Wuhan
| Wuhan | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Kina | ||
| Provins | Hubei | ||
| Ligger ved | Yangtze | ||
| Postnummer | 430000 | ||
| Retningsnummer | 027 | ||
| Areal | 8 569,15 km² | ||
| Befolkning | 12 326 518[1] (2020) | ||
| Bef.tetthet | 1 438,48 innb./km² | ||
| Høyde o.h. | 37 meter | ||
| Nettside | www | ||
 Wuhan 30°35′14″N 114°17′17″Ø | |||
Wuhan (kinesisk: 武汉, pinyin: Wǔhàn ) er en kinesisk storby som er hovedstad i provinsen Hubei i det sentrale Kina. Befolkningen innen bygrensene anslås (2018) til over 11 millioner, det er opp fra 2004-overslaget på 7,16 millioner innbyggere.[trenger referanse]
Navnet Wǔhàn er en sammentrekning av tre andre bynavn; Wuchang, Hankou og Hanyang. Etter de kinesiske språks og skrifts særegenheter lar det seg gjøre å lese det som «den djerve kineser».[trenger referanse]
Wuhan ligger der elvene Yangtze og Han Jiang (汉江/漢江) flyter sammen. De tre opprinnelige byene lå inntil hver sine kombinasjoner av land. Byområdet er flatt, og er foruten av elvene også preget av mange små innsjøer. Mot sør går terrenget over i høydedrag.
Koronaviruset (SARS-CoV-2) som har tatt livet av flere millioner mennesker og smittet over 200 millioner, ble først registrert i Wuhan i desember 2019.
Etymologi
[rediger | rediger kilde]Wuhan var i utgangspunktet et portmanteau som dekket de to opprinnelige byer; «Wu» er fra Wuchang (kinesisk: 武昌), og «Han» fra Hankou (forenklet kinesisk: 汉口).[trenger referanse]
I 1926, etter at Nordekspedisjonen nådde området, ble det bestemt å slå sammen Hankou, Wuchang og Hanyang til én ny som skulle være hovedstad for nasjonalistenes regjering. Den 1. januar 1927[2] ble sammenslåingen proklamert som 'tradisjonell kinesisk: 武漢 (tegnene på datidens skrift), som senere ble på forenklet kinesisk skrevet '武汉'.[3][4][5]
Historie
[rediger | rediger kilde]Regionen som nå er Wuhan ble befolket ca 1500 år f.Kr. Panlongcheng, et arkeologisk felt primært knyttet til erligangkulturen (ca. 1510–ca. 1460 f.Kr.) ligger i det moderne bydistriktet Huangpi.
Under Vestlige Zhou kontrollerte staten E området på søndre bredd av floden Yangtze. Etter at Chu erobret staten E i 863 f.Kr. kontrollerte den området under resten av Vestlige Zhou og Østlige Zhou-periodene.
Tidlig keisertid
[rediger | rediger kilde]Under Handynastiet ble Hanyang en travel havneby. Slaget ved Xiakou i 203 e.Kr. og slaget ved Jiangxia fem år etter ble utkjempet om kontrollen over kommanderiet Jiangxia (i dag Xinzhou i nordøstre Wuhan). Vinteren 208/9 fant en av den kinesiske histories mest kjente slag og en sentral begivenhet i Beretningen om de tre kongedømmer— slaget ved de røde klipper — sted ikke langt fra klippene nær Wuhan.[6] Rundt samme tid ble det bygd bymurer rundt Hanyang (206) og Wuchang (223). Det siste betraktes som grunnleggelsen av Wuhan.[trenger referanse] I 223 ble Gule trane-pagoden, ett av Kinas fire store tårn, bygd på Wuchang-siden av Yangtzefloden etter orde fra Sun Quan, lederen av Østre Wu. Tårnet ble et hellig sted for taoismen.[7]
Grunnet spenninger mellom statene Østre Wu og Cao Wei høsten 228, beordret Cao Rui, sønnesønn av Cao Cao og Cao Weis andre keiser, general Man Chong til å marsjere mot Xiakou (夏口; i dagens Wuhan).[8][9] I 279 erobret Wang Jun og hans hær strategiske steder i Wus territorium, som Xiling (i dagens Yichang i Hubei), Xiakou (夏口; og Wuchang (武昌; dagens Ezhou).
