Diskusprolaps er punktering eller fremfall av en mellomvirvelskive i ryggsøylen.
Faktaboks
- Uttale
-
diskusprolaps
- Også kjent som
-
skiveprolaps, nukleusprolaps, engelsk: spinal disc herniation, slipped disc
diskusprolaps
Diskusprolaps. A. Tverrsnitt gjennom en diskus, en mellomvirvelskive. Skiven består av en geléaktig kjerne, nucleus pulposus, som er omgitt av en seig bruskring, annulus fibrosus. B. Lengdesnitt gjennom to virvellegemer og en diskus, sett fra venstre. Kjernen er presset ut gjennom bruskringen og trykker på roten til en ryggmargsnerve der nerven trer ut av ryggmargskanalen.
Diskusprolaps mellom tredje og fjerde lendevirvel. Vi ser en mellomvirvelskive som buler ut i virvelkanalen. På grunn av brokket kommer den fraførende nerveroten i klemme. Dette forårsaker smerten.
Årsaker og risikofaktorer
Aldringen av mellomvirvelskivene foregår i ulikt tempo hos forskjellige mennesker, og genetikk er en sterk risikofaktor. Pasienter som har hatt én prolaps får oftere flere andre steder i ryggsøylen.
Røyking svekker blodforsyning til mellomvirvelskivene og det er derfor noe økt risiko for prolaps hos røykere.
Det er ikke økt risiko for prolaps ved tungt fysisk arbeid. Prolaps kan ikke forebygges og det er ikke lavere risiko ved høyt fysisk aktivitetsnivå. En sjelden gang sees såkalte traumatiske prolaps ved høyenergiskader, men med få unntak er prolaps spontane og skyldes aldersforandringer.
Når en mellomvirvelskive skrumper inn, kan virvellegemene bli skadet slik at det dannes nytt beinvev langs kantene. Til slutt blir bruskplatene, som vender mot virvlenelegemene, forkalket. Restene av skiven omdannes til bindevev, slik at den delen av virvelsøylen som er rammet blir langt mindre bevegelig.
Sykdomsmekanisme
Mellom hver virvel i ryggsøylen er det en mellomvirvelskive. Disse skivene består av en elastisk kjerne omgitt av en seig ring av bindevev. Mellomvirvelskivene er bundet til virvlene med brusk og bindevev. Konsistensen til kjernen er som en kokt reke uten skall. Mellomvirvelskivene er støtdemperne i ryggsøylen og gjør det mulig å bøye og vri ryggen.
Mellomvirvelskivene svekkes med årene. Kjernen mister vanninnhold slik at skiven blir flatere, og bindevevet i kapselringen blir mindre elastisk. Gir bindevevet etter eller brister, kan kjernen tyte ut. Da foreligger det en diskusprolaps.
Diskusprolaps forekommer oftest i korsryggen, hvor belastningen er størst. De tre nederste mellomvirvelskivene i ryggen og de to nederste mellomvirvelskivene i nakken er mest utsatt.
Typer
Det skilles mellom inkomplett og komplett prolaps.
Inkomplett prolaps kalles også skivebukning. I dette tilfelle har bindevevet i kapselen rundt bare strukket seg. Inkomplette prolaps kommer oftere nær midtlinjen i spinalkanalen, hvor et senebånd (ligamentum longitudinale posterior) motvirker at fibrene brister.
Komplett prolaps er når det går hull på mellomvirvelskiven. Komplett prolaps er vanligere til sidene i spinalkanalen, hvor senebåndet er mindre utviklet.
Videre skiller man mellom dekket prolaps der ligamenter eller rester av kapselringen holder kjernematerialet tilbake og en fri prolaps eller sekvestrert prolaps der kjernematerialet er kommet helt ut av mellomvirvelskiven.
Symptomer
Det er svært vanlig å ha prolapser som gir få eller ingen symptomer. Både skivebukninger og prolaps sees ofte som tilfeldige funn ved MR-undersøkelser.
Smerter
Det er særlig prolaps som trykker mot nerverøtter som gir smerter. En nerverot er en samling nerver som går ut fra ryggmargen og fordeler seg til et område, for eksempel et bein eller en arm. Trykk mot en nerverot gir intense smerter i de områdene nervene går til. I beinet kalles dette isjiassmerter.
Smerteutstrålingen avhenger av hvilken nerverot som er i klem. For pasienten kjennes det ofte som om smertene stammer fra beinet eller armen, mens årsaken altså kan være i nakken eller ryggen. Smertene forverres ved trykkforandringer, for eksempel ved hosting, nysing eller ved press for å få avføring. Aktivitet vil ofte gi mer smerte.
