Chrons sykdom og ulcerøs kolitt
Illustrasjonen viser forskjellen på Crohns sykdom og ulcerøs kolitt. Crohns sykdom kan ramme hele mage-tarmkanalen, også magesekk, spiserør og munnhule, selv om det ikke er vist her. Crohns rammer også flekkvis. Ulcerøs kolitt rammer bare tykktarmen og i et sammenhengende område.
Chrons sykdom og ulcerøs kolitt
Av /Shutterstock.

Crohns sykdom er en betennelsestilstand i tarmen. Den kan forekomme fra munnhulen til endetarmen, men er vanligst i tynntarmen og tykktarmen.

Faktaboks

Uttale

krons

Etymologi

Crohns sykdom er oppkalt etter den amerikanske legen Burrill B. Crohn (1884–1983) som beskrev sykdommen i 1932.

Også kjent som
morbus Crohn, enteritis regionalis, regional enterokolitt

Tilstanden oppstår gjerne hos unge voksne, og nesten alltid før 40-årsalder. Sykdommen kjennetegnes av sår og betennelse i enkelte områder i tarmen, mens andre områder er helt friske. Betennelsen kan gå gjennom hele tarmveggen og ut i omkringliggende vev. På grunn av betennelsen kan det oppstå trange partier (stenoser) og falske gangsystemer (fistler).

Årsaken er ukjent, men immunologiske faktorer synes å spille en rolle.

Symptomer og tegn

De første symptomene og sykdomstegnene er som oftest magesmerter og diaré, eventuelt med blod og slim. Vedvarende vekttap, dårlig allmenntilstand og feber forekommer også. Senere kan de trange partiene forårsake tarmslyng (ileus). Eventuelle fistler kan gi langvarige problemer med væsking og fare for infeksjoner.

Diagnose

Diagnosen kan stilles med røntgen med kontrast dersom forandringene er typiske. Som regel gjøres også endoskopisk undersøkelse (koloskopi) av tarmen hvor man også tar vevsprøver fra de syke områdene.

I forbindelse med endoskopi kan man se områder med betent slimhinne, ofte med stripeformede sår i slimhinnen. Trange områder kan også forekomme. Ved mikroskopisk undersøkelse av tarmslimhinneprøvene er det vanlig å se små knuter med betennelsesceller, såkalte granulomer.

Det kan være vanskelig å skille Crohns sykdom fra ulcerøs kolitt, og noen ganger er det bare forløpet over år som gir diagnosen.

Behandling

Behandlingen består først og fremst i å dempe betennelsen med betennelsesdempende midler, særlig sulfasalazin og kortikosteroider. Dette kan gis som klyster, tarmskum eller stikkpiller hvis sykdommen er begrenset til nedre deler av tykktarmen. Hvis tilstanden finnes i større deler av tarmen kan den behandlingen gis med tabletter.

Hvis det oppstår infeksjoner, byller eller fistler, kan det bli nødvendig med antibiotika. Enkelte ganger kan sterkere immundempende midler eller cellegift bli aktuelt.

Også biologiske legemidler brukes i behandlingen.

Stenoser og fistelganger må enkelte ganger opereres, med fjerning av syke partier av tarmen. Dette har god effekt, tilstandene kommer ofte tilbake. Operasjon brukes derfor bare i de tilfellene hvor det er absolutt nødvendig, for eksempel ved akutt tarmslyng.

Prognose

Prognosen avhenger av sykdommens aktivitet. Noen ganger kan sykdommen brenne helt ut, andre ganger vil pasienten være avhengig av livslang medikamentell behandling. Hos noen få blir det nødvendig å fjerne så store deler av tarmen at de får ernæringsproblemer med behov for intravenøst tilskudd i perioder.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg