genetisk predisposisjon

Medfødte utviklingsavvik, eller misdannelser, skyldes at en del av kroppen har utviklet seg unormalt før fødselen. Leppe-kjeve-ganespalte og ryggmargsbrokk er blant de vanligste, og begge har en forekomst på omtrent én av tusen fødte. På 1990-tallet ble det oppdaget at sannsynligheten for at et nyfødt barn har et slikt avvik var betydelig redusert når mødrene hadde tatt tilskudd med B-vitaminet folat i første del av svangerskapet. Det ble mistenkt at genetisk bestemt variasjon i omsetningen av folat hos friske personer kunne predisponere for avvikene.

Svært omfattende forskning har bekreftet at det er en svak statistisk sammenheng mellom forekomsten av misdannelser og enkelte normalvarianter i gener som omsetter folat hos moren, men at disse sårbarhetsfaktorene er for svake til at de skal få konsekvenser for den enkelte. I stedet anbefales nå alle kvinner å ta folat i starten av svangerskapet.

Det finnes et høyt antall genetiske faktorer som predisponerer for hjerte- og karsykdommer. Familiær hyperkolesterolemi er en arvelig sykdom som skyldes en sykdomsgivende variant i genet FH, som gir svært høyt kolesterol og sterk predisposisjon for aterosklerose og hjerteinfarkt. Risikoen for hjerte- og karsykdom kan reduseres med kolesterolsenkende midler. Forhøyet kolesterol kan også skyldes usunt kosthold alene, og utgjør i så fall en livsstilsbetinget og ikke genetisk predisposisjon for hjerte- og karsykdom.

Visse varianter i genet for leptinreseptoren, LEPR, som påvirker energistoffskiftet i kroppen, gir genetisk predisposisjon for lungekreft hos personer som røyker, drikker mye alkohol, er overvektige, eller er menn.

Et eksempel på genetisk predisposisjon for en annen tilstand er at kvinner som er friske arvebærere for den nevrologiske sykdommen ataxia telangiectasia har økt risiko for brystkreft.

En sykdomsgivende variant i genet RB er eksempel på genetisk predisposisjon som kan være nedarvet eller nyoppstått hos et foster eller i en kjønnscelle. I alle tilfellene representerer varianten en sterk, genetisk predisposisjon for en form for øyekreft, retinoblastom. Det skyldes at det lett kan oppstå en mutasjon nummer to lokalt i netthinnen, som utløser sykdommen. Denne mekanismen blir kalt «Knudson's two hits hypothesis».

De fleste tilfeller med psykisk sykdom slik som depresjon, bipolar sykdom og autismespektertilstander ser ut til å ha en sammensatt årsak. Observert opphopning av slike tilstander i en del familier kan tyde på en nokså sterk genetisk komponent. Disse tilstandene har vært gjenstand for svært mange omfattende forskningsprosjekter som har til hensikt å identifisere genetiske risikofaktorer. Det er blant annet funnet en rekke genetiske sårbarhetsfaktorer som gir en svak risiko for autismespektertilstander. De best kjente er kopitallsvarianter (strukturelle varianter i kromosomer) som inkluderer små genetiske utfall på bestemte områder i kromosom 1, 15, 16, 17, og 22. Det er også mange eksempler på assosiasjoner mellom punktmutasjoner i enkeltgener og nevroutviklingsforstyrrelser.

Enkelte vevstyper er av stor betydning for utviklingen av for eksempel diabetes type 1, Bekhterevs sykdom, multippel sklerose og andre sykdommer. Noen av vevstypene gir i seg selv, eller i kombinasjon med andre typer, en sterkt økt risiko for en tilstand. Andre vevstyper beskytter effektivt. Det som faktisk disponerer for utviklingen av sykdommene er arvelige egenskaper på overflaten av cellene, det såkalte HLA-systemet.

• Les mer om HLA-assosierte sykdommer.