Trygve Holst

Trygve Holst
Født		31. mars 1907
Død		10. apr. 1945 (38 år) Padborg
Nasjonalitet		Norge
Utmerkelser		Krigsmedaljen

Trygve Holst (født 31. mars 1907 i Honningsvåg, død 10. april 1945 i Padborg) var en norsk motstandsmann. Da krigen brøt ut var han reklamesjef ved Stavanger Electro Staalverk A/S på Jørpeland. Under den tyske okkupasjonen var han leder av hjemmefrontens avdeling i Øst-Ryfylke, inntil han ble arrestert høsten 1942. Han ble sendt som NN-fange til konsentrasjonsleir i Tyskland. Påkjenningene under fangenskapet gjorde at han døde i Danmark på vei hjem. Holst er post mortem hedret med Krigsmedaljen og også med en minnestøtte på Jørpeland.

Familie og oppvekst

Faren Johannes Gunnerius Holst (1869-1927) var handelsmann i det lille fiskeværet Helnes på nordøst-siden av Magerøya i Nordkapp kommune. Et slag gjorde faren ufør og lam, mens Trygve ennå var en liten gutt. Johannes ble sittende i rullestol, i pleie hos Frelsesarmeen i Kirkenes, inntil han døde i 1927.

Moren var født Helene Irgens Soelseth (1880-). Da ektemannen ble ufør måtte hun forsørge familien. Etter først å ha flyttet hjem til foreldrene et par år, ble hun lærer i Honningsvåg. I 1919 flyttet hun til Jørpeland for å starte som lærer og bestyrer ved Stålverkets private middelskole. Trygve var da tolv år. Trygve vokste med tre søsken: Doien, Erling og Einar.

Som ung gutt ble Trygve engasjert av speidersaken, og sammen med venner på Jørpeland stiftet han i 1920 den første speidertroppen på Jørpeland. Mange speiderturer og leirer rundt i distriktet gjorde Trygve godt kjent i Ryfylke. I 1939 ble Trygve tildelt hederstegnet Den Hvite Lilje, den høyeste utmerkelsen fra Norsk Speidergutt Forbund.

Trygve gikk først på middelskole hos sin mor og tok eksamen i 1923. Seksten år gammel reiste han til Bergen for å lære handel og korrespondanse.

Arbeid og fritid

Fra nyttår 1924 var Trygve ansatt i begynnerstilling som stenograf ved Stavanger Electro Staalverk A/S på Jørpeland. Etter hvert fikk han flere og større oppgaver på kontoret ved Stålverket, blant annet innfor reklame og markedsføring. De siste årene før krigen fylte han stillingen som Stålverkets reklame- og informasjonssjef.

I 1929 ble Trygve gift med Ruth Bjørlo (1908-) fra Tau. Sammen fikk de to barn, Aasta Helene (1930-) og Per Asbjørn (1932-)

I forbindelse med Stålverkets 25-årsjubileum i 1937 hadde Holst ansvaret for å lage en jubileumsfilm. Den såkalte Stålverksfilmen ble vist utallige ganger på Jørpeland også etter krigen, da den gir et interessant tidsbilde fra Jørpeland i slutten av 1930-årene.

Illegalt arbeid

Raskt etter okkupasjonen tok Trygve Holst kontakt med speidervenner i Stavanger, for å finne ut hva han kunne bidra med i motstanden mot okkupasjonsmakten. Gjennom disse kom han i kontakt med Ola Horve, som var sentral i oppbyggingen av hjemmefronten i Stavanger. Horve ble en viktig drivkraft også for oppstarten i Ryfylke.

I distriktet rundt Jørpeland ble det dannet en gruppe av utvalgte personer, med blant andre Engel Lea, Harald Brekke, Tore T. Svines og Tore Melberg på Jørpeland, Håkon Barkve i Bjørheimsbygd og Malvin Amdal i Alsvik. Gruppa møttes hjemme hos Engel Lea, vanligvis seint på kvelden. Trygve Holst ble raskt den naturlige lederen for aktivitetene.

