DNA-analyse

DNA er arvestoff som finnes i nesten alle kroppens celler. DNA-et bærer den genetiske informasjonen som koder for våre biologiske egenskaper. De kodende områdene refereres til som gener. Den største delen av det humane DNA-et (omtrent 99 %) er ikke-kodende.

Ved en rettsgenetisk DNA-analyse er hovedformålet å identifisere opphavet til biologiske spor i kriminalsaker, kartlegge slektskap mellom to eller flere individer, eller fastsette identiteten til avdøde der den er ukjent eller usikker. For dette formålet analyseres deler av DNA-et som er ikke-kodende. Markørene som hovedsakelig benyttes kalles Short Tandem Repeats (STR). Dette er områder der DNA-sekvenser er repetert flere ganger etter hverandre. Det som varierer mellom individer, er antall repetisjoner av disse sekvensene. En rettsgenetisk DNA-profil inkluderer flere STR-områder (minst ti) spredt utover DNA-et. Sjansen for at to ubeslektede individer har samme DNA-profil, ansees å være veldig lav. DNA analysen gjøres med to teknikker som kalles PCR (polymerasekjedereaksjon) og kapillærelektroforese. Ved PCR kopieres STR-områdene til millioner av DNA-fragmenter. Kapillærelektroforesen separerer og detekterer DNA-fragmentene.

I straffesaker er formålet med analysen å sammenligne DNA-profilen funnet på et åsted med DNA-profilen til personer som er involvert i saken for å knytte dem til åstedet. Ved kartlegging av slektskap er hensikten å se hvor mye DNA de involverte personene deler. Et barn arver halvparten av sitt DNA fra far og halvparten fra mor. Mengden delt DNA reduseres med økende avstand i slektskapet.

Alternative DNA-analyser inkluderer analyser rettet mot Y-kromosomet, som arves direkte fra far til sønn. Med unntak av enkelte mutasjoner er Y-kromosomet likt mellom menn i samme farslinje. Det er også mulig å analysere mitokondrielt DNA (mtDNA) både i straffesaker og slektskapssammenheng. Mitokondrielt DNA arves fra mor og vil i hovedsak være likt i direkte morslinje. Sammenlignet med autosomalt DNA i cellekjernen, finnes mtDNA i mange kopier per celle. Det gjør det lettere å oppnå resultater fra biologiske materiale av dårlig kvalitet, noe som ofte er tilfelle for eldre eller nedbrutte prøver.

I alvorlige saker med ukjent gjerningsperson kan det være aktuelt å gjøre utvidede analyser for å frambringe mer informasjon om personen sporet stammer fra. Det finnes analyser som kan forutsi fenotypiske trekk som hår- og øyefarge, samt biogeografisk opprinnelse. Disse analysene baserer seg på informasjon fra gener eller nærliggende områder.

• DNA
• medisinsk genetikk
• genom
• arv