Figuren viser nyrene og urinveiene hos en mann. Den ene nyren er vist gjennomskåret, mens den andre er hel, med tilførende og fraførende blodårer. Man kan gruppere årsaker til nyreskade eller nyresvikt etter hvor i systemet de oppstår:
Akutt nyreskade er et raskt og vedvarende tap av nyrefunksjon (glomerulær filtrasjon) over timer til dager, opptil noen få uker.
akutt nyresvikt, AKI (forkortelse av Acute Kidney Injury på engelsk)
Begrepet akutt nyreskade brukes ofte i stedet for akutt nyresvikt for å understreke at nyreskade kan oppstå allerede før et tap av nyrefunksjon kan måles ved hjelp av blodprøver. I praksis brukes begge begrepene om hverandre.
Akutt nyreskade opptrer hos 10–20 prosent av pasienter innlagt på sykehus av andre årsaker og omtrent hos 50 prosent av intensivpasienter. Eldre og pasienter med kronisk nyresykdom, diabetes mellitus eller hjerte- og karsykdommer er særlig utsatt.
Man skiller generelt mellom prerenale, postrenale og renale årsaker til akutt nyreskade (nyresvikt).
Prerenal betyr at årsaken ligger «før» nyren. Lavere blodgjennomstrømming i nyrene, for eksempel på grunn av dehydrering (med eller uten blodtrykksfall) eller blodforgiftning (sepsis), kan gi en prerenal nyreskade.
Postrenal betyr at årsaken ligger «etter» nyren. Et avløpshinder i urinveiene kan gi postrenal nyreskade. Avløpshinderet kan for eksempel skyldes en forstørret prostata hos eldre menn, eller i sjeldnere tilfeller, stein i begge urinlederne (bilateral ureterstein). Et avløpshinder nedenfor urinblæren kan føre til distensjon (utvidelse) av blæren.
Renal betyr at årsaken ligger i nyren. Nyresykdommer, som blant annet akutt tubulær nekrose, glomerulonefritt, vaskulitt, tubulointerstitiell nefritt eller nyrebekkenbetennelse, er eksempler på renale årsaker.
Hos fastlegen ser man oftere akutt nyreskade hos eldre pasienter. En prerenal nyreskade kan for eksempel oppstå på grunn av en kombinasjon av dehydrering, infeksjon og samtidig bruk av legemidler som NSAID (ibuprofen og naproksen) eller enkelte blodtrykksmedisiner (ACE-hemmere og angiotensin II-reseptorblokkere).
Hos yngre pasienter kan overdreven fysisk trening med påfølgende muskelskade (rabdomyolyse), føre til en renal nyreskade. Andre renale former, som glomerulonefritt, tubulointerstitiell nefritt og nyrebekkenbetennelse er sjeldnere.
Hos pasienter innlagt på sykehus er akutt tubulær nekrose vanligst. Dette kan skyldes iskemi i forbindelse med store kirurgiske inngrep eller blodforgiftning (sepsis). Skaden kan eventuelt være utløst av et legemiddel, for eksempel av antibiotika (aminoglykosider). Andre mulige årsaker er avløpshinder i urinveiene, glomerulonefritt, tubulointerstitiell nefritt og nyrebekkenbetennelse. Disse krever spesifikk utredning og behandling.
Ved akutt nyreskade blir urinproduksjonen nedsatt (oliguri) og den kan stoppe helt opp (anuri).
Pasienter med mild til moderat akutt nyresvikt har ofte få symptomer. Pasienter med moderat til alvorlig akutt nyresvikt kan ha et bredt spekter av symptomer, inkludert spisevegring, kvalme, oppkast, trøtthet, endring i bevissthetsnivå og tung pust (dyspné).
En urinstrimmel har felt som vil endre farge hvis det er blod, hvite blodceller, sukker og proteiner i urinprøven. Man kan også bruke en maskin som leser av resultatet. Ved renal nyreskade ses ofte økt utskillelse av protein (særlig albumin) i urinen.
Akutt nyreskade diagnostiseres ved fall i produksjonen av urin og/eller blodprøver som viser tegn på redusert nyrefunksjon, som stigende serum-kreatinin (et avfallsstoff som skilles ut i urinen) og et tilsvarende fall i nyrens glomerulære filtrasjonsrate (estimert GFR).
En ultralydundersøkelsen av nyrene og urinveier kan avklare om det foreligger et avløpshinder, det vil si en postrenal årsak.
Ved renal nyreskade ses ofte økt utskillelse av protein (særlig albumin) i urinen samtidig eller før blodprøver kan påvise tap av nyrefunksjon. Ved mistanke om nyresykdom er det ofte behov for supplerende blodprøver for å avdekke en eventuell immunologiske reaksjon (autoantistoffer) eller infeksjon.
Unntaksvis kan det bli nødvendig å ta en vevsprøve (biopsi) fra nyren.
Primærbehandlingen av postrenal nyresvikt er å avlaste avløpshinderet ved hjelp av et blærekateter. Urinen samles opp i en gjennomsiktig pose som kan festes til pasientens seng. Slik kan man også vurdere urinproduksjon og -utseende over tid.
Behandlingen avhenger av årsaken til den akutte nyreskaden, og om den ligger før, etter eller i nyren (prerenal, postrenal eller renal årsak).
Ved moderat til alvorlig nyresvikt må pasienten behandles på sykehus. Væske- og elektrolyttforstyrrelser må korrigeres. Ved prerenal akutt nyreskade kan dette ofte gjøres med konservative tiltak.
Primærbehandlingen av postrenal nyresvikt er å avlaste avløpshinderet ved hjelp av et blærekateter, eventuelt med suprapubiskateter.
Det finnes ennå ingen spesifikk behandling for akutt tubulær nekrose. Noen nyresykdommer som glomerulonefritt og vaskulitt krever immundempende behandling.
Noen pasienter utvikler en alvorlig akutt nyresvikt. Disse må ha dialysebehandling i påvente av at nyrefunksjonen bedrer seg.
De fleste tilfeller av akutte nyreskader kan reverseres over dager til uker. Akutt nyreskade er imidlertid en viktig risikofaktor for senere utvikling av kronisk nyresykdom (kronisk nyresvikt).
Pasienter som får akutt nyreskade under et sykehusopphold har generelt en dårligere prognose enn pasienter uten nyreskade. Dette forklares hovedsakelig av at de som utvikler akutt nyreskade har en mer alvorlig grunnsykdom.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.