heis
Utseende
Norsk
[rediger]Substantiv
[rediger]heis m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- Innretning til å transportere ting eller personer vertikalt (opp og ned).
- Huset har en 'heis!.
- Heisen står.
Faste uttrykk
[rediger]- å sitte i heisen
Avledede termer
[rediger]Uttale
[rediger]Grammatikk
[rediger]Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein heis | heisen | heisar | heisane | (nynorsk) |
en heis | heisen | heiser | heisene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelse
[rediger]innretning for å transportere gods og personer opp og ned
Referanser
[rediger]- «heis» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «heis» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
Verb
[rediger]heis (bokmål/riksmål/nynorsk)
- bøyningsform av heise
Portugisisk
[rediger]Verb
[rediger]heis
- Andre person flertall indikativ presens av verbet haver.