Diskriminering

[rediger | rediger kilde]

Transvestitter og transkjønnede er vernet mot diskriminering i norske lover.[12]

Denne lovbeskyttelsen har sin forhistorie blant annet i det regjeringsoppnevnte diskrimineringslovutvalg («Graverutvalget») som i 2007 fikk i mandat å utarbeide et forslag til en styrket og mer samlet diskrimineringslovgivning, eventuelt innkorporering av diskrimineringsvern i grunnloven og utrede spørsmålet om ratifikasjon av tilleggsprotokoll nr. 12 til Den europeiske menneskerettskonvensjonen. Utvalget ble ledet av professor Hans Petter Graver og besto av forskere og eksperter innen diskriminering, menneskerettigheter eller arbeidsrett.[4][13]

Regjeringen la 2008 frem «Handlingsplan for bedre livskvalitet for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner».[4]

1.2 Formål og målsettinger
Handlingsplanens overordnede formål er å få slutt på diskrimineringen som lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (lhbt) opplever i ulike livsfaser, sosiale sammenhenger og i arbeidslivet, og bidra til bedre levekår og livskvalitet for gruppene.

Lov om forbud mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk (diskrimineringsloven om seksuell orientering) ble enstemmig vedtatt sommeren 2013, og trådte i kraft 1. januar 2014.

Vold

[rediger | rediger kilde]
Kort regjeringsvideo fra Wales om overfall mot transpersoner, med norske undertekster.

Personer er blitt dømt for hatkriminalitet mot transpersoner, hvorav noen av tilfellene har ført til dødsfall.[14] I 2001 brukte Dag Øistein Endsjø uttrykket «myndighetenes unnfallenhet» blant annet om angrepet på Desiree Hafstad,[15] hvor «hun fikk knust neseskilleveggen og lekkasjer av væske fra hjernehinnen» (...) « fordi noen ikke likte at hun var transseksuell».[16]

Eivind Rindal (fra LHH) sa i Byavisa i 2013 at «Norge er et av de dårligste landene i den vestlige verden på transrettigheter. Mange land i den tredje verden, som Nepal og Thailand, er også bedre enn oss (...) Transpersoner er mer utsatt for psykiske plager, overgrep og hatkriminalitet i samfunnet». I 2014 skrev Agderposten at «80–90 prosent av lesbiske, homofile og transseksuelle melder ikke fra til politiet om hatkriminalitet».[17] Amnesty Norge sier at «I en undersøkelse foretatt av LHBT-solidaritetsorganisasjonen Lambda Instanbul i 2010 viste at over 89 prosent av de 104 transseksuelle kvinnene som deltok i undersøkelsen sa at de hadde vært offer for fysisk vold i politiets varetekt».[18]

En studie som ble utført av Velferdsforskingsinstituttet NOVA ved Høgskolen i Oslo og Akershus konkluderer med at det er utført for lite internasjonal og nasjonal forskning omkring omfanget av vold mot blant annet transpersoner til at man kan foreta en kvantitativ kartlegging.[19]

California innførte i 2014 et forbud mot å bruke ofres seksuelle orientering eller kjønnsidentitet som en formildende omstendighet i drapssaker som ble ført for retten.[20] Gay Panic-[21] og Trans Panic Defense[22] kalles «homopanikk» og «transpanikk»[23] som forsvar.

Organisasjoner

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Liste over transpersonorganisasjoner

De viktigste interesseorganisasjonene som bruker begrepet transperson (i den utvidede betydningen av ordet som også omfatter transseksuelle) i Norge er:

  • Harry Benjamin ressurssenter (HBRS) er ikke en organisasjon for transpersoner, men for personer som søker eller har diagnosen transseksualisme. Harry Benjamin ressurssenter bruker ikke begrepet transperson i noen sammenheng.
  • Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens (PKI).

