Trygve Tamburstuen
 | Språkvask: Deler av artikkelen er uleksikalsk |
| Trygve Tamburstuen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 23. juni 1946 (78 år) | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Parti | Arbeiderpartiet | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Trygve Melvin Tamburstuen (født 23. juni 1946) er en norsk næringslivsleder, tidligere politiker (Ap) og leder i Norges Friidrettsforbund. I ungdommen var han aktiv friidrettsutøver, særlig talentfull som lengdehopper, og var journalistvikar for Dagningen på Lillehammer.[1] Han har vært statssekretær i Olje- og energidepartementet (1978–1979) og Industridepartementet (1979–1981). I sin senere karriere i næringslivet har han arbeidet for flere tele-, media- og oljeselskaper. Han er nå aktiv bl.a. med egne selskaper innen bioøkonomi, med ny jernbaneforbindelse Oslo-Stockholm, og med utviklingsprosjekter innen reiseliv og industri.
Tamburstuen er utdannet fra BI, Universitetet i Oslo (samfunnsfag), og Aspen Institute . Han har vært:
- aksjonsleder i Det Kongelige Selskap for Norges Vel 1968-70
- informasjonssjef NIVA 1970-71
- informasjonssjef Kirke- og Undervisningsdepartementet og Industridepartementet 1971-78
- statssekretær 1978-81
- adm. dir. ARCO Norway Inc 1981-89
- adm. dir. (til 1993) og styreformann NetCom AS 1989-95
- adm. dir. NetNet 1993-95
- adm. dir. TV Norge AS 1995-96, styremedlem i samme selskap 1990-96
- adm. dir. og styreformann Sense Communications 1996-99
- adm. dir. BaneTele AS 1999-2004
- adm. dir. Nordic Management AS 2003-2005
- VP, Business Development, Huawei Technologies Int. 2005-2008
- VP, Business Development, InterOil ASA 2008 - 2013
- daglig leder Pard Energy AS, 2005 -
Tamburstuen har vært styreformann i Arbeidstilsynet (1988–97) og i Skaland Grafitverk AS. Han har sittet i styrene i en rekke selskaper og organisasjoner, bl.a. Lillehammer-OL AS (1983–88). Han var formann i Røa Idrettslag (1995–2001)
Han har hatt stillinger som høgskolelektor ved Høyskolen Kristiania og Høgskolen i Innlandet i fagene innovasjon og entreprenørskap. Han ledet Høgskolestiftelsen for Innovasjon og Entreprenørskap på Bjørkelangen fra 2013, eid av en stiftelse med Høland Setskog Sparebank, Aurskog Sparebank, Aurskog-Høland kommune og Bjørkelangen Næringsforening som stiftere.
Televirksomhet
[rediger | rediger kilde]I 1989 var Tamburstuen direktør i oljeselskapet ARCO, og ble forespurt av Kinnevik om å bygge opp mobilvirksomhet i Norge, sammen med Leif Frode Onarheim og Jens P. Heyerdahl.[2] Redaktør Trygve Hegnar skrev i Kapital at NetCom hadde like stor sjanse til å lykkes «som en snøball i helvete», men politisk påvirkningsarbeid sikret NetCom lisens til å utfordre Televerket på mobilsiden i 1991.[3] Etter markedslanseringen i september 1993 ledet NetCom i to år markedet foran Telenor, blant annet ved hjelp av en tidlig lansering av håndsettsubsidier. Tamburstuen ville bygge opp et komplett teleselskap med både mobil- og fastnett, men fikk nei fra eierne.[4]
Tamburstuen sørget gjennom direktørstillingen i Sense Communications for å åpne for virtuelle mobiloperatører i Norge, med forretningplan om å utnytte overkapasiteten i europeiske mobilnett og utstede egne SIM-kort. Dette vakte motstand hos de etablerte nettoperatørene, og den norske regjeringen avviste å gi Sense en slik tilgang i de etablerte nettene. Men regjeringen åpnet for MVNO-ordningen for andre selskaper i 2001.[5]
I 1999 gikk Tamburstuen videre til Jernbaneverket, som leder for BaneTeles 4.000 km linjer bredbåndslangs jernbanene. Året etter gikk selskapet under Tamburstuens inn i UMTS-auksjonen i Norge sammen med franske Orange og Schibsted, uten å få lisensen. De kjøpte i stedet boet etter Enitel og integrerte dets virksomhet i BaneTele på Tamburstuens initiativ. Samtidig posisjonerte selskapet seg for å betjene mobilt GSM-R integrert sammen med statens nødnett - noe som skulle skape synergier for tog- og nødetatene og gjøre BaneTele til en mer komplett teleoperatør.[6] Da det derimot oppstod strid med regjeringen om privatiseringen av BaneTele, ble selskapets styre skiftet ut og Tamburstuen trakk seg som administrerende direktør i i november 2002, men var ansatt i selskapet til 2004. Dagens Næringsliv hadde under striden svært kritisk dekning av prosessen og BaneTele-ledelsen.
