Vest-Papua
Vest-Papua (som het Irian Jaya fram til år 2000) er et indonesisk territorium som utgjør den vestlige halvdelen av øya Ny-Guinea og består av de to provinsene Papua i øst og Papua Barat i vest. Området et på størrelse med Sverige og utgjør et landareal på 420 540 km², som i øst grenser til monarkiet Papua Ny-Guinea, langs meridianen 141° øst. Økologisk tilhører Vest-Papua den australasiske sone, og er skilt evolusjonært fra resten av republikken Indonesia av den såkalte Wallacelinjen.
Demografi
[rediger | rediger kilde]Vest-Papua utgjør en geografisk relativt atskilt del av republikken Indonesia. Befolkningen teller i overkant av 4,3 millioner mennesker. Det offisielle språket er indonesisk, men det har blitt estimert at det finnes et sted mellom 200 og 700 ulike språk og folkegrupper i området. Blant de mest utbredte språkene er dani, yali, ekari og biak. Viktige kulturelle skiller går mellom fjellfolkene i øst og de ulike kystfolkene i vest og sør.
Ved folketellingen i 2000 var 54 % protestanter, 24 % katolikker og 21 % muslimer, men disse tallene er i realiteten for høye fordi naturreligionene ikke tas med i offisielle folketellinger.
Byene Sorong (Papua Barat) helt i nordvest og Jayapura (Papua) helt i nordøst har henholdsvis omkring 220 000 og 315 000 innbyggere. Viktige næringsveier er gruvedrift, tømmerhogst og fiske.
Geografi og topografi
[rediger | rediger kilde]Vest-Papua utgjør den vestre halvparten av verdens nest største øy, Ny-Guinea, som fysisk ligger i øygruppen Melanesia i Stillehavet, rett nord for Australia.
Topografisk utgjør Vest-Papua cirka halvparten av ei svært kupert øy omgitt av tropiske havområder og dekket av tropisk og subtropisk regnskog og høye fjell. Langs randsonen ved kysten finnes våtmarker og mangrover. Den indonesiske delen omfatter cirka 600 km av den i alt mer enn 1 500 km lange vest-østgående fjellkjeden Ny-Guineahøylandet, som er om lag 100 km bred i vest. Den er et resultat av pågående kolliderende tektoniske plater, slik at fjellene fortsatt vokser. De høyeste toppene når opp i mer enn 4 700 moh. og noen av dem har ei kappe av snø og is året rundt. Det høyeste fjellet er Puncak Jaya (4 884 moh), som ligger innenfor grensene til Lorentz nasjonalpark og også er synonym med Ny-Guineas høyest punkt. Tregrensen ligger rundt 4 000 moh.
Fauna og flora
[rediger | rediger kilde]
Vest-Papua tilhører den australasiske sone og har en unik og storslått natur. Der finnes anslagsvis 16 000 arter av planter, og minst 124 planteslekter er endemiske. Faunaen viser stort biologisk mangfold og omfatter dyr som krokodiller, flygehunder, flaggermus, ulike trelevende pungdyr og store varaner, samt utrydningstruede maurpinnsvin og den svært sjeldne ny-guinea villhunden (en stedegen dingo). Fuglelivet omfatter blant annet toflikkasuar, fiskeørn, papegøyer og paradisfugler.
Lorentz nasjonalpark ble innlemmet på UNESCOs verdensarvliste i 1999[1] og omfatter et landområde på hele 2 350 000 ha,[1] samt den grunne tropiske Arafurasjøen (som skiller Ny-Guinea fra Australia) til en dybde av ti meter; tilsammen 2 505 600 ha.[1] Dette gjør nasjonalparken til det største beskyttede området i hele Sørøst-Asia. Og, innenfor nasjonalparkens grenser finnes hele fem økoregioner (lavlandsregnskog, mangrover, ferskvannssumpskog, montan regnskog, og subalpint gressland), og faunaen der inkluderer blant annet cirka 160 pattedyrarter, 650 fuglearter (hvorav 18 arter av paradisfugler[1]) og 150 000 insektarter, hvorav mange er truet av utryddelse. Området inkluderer dessuten 300 reptilarter og mer enn 100 arter av ferkvannsfisk.
Avskoging og gruvedrift etter kobber og gull utgjør den største trusselen for den unike naturen på Ny-Guinea. Innførte krabbemakaker utgjør en særskilt trussel mot øyas opprinnelige primater.
Historie og politikk
[rediger | rediger kilde]
Området ble proklamert som selvstendig stat i 1961 etter at Nederland la til rette for frie valg, men med sovjetisk hjelp underla Indonesia seg området etter to år. Inkorporeringen av Vest-Papua i Indonesia i perioden 1961–63 var kontroversiell, og skjedde under sterk motstand fra USA og president John F. Kennedy. Under regimet til general Suharto 1965–98 ble området lite utviklet og utsatt for en hardhendt undertrykkelsespolitikk. Indonesias regjering har siden 1970-tallet håndhevet en nasjonaliseringspolitikk hvor innbyggere fra Sumatra og Java har blitt oppmuntret og stimulert til å bosette seg i Vest-Papua. Konflikt mellom vest-papuanere og sentralregjeringen i Indonesia har i stor grad dreiet seg om selvstyre, menneskerettigheter og religion. Befolkningen i byene er i betydelig grad kristne, både katolikker og protestanter.
Den hardhendte politikken overfor den opprinnelige befolkningen ble løsnet noe i Reformasi-perioden fram til 2000. Dette året fikk Vest-Papua formelt «indre selvstyre» spesiell autonomi, men samtidig var nå muslimer i flertall og det ble rapportert om overgrep mot den innfødte, kristne minoriteten. Et forslag i 2003 om å dele området inn i tre provinser møtte sterk motstand og ble skrinlagt.
En separatistbevegelse kjemper (fortsatt) for selvstendighet for Vest-Papua. Bare øystaten Vanuatu støtter uavhengighetskravet, men Australia har tatt imot flyktninger fra området tross protester fra Indonesia.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d World Heritage List: Lorentz National Park. UNESCO. Besøkt 2017-04-04
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Western New Guinea – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Yale Law School – «Indonesian Human Rights Abuses in West Papua: Application of the Law of Genocide to the History of Indonesian Control», april 2004.
- George Washington University – nasjonale arkivdokumenter om Indonesias formelle annektering i 1969.
- PapuaWeb Arkivert 16. januar 2021 hos Wayback Machine. – en akademisk ressursbase om Papua.
- Solidarity South Pacific Arkivert 19. juli 2009 hos Wayback Machine. – ressurser og fakta om økologiske trusler mot regnskogsområdene i regionen.
