Papers by Irmelin Kjelaas
Scandinavian Journal of Educational Research
International Journal of Inclusive Education
NOA - Norsk som andrespråk, 2009
Denne artikkelen omhandler fire norsklæreres forestillinger om flerspråklighet i skolen. Lærere h... more Denne artikkelen omhandler fire norsklæreres forestillinger om flerspråklighet i skolen. Lærere har en nøkkelrolle i å implementere språk- og språkopplæringspolitikk. Med ny læreplan, Kunnskapsløftet 2020, er betoningen av språklig mangfold i skolen styrket. Både i overordnet del og i læreplanene for de ulike språkfagene, er språklig mangfold løftet fram, og det heter blant annet at: “Alle elever skal få erfare at det å kunne flere språk er en ressurs i skolen og i samfunnet” (Kunnskapsdepartementet 2017). Dette gjør det viktig og interessant å undersøke lærere generelt, og norsklærere spesielt, sine forestillinger om flerspråklighet. Læreres forestillinger – og praksis – vil være påvirket av den sosiolingvistiske konteksten (Sollid 2019), og norsklærere står i en “sosiolingvistisk særstilling” idet de har et særlig mandat til å videreføre norsk språk og kulturarv. Dette gjør det særlig interessant å undersøke forestillingene deres i lys av språklige ideologier, det vil si implisitt...
Denne artikkelen undersoker hvordan et utvalg elever forhandler om mening i gruppesamtaler i nors... more Denne artikkelen undersoker hvordan et utvalg elever forhandler om mening i gruppesamtaler i norskfaget. Materialet er hentet fra en kasusstudie i en klasse der det ble gjennomfort et ti-ukers undervisningsforlop med mal om a fremme elevenes samtaleferdigheter og spesifikt samtaleformen utforskende samtale (eng. exploratory talk) (Mercer & Littleton, 2007). Med et sosiokulturelt og dialogisk rammeverk, og bruk av begrepene samtaleramme (Goffman, 1974) og kontekstualiseringssignaler (Gumperz, 1982), analyseres tekstsamtaler i tre grupper mot slutten av undervisningsforlopet. Vi finner at elevene orienterer seg mot ulike samtalerammer og tar i bruk ulike interaksjonelle og innholdsmessige ressurser, slik at utforskingen blir mer sammensatt, kreativ og lekpreget enn det som ofte beskrives i teori og empiri om utforskende samtale (jf. f.eks. Mercer et al., 2019). Artikkelens formal er a belyse elevenes mangfoldige meningsforhandling, samt a diskutere ulike forstaelser av hva utforskende...
Tidsskrift for velferdsforskning, 2017
Bosetting av enslige mindreårige flyktninger innebaerer et kommunalt ansvar for å vurdere og å ti... more Bosetting av enslige mindreårige flyktninger innebaerer et kommunalt ansvar for å vurdere og å tilby omsorg for denne gruppen barn og unge. Artikkelen viser hvordan profesjonsutøvere reflekterer over arbeidet i omsorgsboliger som et dilemma mellom intensjoner om å vaere et hjem for ungdommene og å vaere en institusjon. Profesjonsutøverne etterspør retninger og felles formål på det omsorgsarbeidet de skal utøve. Uklare formål for omsorgsarbeidet kan, slik vi tolker profesjonsutøvernes beskrivelse og refleksjoner, føre til uforutsigbarhet og usikkerhet i roller og relasjoner, og også til privatisering og selvfølgeliggjorte forståelser av hva omsorgsarbeidet er og bør vaere. Vi drøfter hvordan den opplevde This article is downloaded from www.idunn.no.
BARN - Forskning om barn og barndom i Norden, 2020
Frontiers in Education, 2019
Acta Didactica Norden, 2020
Denne artikkelen omhandler språkkartlegging av nyankomne minoritetsspråklige elever i videregåend... more Denne artikkelen omhandler språkkartlegging av nyankomne minoritetsspråklige elever i videregående opplæring i Norge. Den tar utgangspunkt i elevenes negative reaksjoner på at norskkompetansen deres skulle kartlegges andreåret på videregående, og undersøker hvordan egenskaper ved selve kartleggingsverktøyet som brukes, og sider ved kartleggingspraksisen ved skolen, kan belyse elevenes opplevelse. Studien som ligger til grunn har et etnografisk design med deltakende observasjon, uformelle samtaler og mer formaliserte intervju som konkrete metoder. Det teoretiske rammeverket er kritisk sosiolingvistisk testteori og -forskning (Shohamy, 2013), og distinksjonen mellom riktighet (eng. «fairness») og rettferdighet (eng. «justice») i kartlegging står særlig sentralt i analysen (McNamara & Ryan, 2011). Analysen viser at elevene reagerer både på konsekvensene og intensjonene med kartlegginga, og opplever den som devaluerende og annengjørende. Videre finner vi at kartlegginga kjennetegnes av ...