Høsten 550 sendte Hou Jing Ren Yue for å angripe både Xiao Daxin og Xiao Fans sønn Xiao Si (蕭嗣). Ren drepte i Xiao Si i kamp, og Xiao Daxin måtte overgi seg, og Hou kunne bemektige seg hand domener. I mens planla Xiao Guan, som nå hadd slått seg ned i Jiangxia (江夏, i dagens Wuhan), å angripe Hou, men dette gjorde Xiao Yi rasende - han trodde Xiao Guans mål var å erobre tronen - og sendte Wang mot Xiao Guan. Sommeren 567 kommisjonerte Chen Xu Wu Mingche til guvernør av provinsen Xiang og lot han føre en stor del av styrkene mot Hua, sammen med Chunyu Liang (淳于量). Partene støtte sammen ved Zhuankou (沌口, i dagens Wuhan). Byen hadde lenge vært berømt som sentrum for kunst (særlig poesi) og for intellektuelle studier. Cui Hao, en dikter under Tangdynastiet, besøkte Gule trane-pagoden tidlig på 700-tallet; hans dikt gjorde til vidgjeten.[10]
Våren 877 erobret opprøreren Wang Xianzhi prefekturet E (鄂州, nær Wuhan). Så vendte han seg nordover, og sammen med Huangs styrker omringet de Song Wei i prefekturet Song (宋州, i dagens Shangqiu i Henan). Vinteren 877 plyndret Huang Chao prefekturene Qi og Huang (黃州, i dagens Wuhan).
Før Kublai Khans ankomst i 1259 fikk han bud om broren Möngkes død. Kublai holdt opplysningen for seg selv og fortsatte angrepet på Wuhan-området. Mens Kublais styrker beleiret Wuchang sluttet Uryankhadai seg til ham. Wuyingpagoden ble bygget mot slutten av Songdynastiet mellom de mongolske angrepstokter. Under de mongolske herskere (Yuandynastiet) (etter 1301) ble prefekturet Wuchang provinsen Hubeis hovedstad. Hankou var fra Mingtiden til det sene Qing administrert av lokalregjeringen i Hanyang, skjønt det allerede hadde fire større nasjonale markeder under Mingdynastiet.[trenger referanse]
Qing-dynastiet
[rediger | rediger kilde]Guiyuantempelet i Hanyang ble bygget i Shunzhi-keiserens 15. år (1658).[11] Tidlig på 1700-tallet var Hankou blitt en av Kinas fire viktigste handelsbyer.[trenger referanse]
Wuchang var under Qing-dynastiet hovedstad i provinsen Hubei og lå høyre bredd av Yangtzefloden, midt imot munningen av floden Hanjiang. Byen hadde et myntverk samt produksjon av jern og stål.
Hankou, som ble åpnet for fremmede i 1861 grunnet Tianjintraktaten i 1858, var den dominerende stasjon for utlandets handel med de vestre og sentrale provinser. Utenlandske makter sikret seg merkantile koncesjoner langs Hankous elvebredd, som ble parsellert ut i utenlandskkontrollerte handelsdistrikter. Her var det handelskontorer, lagerbygninger og havneanlegg. Den franske konsesjon var særlig blomstrende.[12] Storbritannia, Tyskland og Russland hadde også egne områder for seg (uten territoriell jurisdiksjon), det første fra 1861, de senere fra slutten av 1890-tallet.
I begynnelsen ble 70 % av importen formidlet gjennom utenlandske handelshus,[trenger referanse] men etterhvert klarte kinesiske handelsmenn å bli dominerende. Foruten te, som var den fremste eksportartikkelen, eksporterte man fra Hankou opium, råsilke, huder, bomullsgarn og gurjunbalsam. Innført ble bomulls- og ullvarer, metallarbeider, petroleum og sukker. I 1906 steg eksporten til utlandet til 8,5 millioner og importen fra utlandet til 16,6 millioner.[trenger referanse] Tehandelen lå mest i russiske hender. De hadde store dampfabrikker for beredning av te. Teen ble fraktet hovedsakelig sjøveien til Odessa, eller landveien via Tianjin og Sibir.
Byen var endepunkt for en 1 200 km. lang jernbane til Beijing, bygd av et belgisk selskap. Sent på 1800-tallet var jernbanene på plass og gjorde Wuhan til et knutepunkt mellom elve- og jernbanetransport. Etter det at øvre Yangtze ble farbar for dampskip, ble Hankou en enda viktigere handelsmetropol som i betydning i Kina var underlegen bare Shanghai.[trenger referanse] Den hadde daglig båtforbindelse med Shanghai, og mindre dampbåter gikk opp til Yichang.
Før Taipingopprøret, da de tre byer var blitt temmelig raserte, skal de tilsammen ha hatt over fem millioner innbyggere.[trenger referanse] Folkemengden omkring 1918 oppgis til minst 1,4 millioner.[trenger referanse] I desember 1853 ble byen erobret av Taipingopprørets styrker under deres fremrykking nordover.[13] I 1928 var innbyggertallet 1.583.900, hvorav 818.800 i Hankou og 600.000 i Wuchang.[14]
Med baser i Hankou arbeidet flere misjonsselskap. I 1890 opprettet Svenska missionsförbundet en misjonsstasjon i Wuchang.
Hankou var en destinasjon på fluktruten for grupper av misjonærer som flyktet fra «bokserne» i de nordlige provinser rundt 1900. Flukten til noen av dem, fra Taiyuanmassakren i Shanxi skildres i A Thousand Miles of Miracle in China,[15] av A.E. Glover, en av de flyktende misjonærene.
Hanyang var på venstre bredd av Yangtze, som skilte den fra Wuchang, og ved munningen av Hanjiang, som skilte den fra Hankou. Byen var lenge sete for en metodistisk misjon, og i byen var det også jernverk og en våpenfabrikk.
De tre byene led ofte av oversvømmelser.
Den republikanske æra
[rediger | rediger kilde]Den 10. oktober 1911 utbrøt et opprør mot Qing-dynastiet i Wuchang,[16] og det ble startskuddet for Xinhairevolusjonen. De opprørske besatte arsenalet i Hanyang og massakrerte den fåtallige garnisonen med mandsjuiske styrker. Bevegelsen spredte seg raskt til de større byene i provinsene Hunan og Hubei, og i sin nød tilbakekalte regjeringen den 14. oktober Yuan Shikai til Peking og gjorde ham til hærens øverstkommanderende. Året derpå abdiserte keiseren til fordel for den nye Republikken Kina.[17][18]
De tyske og russiske konsesjoners områder kom på kinesiske hender etter første verdenskrig. Britene dro sin vei etter de nasjonalistiske opptøyene i 1927. Franskmennene og japanerne dro etter annen verdenskrig.
Da Kuomintang for en kort tid ble splittet under Nordekspedisjonen 1926–1927 var Wuhan hovedstad for venstrefløyens nasjonale regjering, som blant annet ble ledet av Wang Jingwei, Soong Ching-ling, Eugene Chen og T.V. Soong.
Under den andre kinesisk-japanske krig var Wuhan hovedstad en kort tid etter at Nanking var falt i japanske hender i desember 1937. Da japanere også erobret Wuhan i oktober følgende år, flyttet Chiang Kai-shek hovedstaden til Chongqing.
Koronavirus
[rediger | rediger kilde]23. januar 2020 ble Wuhan og noen omliggende byer satt under karantene på grunn av Sars-cov2 som forårsaker sykdommen covid-19.[19] Karantenen varte i 76 dager.[19]
Kulturminner
[rediger | rediger kilde]Militærregjeringens sete under Wuchangopprøret (武昌起義軍政府舊址, Wǔchāng qǐyì jūnzhèngfǔ jiùzhǐ) ble i 1961 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner.
I Wuhan ligger Wuhanmuseet.
Administrative enheter
[rediger | rediger kilde]
Wuhan består av 13 bydistrikter:
- Bydistriktet Jiang'an (江岸区), 64 km², 640 000 innbyggere, regjeringssete;
- Bydistriktet Jianghan (江汉区), 33 km², 460 000 innbyggere;
- Bydistriktet Qiaokou (硚口区), 46 km², 540 000 innbyggere;
- Bydistriktet Hanyang (汉阳区), 108 km², 480 000 innbyggere;
- Bydistriktet Wuchang (武昌区), 81 km², 980 000 innbyggere;
- Bydistriktet Qingshan (青山区), 45 km², 460 000 innbyggere;
- Bydistriktet Hongshan (洪山区), 509 km², 780 000 innbyggere;
- Bydistriktet Dongxihu (东西湖区), 439 km², 250 000 innbyggere;
- Bydistriktet Hannan (汉南区), 288 km², 110 000 innbyggere;
- Bydistriktet Caidian (蔡甸区), 1 094 km², 460 000 innbyggere;
- Bydistriktet Jiangxia (江夏区), 2 015 km², 660 000 innbyggere;
- Bydistriktet Huangpi (黄陂区), 2 261 km², 1,1 mill. Innbyggere;
- Bydistriktet Xinzhou (新洲区), 1 500 km², 960 000 innbyggere.
Høyere utdannelse og vitenskap
[rediger | rediger kilde]Foruten Wuhanuniversitetet har Wuhan andre universiteter og høyskoler.
Wuhanuniversitetet ligger i et parkmessig landskap med mange vann.
Det kinesiske vitenskapsakademis virologiske institutt i Wuhan fikk i 2015 Kinas første anlegg med biosikkerhetsnivå BSL-4.[20][21]
Samferdsel
[rediger | rediger kilde]
Fly
[rediger | rediger kilde]Wuhan betjenes av Wuhan Tianhe internasjonale lufthavn.
Jernbane
[rediger | rediger kilde]Beijing-Hongkong høyhastighetsjernbane har stoppested her.
Vei
[rediger | rediger kilde]Kinas riksvei 107 fører gjennom området. Den løper fra Beijing til Shenzhen (rett ved Hongkong, og er på sin vei innom provinshovedstedene Shijiazhuang, Zhengzhou, Wuhan, Changsha og Guangzhou.
Kinas riksvei 316 løper gjennom området. Den fører fra Fuzhou i Fujian via Nanchang i Jiangxi og Wuhan til Lanzhou i Gansu.
Kinas riksvei 318, en av Folkerepublikken Kinas lengste hovedveier, løper gjennom området. Den begynner i Shanghai og fører blant annet innom Wuhan og Chengdu på sin vei inn i Tibet og Lhasa og helt frem til en kinesisk grenseovergang mot Nepal i Zhangmu.
Den første moderne broen over Yangzi Jiang er Wuhanbroen fra 1957. Tianxingzhoubroen, som også er en kombinert vei- og jernbanebro, er verdens lengste i sitt slag.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ https://tjj.hubei.gov.cn/tjsj/tjgb/pcgb/qrp/202105/t20210525_3559343.shtml; Folketellingen 2020 i Kina.
- ^ «Archived copy». XZQH.org (på kinesisk). 行政区划网站xzqh.org. 6. august 2014. Arkivert fra originalen 11. desember 2017. Besøkt 6. april 2018. «1927年1月1日，中央临时联席会议宣布，国民政府在汉口开始办公。国民政府命令将武昌、汉口、汉阳三镇合为京兆区，定名"武汉"，作为临时首都。4月16日，武汉市政委员会成立，武昌市政厅撤销；三镇首次统一行政建制。»
- ^ https://web.archive.org/web/20120625224752/http://www.jianghan.gov.cn/zoujinjianghan/lsyg/201202/t20120214_41133.html. Arkivert fra originalen 25. juni 2012. Besøkt 21. mars 2012. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 25. juni 2012. Besøkt 28. januar 2020.
- ^ http://www.whfz.gov.cn:8080/pub/dqwx/qnj/jhnj07/content.htm. Arkivert fra originalen 2. februar 2014. Besøkt 21. mars 2012. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 2. februar 2014. Besøkt 28. januar 2020.
- ^ https://web.archive.org/web/20120425210116/http://www.whdaj.gov.cn/jcfm/zg-01.htm. Arkivert fra originalen 25. april 2012. Besøkt 31. mars 2012. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 25. april 2012. Besøkt 28. januar 2020.
- ^ "The engagement at the Red Cliffs took place in the winter of the 13th year of Jian'an, probably about the end of 208."Mal:Harvcol
- ^ Images of the Immortal: The Cult of Lü Dongbin at the Palace of Eternal Joy, av Paul R. Katz, University of Hawaii Press, 1999, s 80
- ^ http://www.ibiblio.org/chinesehistory/contents/06dat/geo.html#wuhan Arkivert 2018-04-08 hos Wayback Machine Hanyang ble grunnlagt under Suidynastiet (581-618); og Hankou, da kalt Xiakou, under Songdynastiet (960-1279).