Merkedager

[rediger | rediger kilde]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Prieur, Annick: Iscenesettelser av kjønn: Transvestitter og macho-menn i Mexico by. Pax, Oslo, 1994. ISBN 82-530-1652-2
  • Almås, Elsa, Benestad, Esben Esther Pirelli: Kjønn i bevegelse. Universitetsforlaget, Oslo, 2001. ISBN 82-15-00076-2
  • Hansen, Jan-Erik Ebbestad, Møller, Kari: Kjønn – og androgynitet. Gyldendal Fakta, Oslo, 2001. ISBN 82-05-27640-4
  • Benestad, Esben Esther Pirelli: Transseksualisme – hvor går vi og hvor står vi? Landsforeningen for transseksuelle, Oslo, 2002
  • Benestad, Esben Esther Pirelli: Transekjønn og diagnoser. Hertervig forlag Stiftelsen psykiatrisk opplysning, Stavanger, 2004. ISBN 82-92023-15-1
  • Benestad, Esben Esther Pirelli og Almås, Elsa: «De overlevende. Transkjønnete og andre transpersoner.» i Lesbiske og homofile i møte med helse- og sosialtjenesta. Ohnstad, Anbjørg og Malterud, Kirsti (redaktører). Samlaget, Oslo, 2006. ISBN 978-82-521-6574-6, 82-521-6574-5
  • Arntzen, Marion, og Kahrs, Kari: "Mann er da kvinne". ISBN 978-82-814-33038