Gruppa hadde god kontakt med tilsvarende grupper i Stavanger, på Jæren og i nordfylket. Etter hvert som organiseringa av hjemmefronten ble bedre, gikk gruppa inn som en del av Milorg D-19 Rogaland.

Første oppgaven til gruppa ble å kartlegge veier, kaier og broer i kommunen, og senere også kraftstasjoner, telekommunikasjon og tyske forsvarsanlegg. Informasjonen var tenkt brukt både til sabotasje og for en mulig invasjonsstyrke. Med tanke på en mulig invasjon forsøkte gruppa også å skaffe en oversikt over personer som kunne inngå i en norsk styrke. Torvald Fiskå hadde hovedansvaret for å organisere pålitelige styrker.

Fra overkommandoen i London kom det ordre om at det skulle lokaliseres tre droppingsplasser i fylket, for luftbårne tropper og materiell. Én av disse skulle være i heiene omkring Strand-Årdal. Det ble gjort en betydelig innsats for å finne de beste landingsplassene, og til slutt ble Sunmork mellom Årdal og Lysefjorden valgt ut. Det ble laget kart og reist varder til signallys. Opplysningene ble formidlet til norsk ledelse i England, via kurer og via illegale radiosendinger.

Gruppa hjalp også personer som hadde måtte gå i dekning og som var på flukt fra Gestapo. Hjelpen kunne omfatte skjulesteder, transport, rasjoneringskort og mat. Holst hadde i 1935 kjøpt bil som han brukte til drosjekjøring, og bilen ble brukt til mye ulovlig transport av personer, våpen og utstyr. Strand leverte mye mat til den ulovlige englandsfarten.

For å være forberedt på sivile tap ved eventuelle bombeangrep, ble det besluttet å opprette et hemmelig feltsykehus som skulle kunne være til hjelp for hele distriktet rundt Stavanger. Jørpeland ble valgt som skjulested for sykebårer, medisiner og sanitetsutstyr. Holst fikk ansvaret med å organisere dette. Utstyr ble samlet inn i stort omfang, transportert til Jørpeland og lagret på ulike steder på Jørpeland. Lageret sto på Jørpeland til våren 1944, da det ble transportert til en ny lagringsplass i Førre i Jøsenfjorden.

Holst og gruppa ellers var aktive i utgivelse og distribusjon av den illegale avisa Patrioten. Et par av utgavene ble trykket på Stålverket. Trygves søster Doien var en av flere som hadde ulovlig radioapparat, brukt til å lytte på nyheter fra London. Nyhetene ble videreformidlet til Patriotens redaksjon.

Otto Olsen var en hovedmann i hjemmefronten i Stavanger og opererte en ulovlig radiosender der. Dette var en telegrafisender laget av Ola Horve, uten mottaker. Kallesignalet var LKH - «Leve Kong Håkon». Senderen ble flyttet til Jørpeland da tysk peileaktivitet i Stavanger ble for farlig. Senderen ble da operert av gruppa til Holst, med hjelp fra Olsen og forloveden hans, Solveig Bergslien.

Arrestasjon og fangenskap

Opprullingen av de illegale avisene i Stavanger startet sommeren 1942, og mange personer med tilknytning til avisene ble arrestert. Først i november nådde bølgen av arrestasjoner Strand. Holst ble arrestert onsdag 25. november 1942. Gestaposjefen Arnold Hölscher var kommet fra Stavanger for å være med på arrestasjonen.

Holst satt arrestert i fire måneder på Lagårdsveien i Stavanger, før han ble overført til Grini fangeleir 29. mars 1943. Han ble gjentatte ganger torturert i fengselet. Anklagen omfattet både sanitetslagring, radiosending og illegal avisvirksomhet. Siden Holst hadde deltatt som leder i hjemmefrontsarbeidet ble han dømt til å bli sendt til Tyskland som NN-fange.

