W.C. Brøgger

W.C. Brøgger
Født	10. nov. 1851; Christiania (Norge)
Død	17. feb. 1940 (88 år); Oslo (Norge)
Beskjeftigelse	Geolog, mineralog, universitetslærer, kurator, politiker, paleontolog
Embete	Stortingsrepresentant (stortingsperioden 1906–1909, Aker, 1906–1909) ;
Utdannet ved	Oslo katedralskole
Far	Anton Wilhelm Brøgger
Barn	Anton Wilhelm Brøgger
Nasjonalitet	Norge
Gravlagt	Vår Frelsers gravlund
Medlem av	12 oppføringer Royal Society (1902–); Sovjetunionens vitenskapsakademi; Vitenskapsakademiet i St. Petersburg; Kungliga Vetenskapsakademien; Kungliga Fysiografiska Sällskapet i Lund; American Academy of Arts and Sciences; Kungliga Vetenskaps- och Vitterhetssamhället i Göteborg; Det russiske vitenskapsakademi; Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab; Det prøyssiske vitenskapsakademiet; Bayerische Akademie der Wissenschaften; National Academy of Sciences (1903–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences)
Utmerkelser	12 oppføringer Gunnerusmedaljen (1927); Storkors av St. Olavs Orden; 2. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen; Murchisonmedaljen (1891); Æresdoktor ved universitetet i Heidelberg; Æresdoktor ved universitetet i Cambridge; Æresdoktor ved Uppsala universitet; Æresdoktor ved Universitetet i Oxford; Kommandør av Italias kroneorden; Utenlandsk medlem av Royal Society (1902); Wollastonmedaljen (1911); Ehrenmitglied der Deutsche Mineralogische Gesellschaft
	W.C. Brøgger på Commons

Waldemar Christofer Brøgger (1851–1940) var en norsk geolog og universitetsrektor.^[9]^[10]^[11]

Bakgrunn og virke

Brøgger ble født den 10. november 1851 i Christiania. Han tok artium ved Christiania Katedralskole i 1869 og anneneksamen i 1870. Deretter studerte han realfag og zoologi under professor Theodor Kjerulf. Hans tidlige forskning ledet til avhandlingen Über Apatitvorkommnisse im südlichen Norwegen (sammen med Hans Reusch, 1875). Brøgger ble så umiddelbart ansatt i Norges geologiske undersøkelse som assistent og arbeidet vesentlig på Korsika og Elba.

Han ble amanuensis ved Universitetets mineral-kabinett (1876), stipendiat (1878) før han i 1881 ble utnevnt til professor i geologi og mineralogi ved Stockholms högskola. Han overtok Kjerulfs professorat i Christiania (1890) og ble der til 1917 for å vie seg til forskning i sin helhet. Fra 1906 til 1911 var han universitetets første rektor.

Han var en viktig person under unionsoppløsningen med Sverige rundt 1905.^[12] Professor Brøgger ble sendt til Stockholm som hemmelig agent for å se de svenske reaksjonene.

Waldemar Christofer Brøgger var sønn av boktrykkeren Anton Wilhelm Brøgger og i ekteskap (1878) med Antonie Wilhelmine Sofie Scheel Siewers (1854-1933) far til arkeologen og politikeren Anton Wilhelm Brøgger, farfar til forfatteren og forlagsmannen Waldemar Brøgger^[13] og oldefar til antropologiprofessoren og skribenten Jan Brøgger.

Priser og utmerkelser

Brøgger mottok en rekke ordener og utmerkelser for sitt virke.^[14] Han ble i 1895 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden og ble i 1902 forfremmet til kommandør med stjerne. I 1911 ble han tildelt storkorset av St. Olavs Orden «for videnskabelig fortjeneste og fortjeneste av Universitetet». Han fikk storkors av Finlands hvite roses orden, var kommandør av første klasse av den svenske Nordstjerneordenen og ridder av Dannebrogordenen. Han ble utnevnt til kommandør av den franske Æreslegionen og av Italias kroneorden. Brøgger var innehaver av 1. klasse av Den prøyssiske krones orden og 2. klasse av den russiske Sankt Stanislaus-ordenen.

Brøgger ble utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Heidelberg, Universitetet i Glasgow (1901),^[15] Universitetet i Oxford, Universitetet i Cambridge og Stockholms universitet.

I tillegg til ulike ordener og æresdoktorgrader har han mottatt en rekke priser:

1890 – Wallmarkska priset,^[16] fra Kungliga Vetenskapsakademien i Sverige.
1891 – Murchisonmedaljen,^[16]^[17] fra Geological Society of London.
1911 – Wollastonmedaljen,^[16]^[17] fra Geological Society of London.
1927 – Gunnerusmedaljen,^[16] fra Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab.

Brøggerhalvøya, Brøggerbreane og Brøggertinden på Spitsbergen er oppkalt etter ham. Brøgger er også avbildet på et norsk frimerke.

2. september 2011 ble bygningen som huser Geologisk museum på Tøyen i Oslo offisielt døpt om til Waldemar C. Brøggers hus, i anledning UiOs 200-årsjubileum.^[18]

Se også

Referanser

^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Waldemar Christofer Brogger, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Waldemar-Christofer-Brogger, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c Svenskt biografiskt lexikon, «Waldemar Christopher Brøgger», Svensk biografisk leksikon-ID 18028^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b annuaire prosopographique: la France savante, oppført som , Waldemar Christofer BrÖgger, CTHS person-ID 117204, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Autorités BnF, oppført som Waldemar Christofer Brøgger, BNF-ID 13558926k^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 12^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Social Networks and Archival Context, oppført som Waldemar Christofer Brøgger (geologist), SNAC Ark-ID w6r002gr, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Complete List of Royal Society Fellows 1660-2007, side(r) 49^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.geolsoc.org.uk, besøkt 21. desember 2020^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Geir Hestmark (1999). «Vitenskap og nasjon : Waldemar Christofer Brøgger 1851-1905». Oslo: Aschehoug. ISBN 82-03-22391-5.
^ «(no) W.C. Brøgger» i Norsk biografisk leksikon.
^ Presentasjon av W.C. Brøgger fra Naturhistorisk museum
^ TV-program 2005: Tre menn og et glansbilde. Norsk rikskringkasting. Tilgjengelig på «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 26. september 2007. Besøkt 5. juli 2006.
^ A. W. Brøgger (1931). Slekten Brøgger : med oplysninger om familiene Bader, Bjerring, Breda, Lem, Lie, Siewers, Ursin. Oslo: Brøggers trykkeri.
^ Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947, utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Oslo: Grøndahl & Søns Forlag, 1947, s. 19.
^ The Times, ´Glasgow University jubilee´, 14 June 1901, s.10, issue 36481
^ ^a ^b ^c ^d Bryhni, Inge (30. juni 2022). «Waldemar Christopher Brøgger». Norsk biografisk leksikon (på norsk). Besøkt 19. august 2023.
^ ^a ^b «Professor, dr W. C. Brøgger». Naturen. 36: 8. 1912.
^ Museumsbygningene på Tøyen får nye navn til UiO-jubileet

Eksterne lenker

(en) Waldemar Christopher Brøgger – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Waldemar Christopher Brøgger – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(no) W.C. Brøgger i PolSys hos Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør
(no) Publikasjoner av W.C. Brøgger i BIBSYS

Waldemar Christopher Brøgger – originaltekster av og om forfatteren fra Wikikilden

[hash-9664e46711e12fdc85cec10e21c7e769db5e26d6-1] Encyclopædia Britannica Online, oppført som Waldemar Christofer Brogger, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Waldemar-Christofer-Brogger, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-1caf2d920cedf0a0a11661bb6effe61e4ddd0518-2] Svenskt biografiskt lexikon, «Waldemar Christopher Brøgger», Svensk biografisk leksikon-ID 18028^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-af9e046449c475c0e96acb32d3f5ce782ea7e338-3] uaire prosopographique: la France savante, oppført som , Waldemar Christofer BrÖgger, CTHS person-ID 117204, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-f4fc0470e1d973f626f2b993b4b31f59ac8407c1-4] Autorités BnF, oppført som Waldemar Christofer Brøgger, BNF-ID 13558926k^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-8dec1c6abc260f0370c18c390345361d0ba2c3a8-5] Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 12^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-9cd6b940b094fd769a8239a7fe076d74708cda79-6] Social Networks and Archival Context, oppført som Waldemar Christofer Brøgger (geologist), SNAC Ark-ID w6r002gr, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-81ee4019d03a77d7d746470142677ec8f42b59fb-7] Complete List of Royal Society Fellows 1660-2007, side(r) 49^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-8989ba7406a085b3e471a789b4bcf10dd4aa38f4-8] www.geolsoc.org.uk, besøkt 21. desember 2020^{[Hentet fra Wikidata]}

[vitenskap_og_nasjon-9] Geir Hestmark (1999). «Vitenskap og nasjon : Waldemar Christofer Brøgger 1851-1905». Oslo: Aschehoug. ISBN 82-03-22391-5.

[10] «(no) W.C. Brøgger» i Norsk biografisk leksikon.

[11] Presentasjon av W.C. Brøgger fra Naturhistorisk museum

[12] TV-program 2005: Tre menn og et glansbilde. Norsk rikskringkasting. Tilgjengelig på «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 26. september 2007. Besøkt 5. juli 2006.

[brøggerboken-13] A. W. Brøgger (1931). Slekten Brøgger : med oplysninger om familiene Bader, Bjerring, Breda, Lem, Lie, Siewers, Ursin. Oslo: Brøggers trykkeri.

[14] Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947, utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Oslo: Grøndahl & Søns Forlag, 1947, s. 19.

[15] The Times, ´Glasgow University jubilee´, 14 June 1901, s.10, issue 36481

[:1-16] Bryhni, Inge (30. juni 2022). «Waldemar Christopher Brøgger». Norsk biografisk leksikon (på norsk). Besøkt 19. august 2023.

[:0-17] «Professor, dr W. C. Brøgger». Naturen. 36: 8. 1912.

[18] Museumsbygningene på Tøyen får nye navn til UiO-jubileet

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]

[14]

[15]

[16]

[17]

[18]

v d r Rektoratet ved Universitetet i Oslo
Rektorer	W.C. Brøgger (1907–1911) · Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne (1912–1918) · Axel Holst (1919–1921) · Fredrik Stang d.y. (1921–1927) · Sem Sæland (1928–1936) · Didrik Arup Seip (1937–1945) · Adolf Hoel (1943–1945) · Otto Lous Mohr (1946–1951) · Frede Castberg (1952–1957) · Johan Tidemand Ruud (1958–1963) · Hans Vogt (1964–1969) · Johs. Andenæs (1970–1972) · Otto Bastiansen (1973–1976) · Bjarne A. Waaler (1977–1984) · Inge Lønning (1985–1992) · Lucy Smith (1993–1998) · Kaare Norum (1999–2001) · Arild Underdal (2002–2005) · Geir Ellingsrud (2006–2009) · Ole Petter Ottersen (2009–2017) · Svein Stølen (2017–)
Prorektorer	Adolf Hoel (1941–1943) · Harald Ulrik Sverdrup (1957) · Alf Sommerfelt (1957–1960) · Johs. Andenæs (1961–1963) · Axel Strøm (1964–1966) · Alf Brodal (1967–1969) · Otto Bastiansen (1970–1972) · Knut Kolsrud (1973–1976) · Jacob Jervell (1977–1980) · Knut Erik Tranøy (1981–1984) · Bjørn Pedersen (1985–1988) · Jens Erik Fenstad (1989–1992) · Arild Underdal (1993–1995) · Knut Fægri (1996–1998) · Rolv Mikkel Blakar (1999–2001) · Anne-Brit Kolstø (2002–2005) · Haakon Breien Benestad (2006–2009) · Inga Bostad (2009–2013) · Ruth Vatvedt Fjeld (2013–2014) · Ragnhild Hennum (2014–2017) · Gro Bjørnerud Mo (2017–2021) · Åse Gornitzka (2021–)
Viserektorer	Inga Bostad (2006–2009) · Ragnhild Hennum (2009–2014) · Doris Jorde (2009–2011) · Knut Fægri jr. (2013–2017) · Åse Gornitzka (2017–2021) · Per Morten Sandset (2017–) · Mette Halskov Hansen (2021–) · Bjørn Stensaker (2021–)