grunntall

Norsk

grunntall n (bokmål/riksmål)

(grammatikk) angir antall
(matematikk) tallet som blir ganget med seg selv et visst antall ganger i en potens (tallet x i potensen x^α)
Potensen 5² har 5 som grunntall og eksponent 2. Resultatet er 25.
(matematikk) tallet man skal finne eksponenten til når man beregner logaritmer
(matematikk) antall sifre (medregnet 0) i et posisjonsbasert tallsystem. Det er sammenheng med definisjonene over, fordi omregning mellom tallsystemer skjer ved hjelp av potenser av grunntallet (og posisjonen) - dels også ved hjelp av logaritmen til et grunntall med et annet grunntall som basis.
Det desimale tallsystemet har grunntall 10 og bruker de arabiske tallene 0-9.

Det binære tallsystemet har grunntall 2 og bruker de sifrene 0 og 1.

Romertallsystemet mangler gruntall: Det er ikke et posisjonsbestemt tallsystem, men har en viss sortering (av bokstavgrupper).

Én til ti på norsk
1 – én	2 – to	3 – tre‎	4 – fire	5 – fem	6 – seks	7 – syv/sju	8 – åtte	9 – ni	10 – ti‎

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt	‌
grunntall	grunntallet	grunntall	grunntallene	(bokmål/riksmål)
grunntall	grunntallet	grunntall	grunntalla	(bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

antall (grammatikk)

basis i potens- og logaritmeregning, tallsystemer