Denne artikkelen tar for seg stimulering og kartlegging av flerspraklige forskolebarns sprakkompe... more Denne artikkelen tar for seg stimulering og kartlegging av flerspraklige forskolebarns sprakkompetanse, primaert ord- og begrepskompetanse. Artikkelen er basert pa erfaringer og funn fra NAFOs kompetansehevingsprosjekt om flerspraklighet og flerkulturalitet i barnehagen i Buskerud og Telemark 2007 – 2009, hvor til sammen 34 barnehager deltok. Datagrunnlaget for artikkelen er prosjektbeskrivelser, praksisfortellinger, samtalelogger, feltnotater, rapporter og veiledningsgrunnlag. Dette analyseres og droftes i lys av aktuell sprakvitenskapelig og sprakdidaktisk teori og empiri. Artikkelen demonstrerer at barnehagene i materialet i utgangspunktet hadde en noe mangelfull kompetanse nar det gjelder det sprakfaglige og sprakdidaktiske grunnlaget for a drive stimulering og kartlegging av flerspraklige forskolebarns sprakkompetanse. Blant annet manglet mange av de barnehageansatte kunnskap om flerspraklighet, flerspraklig utvikling, morsmalets betydning og ord- og begrepsstimulering. Samti...
Denne artikkelen er en kritisk diskursanalyse av hvordan flerspraklighet legitimeres og beskrives... more Denne artikkelen er en kritisk diskursanalyse av hvordan flerspraklighet legitimeres og beskrives i formalsbeskrivelsene i fire laereplaner i sprakfag i Kunnskapsloftet: Laereplan i samisk som forstesprak, Laereplan i finsk som andresprak, Laereplan i fremmedsprak og Laereplan i morsmal for spraklige minoriteter. Formalsbeskrivelsene er de innledende tekstene i laereplanene og beskriver fagas formal og relevans. Gjennom ei naerlesing undersoker vi hva som kjennetegner disse beskrivelsenes konstruksjon av flerspraklighet bade nar det gjelder innhold og form. Hvilke dimensjoner beskrives og settes i sammenheng med hverandre, og hva kjennetegner strukturen og sprakbruken i beskrivelsene? Analysen viser at laereplanen i morsmal skiller seg ut bade nar det gjelder innhold og form. Den er tvetydig og knapp nar det gjelder verdien av flerspraklighet, den har ei mer restaurativ orientering, den knytter de positive effektene av flerspraklighet til kompetanse i norsk, og den kan sjangermessig...
Denne artikkelen omhandler fire norsklæreres forestillinger om flerspråklighet i skolen. Lærere h... more Denne artikkelen omhandler fire norsklæreres forestillinger om flerspråklighet i skolen. Lærere har en nøkkelrolle i å implementere språk- og språkopplæringspolitikk. Med ny læreplan, Kunnskapsløftet 2020, er betoningen av språklig mangfold i skolen styrket. Både i overordnet del og i læreplanene for de ulike språkfagene, er språklig mangfold løftet fram, og det heter blant annet at: “Alle elever skal få erfare at det å kunne flere språk er en ressurs i skolen og i samfunnet” (Kunnskapsdepartementet 2017). Dette gjør det viktig og interessant å undersøke lærere generelt, og norsklærere spesielt, sine forestillinger om flerspråklighet. Læreres forestillinger – og praksis – vil være påvirket av den sosiolingvistiske konteksten (Sollid 2019), og norsklærere står i en “sosiolingvistisk særstilling” idet de har et særlig mandat til å videreføre norsk språk og kulturarv. Dette gjør det særlig interessant å undersøke forestillingene deres i lys av språklige ideologier, det vil si implisitt...
BARN - Forskning om barn og barndom i Norden
Enslige mindreårige asylsøkere er barn og unge som kommer til Norge alene for å søke asyl, uten f... more Enslige mindreårige asylsøkere er barn og unge som kommer til Norge alene for å søke asyl, uten foreldre eller andre med foreldreansvar. Dette er barn i en sårbar situasjon, som står i et spesielt avhengighetsforhold til de profesjonelle omsorgsgiverne de møter i Norge. Denne artikkelen ser nærmere påmøtet mellom enslige asylbarn og miljøarbeidere på institusjon, med fokus på hvordan barna deltar iet sett av formaliserte, skjemabaserte samtaler. Gjennom en tostegsanalyse som både omfatter enmikroanalyse av konkrete interaksjonelle dimensjoner og en bredere kontekstuell analyse, demonstrerer artikkelen hvordan barna i liten grad deltar i samtalene – både når det gjelder antall samtalebidrag, typen bidrag og innhold. Dette tolkes som et resultat av en prosedyriell bruk av skjemaer, dermiddelet miljøarbeiderne har til å bli kjent med barna, blir målet for samtalen.
Uploads
Papers by Irmelin Kjelaas