brent
- Se også: Brent
Norsk
[rediger]Adjektiv
[rediger]brent (bokmål/riksmål)
- svidd, skadet av ild
- som har blitt brent
Uttale
[rediger]
Grammatikk
[rediger]| Samsvarsbøying (regelrett) | |||||
| Ubestemt | Bestemt | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | ||||
| Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
| brent | brent | brent | brente | brente | (bokmål/riksmål/nynorsk) |
| Gradbøying (mer/meir-mest) | |||
|---|---|---|---|
| Positiv | Komparativ | Superlativ | |
| brent | meir brent | mest brent | (nynorsk) |
| brent | mer brent | mest brent | (bokmål/riksmål) |
Eksempler
[rediger]- kjelen er brent
- restene av det brente flagget lå i sanden
Faste uttrykk
[rediger]- brent barn skyr ilden
- den brente jords taktikk
Oversettelser
[rediger]Synonymer
[rediger]svidd, brannskadet, flambert, etset
Etymologi
[rediger]Egentlig verbet brenne i perfektum partisipp
Beslektede termer
[rediger]brenne (verb og substantiv), brenning
Verb
[rediger]brent (bokmål/riksmål)
- bøyningsform av brenne