I 1994 startet Tamburstuen opp GSM-mobilselskapet Scancom i Ghana, som i dag er en del av MTN, Afrikas største mobilselskap.
Tamburstuen har siden 2010 arbeidet for å etablere et offshore bredbåndsnett for oljeindustrien i Ghana.
i 2011 kjøpte han Eidsverket på Bjørkelangen fra Norske Skog. Han er styreleder i Regionalpark Haldenkanalen og i jernbaneselskapet Oslo Stockholm under 3 timer AS. han er også styreleder i Senja Geologi og Industrisenter AS, et selskap eid av Senja kommune, Skaland Grafittverk, Midt Troms museum og reiselivsinteresser på Senja. Planen er å bygge attraksjonen The Rock som et viten og besøkssenter i forhold til geologi og kulturminner, og å utvikle videreforedling av naturgrafitt fra Skaland, som i dag er Europas eneste grafittverk. Grafitt brukes bl.a. i anoder i batterier.
Tamburstuen har etablert selskapene BioEdel AS og BioVekst AS som tar sikte på å utnytte norske naturressurser for å skape ny grønn grønn næring.
Økonomisk kriminalitet
[rediger | rediger kilde]6. desember 2005 tok Økokrim ut tiltale mot Tamburstuen, på bakgrunn av påstander om økonomisk underslag vedrørende salg av aksjer i mobilselskapet Scancom i Ghana, hvor Økokrim mente at aksjene rettmessig tilhørte WorldCom AS. I tiltalen var det også med punkter hvor han anklages for å ha gitt feilaktige opplysninger til norske skattemyndigheter vedrørende inntektene fra aksjesalget.[7] 25. august 2006 ble han dømt i Oslo tingrett til to års fengsel, herav et halvt år betinget, samt inndragning av 3,73 millioner kroner. Dommen ble anket på stedet.[8] Borgarting lagmannsrett behandlet saken i mai 2007, som reduserte straffen til ett år, men opprettholdt beløpet til inndragelse.[9]
Saken ble gjenopptatt i 2011, og Tamburstuen ble i 2012 tilkjent et betydelig erstatningsbeløp i et forlik med Staten v/Domstoladministrasjonen.[trenger referanse]
Tamburstuen publiserte 29. mai 2008 en kronikk i Aftenposten, hvor han ytrer sterk kritikk av det norske fengselsystemet.[10]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Joramo, Arne: Telenorge, et tidsbilde 1990-2015. Oslo, 2010, side 97.
- ^ Joramo, Arne: Telenorge, et tidsbilde 1990-2015. Oslo, 2010, side 97.
- ^ Joramo, Arne: Telenorge, et tidsbilde 1990-2015. Oslo, 2010, side 97-98.
- ^ Joramo, Arne: Telenorge, et tidsbilde 1990-2015. Oslo, 2010, side 98-99.
- ^ Joramo, Arne: Telenorge, et tidsbilde 1990-2015. Oslo, 2010, side 97, 99.
- ^ Joramo, Arne: Telenorge, et tidsbilde 1990-2015. Oslo, 2010, side 100-101.
- ^ Tamburstuen tiltalt av Økokrim – nyhetsoppslag i Aftenposten
- ^ Dømt til fengsel[død lenke] – nyhetsoppslag i Næringsliv24 25. august 2006
- ^ e24.no:Tamburstuen må sone ett år
- ^ Aftenposten.no/Trygve Tamburstuen:En løpende fiasko
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (no) Trygve Tamburstuen hos Stortinget
- (no) Trygve Tamburstuen i PolSys hos Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør