initiativ

Norsk

Substantiv

initiativ n (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. begynnelse eller handling som setter en rekke begivenheter eller aktiviteter i gang
2. evne til å igangsette noe

Etymologi

Fra fransk initiative, fra senlatin initiare («begynne, latin initiere»), fra latin initium («begynnelse»), fra ineo («begynne»).

Uttale

Lyd (Dialekt: Oslo)

Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
initiativ	initiativet	initiativer	initiativene	(bokmål/riksmål)
initiativ	initiativet	initiativ	initiativa	(bokmål/riksmål)
eit initiativ	initiativet	initiativ	initiativa	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

begynnelse

dansk: initiativ da(da) n engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) en finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: initiativ sv(sv) n tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

tiltaksevne

dansk: initiativ da(da) n engelsk: initiative en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: initiative fr(fr) f italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: initiatief nl(nl) n russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: initiativ sv(sv) n tysk: initiative de(de) f

Referanser

• «initiativ» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «initiativ» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).