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «transkjønnet». I: Bokmålsordboka. Språkrådet og Universitetet i Bergen. <https://ordbokene.no/bm/125058> (lesen 09.06.2023).
  2. ^ a b "Transperson som begrep" Arkivert 27. september 2007 hos Wayback Machine., Språkrådets uttalelse til Foreningen for Transpersoner Norge (FTP-N)
  3. ^ «Nå 'skifter' transseksuelle i Norge mer en bare kjønn!» Arkivert 5. november 2012 hos Wayback Machine., Blikk.no
  4. ^ a b c Regjeringens handlingsplan "Bedre livskvalitet for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner" 2009-2012, Barne- og likestillingsdepartementet, 26. juni 2008
  5. ^ LFTS's offisielle syn, nestleder i Landsforeningen for transkjønnete (LFTS) Mikael Scott Bjerkeli 8. november 2008
  6. ^ "Transkjønn og andre kjønn" Arkivert 3. januar 2006 hos Wayback Machine., KILDEN Informasjonssenter for kjønnsforskning, 19. september 2005
  7. ^ Prop. 74 L (2015–2016). Lov om endring av juridisk kjønn Stortinget.no Stortingsproposisjon. Sitat: "4 Gjeldende rett 4.1 Folkeregisterforskriften og dagens praksis for å endre juridisk kjønn En persons kjønn fastsettes som regel rett etter fødsel og baseres på hva slags ytre kjønnsorgan det nyfødte barnet har. Informasjon om kjønn registreres i Folkeregisteret og fremgår av fødselsnummeret. Det niende siffer i fødselsnummeret er partall for kvinner og oddetall for menn. Dette innebærer at personer som ønsker å endre kjønn i Folkeregisteret, må få nytt fødselsnummer."
  8. ^ Uavklart kjønn ved fødsel helsenorge.no sitat:Hvordan blir det avklart hvilket kjønn barnet har? Valg av kjønn gjøres på grunnlag av en bred og omfattende utredning og kunnskap om biologiske og psykologiske forhold som styrer kjønnsutvikling. Det baserer seg ikke utelukkende på utseendet av ytre kjønnsorganer, men også på å avdekke en spesifikk underliggende diagnose. Utredningen består av vanlig legeundersøkelse og røntgenundersøkelser ut i fra behov. Både de ytre og de indre kjønnsorganene blir grundig undersøkt. Det blir tatt en rekke hormonanalyser (blodprøver), og man undersøker kjønnskromosomer og visse kjente gener som styrer kjønnsutviklingen. Utredningen fører alltid fram til hvilket kjønn barnet har, selv om den underliggende årsaken ikke alltid blir funnet. Utredningen kan ta opp til 2 uker. I denne tiden er barnet innlagt på sykehuset hvis foreldrene ønsker det.
  9. ^ Født med ubestemmelig kjønn forskning.no med kilde kjønnsforskning.no sitat:"– Et barn – eller et menneske for den del – uten kjønnsidentitet er utenkelig og uhåndterlig, både juridisk og sosialt. For staten kan du ikke eksistere uten kjønn, for å få et personnummer og bli registrert som borger må du enten være mann eller kvinne, sier sosialantropolog Marit Vaula Rasmussen."
  10. ^ Halvt fascinerende, halvt motbydelig på Nitja senter for samtidskunst Morgenbladet.no Thula Kopreitan anmeldelse av utstilling. "I Kim Hankyuls møter mellom tekst og kropp blir trans noe mer grunnleggende enn et kjønnskifte." sitat: Transformasjon blir ofte fremstilt som et ledd imellom to definitive tilstander. I virkeligheten er transformasjon en egen, vedvarende tilstand. Man er i transformasjon slik man er i verden. Det forvirrede mennesket spør: «Men hva er du?» Man får lyst til å svare: «Jeg er blivende. Det samme er du. Og du. Og du.»
  11. ^ Trans nok: likebehandling nå! foreningenfri.no sitat:«Aller tydeligst kommer forskjellsbehandlingen til uttrykk i lovgivningen, som bare åpner for to juridiske kjønn: kvinne eller mann. Det er lover som tvinger transmenn til å registrere seg som mor til sine barn, og transkvinner til å registre seg som far. I helsevesenet kommer forskjellsbehandlingen til utrykk ved at det fortsatt settes krav om binær identitet og opplevelse av kjønnsdysfori for å få et behandlingstilbud.»
  12. ^ http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2013-06-21-58
  13. ^ "Nytt diskrimineringslovutvalg skal samle lover mot diskriminering", Arbeids- og inkluderingsdepartementet, 01. juni 2007
  14. ^ «Gaysir.no: Fugleskremselet - Mordet som sjokkerte verden og satte fokus på hatkriminalitet.». Arkivert fra originalen 15. februar 2015. Besøkt 15. februar 2015. 
  15. ^ Bergens Tidende: Désirèes voldsmann dømt til fengsel
  16. ^ Idunn.no: I kjønnets grenseland – Vestens relative menneskerettighetsbegrep Arkivert 15. februar 2015 hos Wayback Machine.
  17. ^ [www.agderposten.no/nyheter/lerer-respekt-for-alle-slags-kjonn-1.1327908 Lærer respekt for alle slags kjønn]
  18. ^ «HOMOHAT I TYRKIA». Arkivert fra originalen 15. februar 2015. Besøkt 15. februar 2015. 
  19. ^ Eivind Grip Fjær, Tonje Gundersen og Svein Mossige (2013). [Eivind Grip Fjær, Tonje Gundersen og Svein Mossige (2013). Lesbiske, homofile, bifile og transpersoners utsatthet for vold i nære relasjoner (PDF). NOVA. ISBN 978-82-7894-464-6. Arkivert fra [http://www.hioa.no/content/download/45476/674733/file/6809_1.pdf (NOVA Rapport 5/13) [PDF] originalen] Sjekk |url=-verdien (hjelp) (PDF) 15. februar 2015. Besøkt 15. februar 2015.  (NOVA Rapport 5/13) [PDF] Lesbiske, homofile, bifile og transpersoners utsatthet for vold i nære relasjoner] Sjekk |url=-verdien (hjelp) (PDF). NOVA. ISBN 978-82-7894-464-6. 
  20. ^ Advocate.com: California Becomes First State to Ban Gay, Trans 'Panic' Defenses (Engelsk)
  21. ^ USA: Rettssak etter drap på 14-åring
  22. ^ Salon.com: California abolishes “gay panic” defense for LGBT hate crimes
  23. ^ Veronica K. Berglyd Olsen, leserinnlegg i Aftenposten 11. februar 2015. «Veronica K. Berglyd Olsen reagerer på Aftenposten-kommentar.»

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Transperson&oldid=24708708»