- ^ (秋，使曹休從廬江南入合肥，令寵向夏口。) Sanguozhi vol. 26.
- ^ Wan: s. 42.
- ^ https://web.archive.org/web/20180203235744/http://www.guiyuanchansi.com.cn/list.php?fid=82. Arkivert fra originalen 3. februar 2018. «归元禅寺位于武汉市汉阳区，东眺晴川阁、南滨鹦鹉洲、北邻古琴台，占地153亩，是湖北省重点文物保护单位。由浙江僧人白光、主峰于清顺治十五年（1658年）依王氏葵园而创建。»
- ^ Greater France: A History of French Overseas Expansion, Google Print, p. 83[død lenke], Robert Aldrich, Palgrave Macmillan, 1996, ISBN 0-312-16000-3
- ^ Jonathan Spence: The Search for Modern China, tredje opplag (New York: Norton, 2013), s. 171.
- ^ Carlquist, Gunnar (red.) (1932). Svensk uppslagsbok. Malmö: Svensk Uppslagsbok AB:s förlag, bind 12 s. 588.
- ^ Glover, Archibald E. (1919). A Thousand Miles of Miracle in China: A personal record of God's delivering power from the hands of the Imperial Boxers of Shan-si (Eleventh utg.). London: Pickering & Inglis.
- ^ Dai, Yi (戴逸); Gong, Shuduo (龔書鐸) (2003). Intelligence press. s. 86-89. ISBN 962-8792-89-X.
- ^ Fenby, Jonathan. [2008] (2008). The History of Modern China: The Fall and Rise of a Great Power. ISBN 978-0-7139-9832-0. pg 107, pg 116, pg 119.
- ^ Welland, Sasah Su-ling. [2007] (2007). A Thousand Miles of Dreams: The Journeys of Two Chinese Sisters. Rowman Littlefield Publishing. ISBN 0-7425-5314-0, ISBN 978-0-7425-5314-9. pg 87.
- ^ a b «Wuhan: City of silence». BBC News. Besøkt 7. juli 2020.
- ^ «China Inaugurates the first biocontainment level 4 laboratory in Wuhan». Wuhan Institute of Virology, CAS. Arkivert fra originalen 3. mars 2016. Besøkt 26. januar 2020.
- ^ David Cyranoski. Inside the Chinese lab poised to study world's most dangerous pathogens.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Acerbi, Jacob (2020). Chaos and Grime: A Year in the Life of a Chinese City. Philadelphia: LSI Holdings, LLC.
- Chi, Li (2000). Lao Wuhan (Old Wuhan): Yong Yuan De Lang Man... (part of the "Lao Cheng Shi" series). Nanjing: Jiangsu Meishu Chubanshe.
- Coe, John L. (1962). Huachung University (Huazhong Daxue). New York: United Board for Christian Higher Education.
- Danielson, Eric N. (2005). "The Three Wuhan Cities," pp. 1–96 in The Three Gorges and the Upper Yangzi. Singapore: Marshall Cavendish/Times Editions.
- Latimer, James V. (1934). Wuhan Trips: A Book on Short Trips in and Around Hankow. Hankow: Navy YMCA.
- MacKinnon, Stephen R. (2000). "Wuhan's Search for Identity in the Republican Period," in Remaking the Chinese City, 1900–1950, ed. by Joseph W. Esherick. Honolulu: University of Hawaii Press.
- Rowe, William T. (1984). Hankou: Commerce and Society, 1796–1889. Stanford: Stanford University Press.
- Rowe, William T. (1988). Hankou: Conflict and Community in a Chinese City, 1796–1895. Stanford: Stanford University Press.
- Wuhan Jiu Ying (Old Photos of Wuhan). Beijing: Renmin Meishu Chubanshe (People's Fine Arts Publishing House). 1999.
- Walravens, Hartmut. "German Influence on the Press in China." In: Newspapers in International Librarianship: Papers Presented by the Newspaper Section at IFLA General Conferences. Walter de Gruyter, 2003. ISBN 3110962799 Also available at (Archive) the website of the Queens Library This version does not include the footnotes visible in the Walter de Gruyter version. Also available in Walravens, Hartmut and Edmund King. Newspapers in international librarianship: papers presented by the newspapers section at IFLA General Conferences. K.G. Saur, 2003. ISBN 3598218370.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Offisielt nettsted
- (en) Wuhan – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Wuhan – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
