buken

Frontalsnitt gjennom bukhulen og dens organer. Akutte magesmerter kan oppstå på grunn av blant annet blindtarmbetennelse og tarmslyng.

Av /KF-arkiv ※.

Akutt abdomen er et samlebegrep på smerter som oppstår plutselig og tilskrives å være fra mageregionen (abdomen). For å defineres som akutte, må smertene være av mindre enn én ukes varighet.

Faktaboks

Uttale

akutt abdomen

Etymologi

av latin abdomen, 'buk, mage'

Akutt abdomen er en vanlig årsak til at noen bestiller time hos fastlege, og blir henvist til sykehus. Ved plutselig oppståtte magesmerter er det viktig å utelukke de tilstandene som må behandles med operasjon eller andre strakstiltak.

Forekomst

Akutt abdomen forekommer hos begge kjønn og i alle aldersgrupper. Det kan imidlertid være ulike tilstander som er vanligst for kvinner og menn, og i ulike aldre. Hos kvinner, spesielt i fertil alder, kan flere tilstander i underlivet gi akutte magesmerter, blant annet betennelse i eggstokker eller vedheng (salpingitt), vridning av eggstokker eller cyster (torkvert eggleder, sprukket ovarialcyste), eller graviditet utenfor livmoren (ekstrauterin graviditet). Hos eldre mennesker kan også kreft noen ganger være underliggende årsak til akutt abdomen.

Årsaker

Buken (abdomen, mageregionen) begrenses av mellomgulvet mot brysthulen, bakre bukvegg mot ryggen, fremre bukvegg, flankene og nederst mot bekkenet. Tilstandene som gir «akutt abdomen» kan skyldes sykdom eller skade i ett eller flere av organene i buken, eller tilstander i tilgrensende kroppsdeler. For eksempel kan en lungebetennelse som ligger an mot mellomgulvet eller et hjerteinfarkt gi magesmerter.

Akutt abdomen kan skyldes sykdom i for eksempel lever, galle, bukspyttkjertel og tarmer, og smerter fra bukhulen er derfor ofte knyttet til disse organene. En av de vanligste årsakene til akutt abdomen er blindtarmbetennelse.

Hos pasienter som blir innlagt eller vurdert for akutt abdomen på sykehus eller i akuttmottak, vil nær 40 prosent utskrives med såkalte «uspesifikke magesmerter» som ofte går over av seg selv.

Inndeling

Tilstander som kalles «akutt abdomen» deles inn i kirurgiske eller medisinske. Tilstander som må behandles eller utelukkes med operasjon, kalles gjerne for kirurgiske. Tilstandene som ikke behandles med operasjon omtales gjerne som medisinske. Samlet sett er det antakelig flere hundre sykdommer som kan forekomme som akutt abdomen, men det er ofte de vanligste som forekommer hos de fleste.

Kirurgiske tilstander

buken

Bakre bukvegg med kar, nerver, spiserør, endetarm og tverrsnitt av nyrer.

Av /KF-arkiv ※.

Akutt abdomen kan være tegn på livstruende tilstander som må behandles kirurgisk, slik som:

Betennelsestilstander, som behandles kirurgisk, er vanlige årsaker til akutt abdomen:

Tilstander som er akutte og som kan behandles konservativt og noen ganger med kirurgi:

Medisinske tilstander

Mange (indre)medisinske tilstander kan gi smerter i buken, også tilstander som egentlig ikke kommer fra selve mageregionen. Medisinske tilstander som forårsaker akutte magesmerter trenger som regel ikke opereres, slik som gastroenteritt (magevirus) eller urinveisinfeksjoner. En vanlig betennelsestilstand som kan gi akutte magesmerter er tykktarmsbetennelse.

Betennelse i bukspyttkjertelen kan også gi akutte smerter i buken, gjerne smerter som også stråler bakover i ryggen. Kolikkaktige smerter kan gjerne skyldes nyrestein, gallestein eller luft i tarmene.

Noen ganger er akutt abdomen en følge av diabetisk ketoacidose. En rekke sjeldne tilstander kan også gi akutte magesmerter, som porfyri.

Diagnostikk

Pasientens sykehistorie, symptomenes varighet og kliniske funn er viktige for legen når man skal vurdere ulike årsaker for akutt abdomen. Blodprøver, urinprøve, eventuell feber eller andre tegn er viktige å ta med i vurderingen. Der man ikke sikkert kan fastslå årsaken, kan man bli sendt hjem for så å komme til kontroll etter noe tid. Andre ganger henvises man til en spesialist for nærmere vurdering.

Bildediagnostikk brukes ofte for å stille en diagnose. Ultralyd er ofte førstevalget, men også CT og MR brukes. Hvis man er svært syk og har sterke symptomer og tegn til alvorlig betennelse av bukhinnen (peritonitt) eller sepsis (blodforgiftning), kan det være nødvendig å operere, enten med åpen tilgang (laparotomi) eller kikhullsteknikk (laparoskopi).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg