Store norske leksikon

afasi

Afasi er en taleforstyrrelse som gir endret språk og en svikt i evnen til å bruke og forstå ord. Årsaker til afasi er skade eller sykdom i hjernen, for eksempel hjerneslag. Musklene som deltar i talefunksjonen og nerveforsyningen til disse musklene er ikke påvirket.

Faktaboks

Uttale

afasi

Etymologi
av gresk nektende a, og fasis, ‘tale’

Begrepet dysfasi brukes gjerne når det kun er en delvis språkforstyrrelse, men ikke en fullstendig svikt. Allikevel brukes afasi og dysfasi litt om hverandre og begrepsbruken har hatt ulike tradisjoner i ulike fagfelt.

Afasi og dysfasi må skilles fra dysartri og dysfoni. Dysartri er en svikt i evnen til å uttale ord og skyldes motoriske problemer i tunge, munn eller ansiktet. Dysfoni er en svikt i stemmedannelsen og skyldes oftest problemer i strupehodet.

Årsaker

Tale.

Tale. Skjematisk fremstilling av hvordan lyd- og synsinntrykk blir prosessert i forskjellige områder i hjernen, slik at det man hører og ser, blir «forstått» (kommer til bevissthet). «Tenkte» ord og begreper overføres til verbale symboler, som artikulasjonsorganene (leppe, tunge, strupe) sørger for blir realisert som «talte» ord. Skade av enkelte eller flere av disse sentrene medfører manglende oppfattelse eller forståelse av sanseinntrykkene (for eksempel skade i Wernickes senter), eller til forstyrrelse av evnen til å uttrykke seg i tale (for eksempel skade i Brocas senter).

Tale.
Av /Store medisinske leksikon ※.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Afasi skyldes en skade eller en sykdom i ett eller flere av språkområdene i hjernen, eller i nervebanene mellom disse områdene. Hos de aller fleste er språkområdene lokalisert til venstre hjernehalvdel. Hos enkelte, og hos en større andel venstrehendte enn høyrehendte, finnes de i høyre hjernehalvdel.

Blant de viktigste årsakene til afasi er hodeskader, cerebral parese, svulster, hjerneslag og enkelte hjernesykdommer som for eksempel enkelte former for Alzheimers sykdom.

Former for afasi

Avhengig av hvilket område i hjernen som er skadet, vil det kunne oppstå forskjellige former for afasi. Noe forenklet kan en skille mellom to hovedtyper:

  • ekspressiv eller motorisk afasi. Denne formen kan også kalles Brocas afasi
  • impressiv eller sensorisk afasi. Denne formen kan også kalles Wernickes afasi

Ekspressiv afasi

Ved ekspressiv afasi vil pasienten ha problemer med å finne ord, og talen blir ofte langsom og anstrengt. Setningene blir enkle, og mange ord blir utelatt og det tar lang tid før pasienten finner de riktige ordene. Denne typen afasi forekommer spesielt hvis det er det fremre språkområdet i hjernen (Brocas område) som er skadet. Dette området er spesielt viktig for evnen til å planlegge talen. Hos pasienter med skader i Brocas område kan språkforståelsen være intakt, men evnen til å uttrykke seg er svekket.

Impressiv afasi

Ved impressiv afasi vil pasienten kunne ha en flytende tale, men innholdet i talen har ofte liten mening. Dette skyldes at pasienten har problemer med å forstå de ordene hen hører (eller leser). Denne typen afasi sees spesielt ved skader i det bakre språkområdet (Wernickes område).

Sammensatte former

Ved store hjerneslag skades ofte både Brocas og Wernickes område. Dette gjør at hjerneslagpasienter vil ha problemer både med å finne de riktige ordene og også med å forstå ord.

Den kompliserte oppbyggingen av språkfunksjonen i hjernen gjør at det kan forekomme andre varianter av afasi enn de to hovedtypene. Det kan for eksempel finnes isolerte skader i det hjerneområdet som bearbeider hørselsinntrykk. Slike skader gjør at pasienten ikke oppfatter ord som annet enn lyder, men bortsett fra dette vil vedkommende ha en normal språkfunksjon. I andre tilfeller vil pasienten kunne forstå et begrep, men uten å kunne sette det riktige ordet på begrepet.

Hos barn kan det være vanskelig å skille en ren afasi fra taleproblemer som henger sammen med utviklingshemning eller døvhet.

Konsekvenser

Evnen til å meddele tanker, ideer og følelser ved hjelp av lyder er en så spesiell og grunnleggende egenskap ved mennesket at en svikt i denne evnen er et betydelig sosialt handikap. Det er viktig å være klar over at afasi ikke behøver å være assosiert med noen annen form for forstyrret hjernefunksjon.

Intelligensen, tanke- og følelseslivet til en person med afasi vil kunne være helt i orden, men selve afasien gjør det vanskelig å vurdere disse forholdene.

Tilstander forbundet med afasi

Afasi vil derimot ofte kunne være forbundet med skriveproblemer (agrafi eller dysgrafi) eller leseproblemer (aleksi eller dysleksi).

En pasient med afasi kan også ha andre tilstander samtidig som kan være vanskelig å oppdage på grunn av språkproblemene, for eksempel apraksi og agnosi. Apraksi er en forstyrrelse i evnen til å skape kompliserte bevegelser, mens agnosi er en forstyrrelse av evnen til å oppfatte sanseinntrykk.

Behandling

Fordi det finnes flere forskjellige årsaker til afasi, bør alle pasienter med store språkproblemer gjennomgå utredning slik at man om mulig finner årsaken, hvis ikke denne er kjent allerede. Mange pasienter med afasi vil kunne få forbedret sin språkfunksjon ved behandling hos logoped eller få hjelp med alternative kommunikasjonsverktøy hos spesialpedagog.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Amundsen, Marie-Lisbet m.fl.: Å leve med afasi : veiledning [...], 1993
  • Sundet, Kjetil & Ivar Reinvang: Afasi : når språket svikter, 1988

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Symptomer fra nervesystemet

Jeanette Koht
Cand. med., ph.d, Oslo universitetssykehus