Inngangen til Natzweiler, søylen i bakgrunnen er minnemonumentet

Fangeskipet S/S Donau brakte Holst til Tyskland 30. september 1943. Sammen med flere andre fra gruppa ble han sendt til konsentrasjonsleiren Natzweiler-Struthof. Det første halvåret i leiren arbeidet han i steinbruddet. Sammen med Malmin Amdal fra Strand og Erling Berg Pedersen fra Stavanger ble Holst plassert på brakke nr. 7. Hvert rom i brakka hadde plass til 70 fanger i enkle enmannskøyer i tre høyder. Lange arbeidsdager med ofte farlig arbeid, lite mat, lite vask, dårlige klær, hyppige kontroller fra brutale vakter: alt var med på å bryte ned helsen til fangene.

I mars 1944 ble Holst forflyttet til utekommandoen Cochem-Bruttig-Treis, en av de hardeste som ble opprettet for Natzweiler-fanger. Her ble han sammen med medfanger satt til tunnelarbeid.

I juni 1944 gjennomførte de allierte styrkene landgangen i Normandie. Natzweiler ligger 55 mil fra Normandie, og etter hvert følte SS det nødvendig å flytte fangene derfra. I september ble Holst overført med tog til konsentrasjonsleiren i Dachau. Etter dette ble han flyttet rundt til flere leirer, blant annet Dachau-underleiren Allach og hovedleirene Mauthausen og Melk.

Etter den allierte frigjøringen ble Holst i mars 1945 transportert med De hvite bussene fra Dachau til Neuengamme, og deretter videre til Danmark. Holst var da så avkreftet at han døde i den danske byen Padborg 10. april 1945. Etter kremasjonen i Kolding ble urnen sendt hjem til Norge og bisatt på Langeland kirkegård, på De falnes dag 16. september 1945.

Oversikt over Trygve Holst' fangehistorie

• 25. november Stavanger
• 29. mars - 30. september 1943 Grini, fangenummer 7075.
• 6. oktober 1943 - 5. september 1944 Natzweiler-Struthof, fangenummer 5238
• 8 - 10. september 1944 Dachau
• 10 - 13. september 1944 Allach
• 13.- 14. september 1944 Dachau
• 16 - 24. september 1944 Mauthausen, fangenummer 98252
• 24. september 1944 - 21. mars 1945 Melk
• 21 - 22. mars 1945 Mauthausen
• 22 -23. mars 1945 Neuengamme

Trygve Holst hedret

Trygve Holst ble i 1945 post mortem tildelt Krigsmedaljen.

Ved Verkshotellet på Jørpeland ble det 17. mai 1946 avduket et minnestøtte over Holst, laget av billedhuggeren Magnus Vigrestad. Minnetavlen i stål innfelt i støtten ble støpt på Stålverket. Støtten ble reist av venner, medfanger og kjente, og Stålverket finansierte alt arbeidet. Etter 25 år ble støtten flyttet opp i sentrum, til lunden ved administrasjonsbyggene til Stålverket.

Litteratur

• Per Asbjørn Holst (1995). Død om så det gjelder. Trygve Holst 1907 - 1945. Falt for sitt land. Stavanger: Forlag Per A. Holst. ISBN 82-993520-1-0. 

• Per Asbjørn Holst (2009). Strand under krigen. Motstand, Milorg og det daglige liv 1940-1945. Stavanger: Forlag Per A. Holst. ISBN 82-91947-53-8. 

• Per Asbjørn Holst (1995). Patrioten. Illegal avis i 1942. Stavanger: Forlag Per A. Holst. ISBN 82-993520-0-2. 

• Til minne – Trygve Holst, Torvald Fiskå Strand historie og ættesogelag. Besøkt 1. januar 2020.