li

Se også: Li

Norsk

Substantiv

li m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

1. bratt, skrånende terreng

   Vogna trilla nedover lia.

   Tett under li / der løper en sti ...

   Edvard Storm, 1781, Zinklars vise

   Det var tungt å gå opp liene.

Synonymer

• dalside
• fjellside
• åsside

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei li	lia	lier	liene	(bokmål/nynorsk)
en li	lien	lier	liene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

Oversettelser

engelsk: slope en(en), hillside en(en)

tysk: Hang de(de) m, Abang de(de) m

Norsk

Verb

li (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. (om tid, eller om å flytte seg i tiden) gå, skride
   • Han trakk sitt ur fram for å se hvor langt natten var lidd, men idet han holdt det opp mot lyset, hørte han noe som lignet barnegråt. 
     – «Karens jul», Amalie Skram

   Tida lei.

   Det lir mot kveld.

Andre former

• lide (nynorsk)

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å li	lir	led	har lidd	li	liende	lis	(bokmål/riksmål)
å li	lir	lei	har lidd	li	liende	lis	(bokmål)
å li	lir	lidde	har lidd	li	liende	lis	(bokmål)
å li	lir	lei	har lidd	li	liande	liast	(nynorsk)
å li	lir	lei	har lidt	li	liande	liast	(nynorsk)
å li	lir	lei	har lide	li	liande	liast	(nynorsk)

Faste uttrykk

• lakke og li

Verb 2

li (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. gjennomgå, plages av

   Pasienten led under strålebehandlingen.

   Vi lir oss gjennom forelesningene.

Andre former

• lide

Grammatikk

Dette ordet mangler en bøyning. Hjelp gjerne til ved å legge til en bøyningstabell ^{(Hjelp:Maler)}.

---

Esperanto

Pronomen

li

1. han