RS-virus

En infeksjon starter med feber og øvre luftveissymptomer etter en inkubasjonstid på tre til fire dager. Sykdommen sprer seg så til de nedre luftveiene, og gir bronkitt, bronkiolitt og pneumoni. Høy feber og pusteproblemer er de typiske symptomene.

En RSV-infeksjon kan ha varierende alvorlighetsgrad. Symptomene kan tilsvare en mild infeksjon i de øvre luftveiene. Sykdommen kan imidlertid også være så alvorlig at sykehusbehandling er nødvendig. Dødelige forløp er mulig i sjeldne tilfeller.

Hos barn begynner det vanligvis med rennende nese og tap av appetitt. I tillegg kan halsen bli betent. Hoste og nysing følger, og ofte oppstår feber. Etter hvert kan infeksjoner i de nedre luftveiene utvikle seg med slimete hoste. Dette inkluderer betennelse i de fine grenene av de nedre luftveiene (bronkiolitt) samt lungebetennelse. Betennelsen og slimet kan føre til en innsnevring av luftveiene med anstrengt eller svært rask pust og pustebesvær. Hos premature barn kan pustestopp (apnéer) forekomme. En redusert oksygenmetning i blodet merkes ved en blålig misfarging av huden. Ved et alvorlig forløp kan ventilasjon være nødvendig.

Spesielt hos voksne kan en RSV-infeksjon være helt uten symptomer. Men voksne kan også vise symptomer på en luftveisinfeksjon. Voksne med kroniske hjerte- og lungesykdommer, svekket immunforsvar eller som er over 65 år kan utvikle lungebetennelse.

Etter overstått sykdom kan en langvarig overfølsomhet i bronkiene for miljøpåvirkninger vedvare.

For noen mennesker er det fare for mer alvorlige RSV-infeksjoner. Dette gjelder:

• Premature barn
• Barn med allerede eksisterende lungesykdommer (for eksempel bronkopulmonal dysplasi, cystisk fibrose)
• Barn med hjertefeil og med økt blodtilførsel til lungen
• Voksne med hjerte- eller lungesykdommer
• Alle immunsupprimerte mennesker

Påvisning skjer ved virusdyrking, PCR eller antigenpåvisning (EIA, IFT) av prøve tatt fra luftveiene. Antistofftester er ikke egnet for akutt diagnostikk.

Sykdommen behandles kun symptomatisk. Det finnes ingen effektiv behandling mot årsaken til RSV-infeksjon.

RS-virus er utbredt over hele verden og er svært smittsomt. Den spres hovedsakelig i vintermånedene. Det er en klar risiko for sykehusinfeksjoner på spedbarnsavdelinger. RS-virus forårsaker epidemiliknende luftveisinfeksjoner hos spedbarn og små barn. Fra tre års alder danner barn antistoffer ved RS-infeksjon, en viss immunitet opparbeides altså og påfølgende infeksjoner vil bli mildere.

For noen få risikogrupper, som for tidlig fødte og barn med alvorlige hjertefeil, gis det humaniserte monoklonale antistoffet palivizumab som beskyttelse mot infeksjon.

Syke bør om mulig holde seg hjemme og spesielt unngå å besøke fellesinstitusjoner som barnehager eller småbarnsgrupper. Spesielt bør kontakt med særlig utsatte risikopersoner unngås. Syke barn bør ikke passes av besteforeldrene.

Syke personer bør følge noen hygieneregler:

• Den som hoster eller nyser, bør vende seg bort og bruke et engangslommetørkle eller dekke nese og munn med albuekroken.
• Hendene bør vaskes regelmessig.
• Gjenstander som brukes ofte, som dørhåndtak eller barnas leker, bør rengjøres grundig.

En effektiv årsaksbehandling av en RSV-infeksjon er ikke tilgjengelig. Bare symptomene kan behandles. Antibiotika, som virker mot bakterier, hjelper ikke mot virus. Det er viktig å drikke mye. For å lette nesepusten kan forsiktig rengjøring av nesen, spray (vær oppmerksom på aldersgrensen) eller dråper med saltvann være nyttig.

Ved en RSV-infeksjon kan symptomene endre seg raskt. Hvis man får pustebesvær, redusert væskeinntak eller hvis symptomene forverres, bør medisinsk hjelp oppsøkes. Hos barn med underliggende sykdommer og premature bør allerede de første varselsignalene som hoste og feber vurderes av lege. Hvis huden på brystkassen trekkes kraftig innover ved innånding ('inndragning'), bør lege kontaktes snarest.

Legen vil, avhengig av sykdomsbildet, anbefale egnede tiltak eller foreskrive medisiner. Ved behov vil behandling på sykehus iverksettes.

RS-viruset er i familien pneumoviridae. Pneumoviridae var tidligere oppført som en underfamilie Pneumovirinae i familien Paramyxoviridae. I dag danner de sin egen familie med slektene Orthopneumovirus og Metapneumovirus.

RS-virus har en diameter på 120–300 nanometer (nm). I virusmembranen finnes det noen glykoproteiner som har evnen til å binde viruset til reseptorer på vertscellens overflate. Arvematerialet er enkelttrådet minus-rettet RNA. RS-virus kan dyrkes i cellekultur, men det tar en uke.

• virus
• luftveisinfeksjoner