Lammelse og nummenhet
Det kan også opptre lammelser (tap av muskelkraft) og nedsatt følelse (nummenhet) i et bein eller en arm. Det oppstår gjerne en betennelse omkring prolapsen slik at symptomene sprer seg noe.
Redusert følelse i huden (nummenhet) er ikke et uvanlig symptom som kan vare ved etter prolaps.
Ved mer alvorlige nerveskader kan muskelkraften tapes. Over tid kan den gjenvinnes, ikke minst etter målrettet opptrening, men noen får permanent og betydelig svekket funksjon. Det kan også bli problemer med å late vannet dersom nervene som forsyner urinblæren blir påvirket.
Gangfunksjon og kroppsholdning
Ved ryggprolaps kan man få haltende gange, og den normale svaien i korsryggen er helt eller delvis utslettet. Smertene kan være så sterke at pasienten knapt greier å røre seg, og ryggen kan bli helt stiv i en tvangsmessig stilling. Ved nakkeprolaps kan man bli stiv i nakken og mange får også hodepine.
Diagnostikk
Diagnosen diskusprolaps kan som regel stilles av en fastlege. Legen hører på pasientens beskrivelse av sykehistorien og smerteutbredelse, og undersøker pasientens reflekser, følesans og muskelkraft. I tillegg vil det være aktuelt med provokasjonstester for å strekke nervene, for eksempel ved å løfte strakt bein opp med pasienten i ryggleie, såkalt Laségues prøve.
Ofte er det ikke nødvendig med bildeundersøkelser de første ukene siden 70 prosent av pasientene med prolaps er kvitt smertene etter fire til seks uker. Ved invalidiserende smerter eller manglende bedring over tid bør det gjøres en MR-undersøkelse for å bekrefte diagnosen.
Hvis pasienten får vesentlig kraftsvekkelse eller vannlatingsforstyrrelse på grunn av prolaps, er det aktuelt å operere, ofte samme dag. Hasteoperasjon er også aktuelt ved en alvorlig tilstand som kalles cauda equina-syndrom. Dette skyldes en kraftig prolaps i korsryggen som fyller ut mye av spinalkanalen. På grunn av at prolapsen trykker mot flere nerverøtter, kan det være smerter i begge beina, føleforstyrrelser i skrittet (ofte i det såkalte «ridebukseområdet»), vannlatingsforstyrrelser, tap av kontroll med lukkemuskulatur i endetarmen og i noen tilfeller lammelser i beina.
Behandling
De fleste prolapser er ufarlige og trenger ingen behandling utover smertestillende medisiner.
I noen tilfeller kan kirurgisk behandling overveies. Kirurgi kan forkorte sykdomsforløpet, men det er ikke vist at langtidsprognosen endres.
Legemidler
Mange har behov for smertestillende medisiner. Sengeleie bør ikke vare mer enn noen få dager og man bør så snart som mulig bevege seg. Mange forsøker fysioterapi eller annen fysikalsk behandling selv om det ikke er dokumentert at dette har effekt ved prolaps.
Operasjon
Ved operasjon for ryggprolaps lager kirurgen et lite snitt (tre til fire centimeter) i midtlinjen av ryggen og løsner ryggmuskulatur fra ryggtaggen til den aktuelle virvelen. En selvholdende hake settes inn og kirurgen åpner et ligament for å åpne inn til spinalkanalen. Med mikroskop eller lupebriller får kirurgen god oversikt over anatomien og kan fjerne prolapsmaterialet som trykker på nerveroten.
Nakkeprolaps opereres oftest fra forsiden av halsen med mikrokirurgisk teknikk. Kirurgen manøvrerer mellom nokså tydelige anatomiske sjikt og kommer inn på halsvirvlenes forside mellom spiserøret og halsens pulsåre. Kirurgen fjerner så hele mellomvirvelskiven og erstatter denne med et bur i biokompatibel plast. Over tid vil virvlene på hver side av buret vokse sammen.
Prognose
Prognosen ved både opererte og ikke-opererte prolaps er oftest god. Da prolaps er så vanlig, og siden de fleste blir bra uten behandling, er dette en tilstand hvor det er fare for både overdiagnostikk og overbehandling.
De aller fleste blir kvitt de utstrålende smertene på sikt. Hvis prolapsen trykker hardt mot nerveroten i lengre tid, kan nerven noen ganger bli varig skadd. Ved alvorlige lammelser eller tap av funksjon i blæren eller tarmen er prognosen mer variabel og tidlig kirurgisk behandling anbefales. Alvorlige komplikasjoner til kirurgi er sjeldne.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.