Infeksjonssykdom

Hvis man ved tid 0 blir smittet, tar det noe tid før sykdommen bryter ut (inkubasjonstid). Latenstiden er den tiden det tar før pasienten kan smitte andre. Denne kan være kortere eller lengre enn inkubasjonstiden.

Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Inkubasjonstid er den tiden det tar fra man blir smittet til man blir syk. Inkubasjonstiden er forskjellig fra sykdom til sykdom, og varierer også noe for den enkelte sykdom.

Faktaboks

Uttale

inkubasjonstid

Etymologi

fra latin incubare, 'ligge i eller på, ruge'

Inkubasjonstiden kan være fra noen timer ved matforgiftning til flere år ved aids.

Kjennskap til inkubasjonstiden er nyttig for smittesporing og smitteforebyggende arbeid, som tid i karantene. Det å ha kunnskap om inkubasjonstiden kan også gi nyttig informasjon om prognose, og forventet varighet av sykdommen.

Faktorer som påvirker inkubasjonstiden

Inkubasjonstidens lengde avhenger av flere faktorer:

  • mengden smittestoff
  • hvilken vei smittestoffet kommer inn i kroppen
  • hvor raskt smittestoffet oppformerer seg hos den smittede
  • den smittedes immunrespons kan påvirke inkubasjonstid

Utviklingen av sykdom

I inkubasjonstiden har man en sykdomsgivende mikroorganisme i kroppen uten å være syk. Årsaken til at man ikke umiddelbart blir syk, er at det trengs en viss mengde mikroorganismer for at det kan utvikles symptomer. Det er egenskaper ved mikroorganismene som avgjør hvilken smittedose som er tilstrekkelig for å fremkalle infeksjon. Dette kan være så lite som under ti celler, for eksempel for Giardia-parasitten, mens det for kolera som regel trengs mange millioner bakterieceller.

Dersom inkubasjonstiden er lang, kan det skyldes at skadene på vev som følge av infeksjonen ligger et annet sted i kroppen enn der mikroorganismene kom inn i kroppen (inngangsporten). Viruset som forårsaker vannkopper smitter for eksempel via øvre luftveier, men skadene er først og fremst i huden.

Viruset som forårsaker rabies må vandre langs nervene til hjernen for å forårsake vevskade og betennelse. Dette kan ta årevis dersom smitten kommer fra for eksempel foten. Influensavirus kommer inn i kroppen via nese og munn, og kan raskt infisere cellene i luftveier slik at det relativt raskt oppstår symptomer.

Smittsomhet i inkubasjonstiden

Et fotografi av en mann som nyser. Veldig mange små dråper skyter ut av mannens munn og nese. Denne dråpeskyen er kjegleformet og dråpene sendes flere meter framover.
Når man nyser sendes dråper ut fra munnen, svelget og nesen i stor fart. Ved forkjølelse kan virus spre seg gjennom dråpesmitte. Det er derfor viktig å holde seg for ansiktet når man nyser.
Nysing og dråpesmitte
Av /Centre for Disease Control (CDC).
Lisens: Falt i det fri

En person kan være smittsom i inkubasjonstiden. Eksempler på sykdommer som smitter i inkubasjonstiden er kikhoste, hepatitt A og meslinger. Barnesykdommen vannkopper er smittsom allerede før man har fått utslett. Influensa smitter også dagene før man utvikler symptomer, men smittsomheten er som høyest når man er som sykest. Covid-19 har en inkubasjonstid på 2—14 dager.

En beslektet term er latenstid. Det er tiden fra smittetidspunktet til den smittede er blitt smitteførende og dermed kan smitte andre. Latenstiden kan være kortere enn inkubasjonstiden ved noen sykdommer. Det betyr at en smittet person kan smitte andre før vedkommende selv utvikler symptomer på sykdom. Det gjelder blant annet ved covid-19. Ved enkelte sykdommer er inkubasjonstiden lik latenstiden, mens den ved andre sykdommer er lenger enn inkubasjonstiden.

Tabell over inkubasjonstider

Tabellen viser inkubasjonstider for noen viktige smittsomme sykdommer sortert alfabetisk.

Sykdom Inkubasjonstid
aids 5–12 år
campylobakterinfeksjon 2–7 dager
chlamydiainfeksjon (genital) 5–14 dager
coxsackievirusinfeksjon 1 uke
kryptosporiose 1-12 dager
difteri 2–5 dager
rosen (erysipelas) 1–7 dager
forkjølelse 12–72 timer
giardiasis 3-25 dager
gonoré 2–7 dager
gulfeber 3–6 dager
hepatitt A 2–6 uker
hepatitt B 2–6 måneder
hepatitt C 6–8 uker
hepatitt E 2–9 uker
hjernehinnebetennelse (meningokokker) 1–3 dager
influensa 1–4 dager
kikhoste 1–2 uker
kolera 2–3 dager
kusma 2–3 uker
legionærsykdom 5–6 dager
leptospirose 10 dager
lus 3–4 måneder
malaria 10–30 dager
matforgiftning 1–24 timer
meslinger 10–14 dager
miltbrann 2–5 dager
mononukleose (kyssesyke) 2–6 uker
mykoplasmainfeksjon 6–23 dager
norovirusinfeksjon 12–48 timer
ornitose 1–2 uker
paratyfoidfeber 10–21 dager
pest 1–6 dager
poliomyelitt 1–2 uker
rabies 2–8 uker
rotavirusinfeksjon 2–3 dager
røde hunder 16–18 dager
salmonellose 12–48 timer
shigellose 2–3 dager
skabb 2–6 uker
skarlagensfeber 2–5 dager
streptokokktonsillitt 2–5 dager
syfilis 2–4 uker
tetanus (stivkrampe) 5–15 dager
toksoplasmose 5–23 dager
tuberkulose 1–4 måneder
tularemi 3–5 dager
tyfoidfeber 10–14 dager
vannkopper 13–17 dager
yersiniose (rødmunnsyke) 3–7 dager

1 Ved noen infeksjoner kan inkubasjonstiden i enkelte tilfeller avvike betydelig fra den som er angitt

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg