Graviditetsplager er plager og ubehag som oppstår under en graviditet.
Man skal ha lav terskel for å oppsøke lege hvis man opplever et eller annet symptom som gravid. Hvis man får vondt i underlivet eller man blør fra skjeden, bør man søke øyeblikkelig hjelp. Sykdom knyttet til graviditet er omtalt i artikkelen graviditet.
Produksjon av hormoner i det gule legemet og i fostervevet hindrer avstøtning av livmorslimhinnen som ved vanlig menstruasjon. Det kan forekomme noen små blødninger i begynnelsen av svangerskapet. Dette skyldes at fosteret graver seg inn i livmorslimhinnen.
Særlig under første graviditet blir brystene ømme og tunge. Blodårene i huden blir mer synlige.
Morgenkvalme forekommer hos rundt 80 prosent av alle gravide, mens omtrent 50 prosent kaster opp. Det er uklart hva kvalmen skyldes. Kvalmen kommer gjerne litt etter at kvinnen har stått opp, og forsvinner igjen etter noen timer. Kvalmen er vanligst fra uke 5–6, når ofte en topp rundt uke 9–10, for så å gradvis forsvinne fra omtrent uke 14–16.
Svangerskapskvalme behandles gjerne med små, hyppige måltider, eventuelt med kvalmestillende midler.
Omtrent 1–3 prosent av alle gravide opplever ekstrem svangerskapskvalme. Denne tilstanden kan være faretruende for kvinnens helse. Hovedprinsippet i behandlingen er å hindre forstyrrelser i kroppens væske- og saltbalanse og vekttap. I tillegg til kvalmestillende midler, er det aktuelt med intravenøs tilførsel av væske, salter, eventuelt vitaminer og næringsstoffer.
Kvalme i svangerskapet kan også opptre ved andre tilstander, for eksempel magesår eller sykdommer i galleveiene.
Halsbrann forekommer hos rundt 70 prosent av alle gravide. Det er særlig på slutten av svangerskapet (tredje trimester) at plagene er vanligst. Halsbrann hos gravide skyldes antakelig både livmorens trykk mot magesekken, som kan presse innholdet opp i spiserøret, og svekkede tarmbeveglser (peristaltikk), som fører til at mat og drikke blir lenger i magesekken. Symptomet skyldes altså ikke økt produksjon av magesyre, for produksjonen av magesyre avtar under graviditeten. Halsbrann kan likevel lindres med syrenøytraliserende midler.
Forstoppelse skyldes antakelig at tarmbevegelsene er tregere (nedsatt peristaltikk). Det skyldes igjen progesteronets påvirkning på tarmen. Også avføringsrefleksen kan være hemmet av livmorens trykk mot tarmen. Forstoppelse behandles med fiberrik kost (frukt, grønnsaker, helkornbrød) og mosjon.
Livmorens trykk mot urinblæren gir en følelse av at denne er full, og derfor føler man trang til å tisse hyppig, spesielt i de første månedene. Denne plagen avtar utover i graviditeten, når livmoren er blitt så stor at den når ovenfor bekkenkanten. Plagen kommer som regel tilbake mot slutten av graviditeten, når fosterhodet trykker mot blæren.
Søvnighet i svangerskapet kan øke betydelig. Dette skyldes at hormoner som progesteron og hCG kan virke søvndyssende.
Mange gravide får spesiell lyst på enkelte typer mat, mens de får aversjon mot andre smaker eller lukter, som for eksempel kaffe eller stekt mat. Dette skyldes også endringer i hormoner, spesielt østrogen og progesteron.
Det er vanlig med økt pigmentering av huden hos gravide, det vil si at deler av huden blir mørkere. Dette gjelder særlig rundt brystvortene, og i en stripe midt på magen opp mot navlen (kalt linea fusca, ‘brun linje’ eller linea nigra, ‘svart linje’). Dette er spesielt tilfelle hos personer med mye pigment i huden. Hos dem med lys hud er det lite fremtredende.
Når magen blir større og huden påvirkes av hormoner, kan det oppstå strekkmerker, som sees som rødlige eller fiolette striper. Lignende striper kan sees på bryst, lår og sete, som skyldes avleiring av underhudsfett. Disse stripene forsvinner ikke etter fødselen, men blir blekere med tiden.
Økt talgproduksjon gjør at noen får problemer med akne (kviser).
Leggkramper og kribling i beina er ganske hyppig. Om lag én av fem gravide er plaget med kribling – såkalte rastløse bein. En del gravide må opp og gå om natten på grunn av dette. I siste del av svangerskapet kan det ofte opptre leggkramper. I akutte tilfeller kan krampen stoppes ved at muskelen strekkes passivt.
Med økt belastningen og forandret holdning kan man få korsryggsmerter. Etter hvert som livmoren vokser, trykker den mot de nederste ribbeina, særlig når kvinnen sitter. Ribbeina kan bli svært ømme, av ukjent grunn særlig på høyre side.
Bekkenløsning er smerter i og omkring bekkenets ledd. Dette kan være vanskelig å skille fra ryggsmerter. Bekkenløsning er en dårlig definert tilstand. Om lag 25–50 prosent av alle gravide opplever dette. Årsakene er dårlig klarlagt. Det har en tendens til å komme igjen ved senere svangerskap, og kan ofte gi økende plager. Fysioterapi med stabiliserende øvelser kan hjelpe. Bekkenløsning går som regel over etter fødselen, men kan hos enkelte vedvare lenge og gjøre at man blir ufør mens det står på.
Livmoren trekker seg sammen og slapper av i perioder under hele svangerskapet. Dette kalles rier eller kynnere. Det varierer hvor mye den gravide opplever dette. De blir kraftigere mot slutten av graviditeten, men kan oppstå hos mange allerede i løpet av andre trimester. Noen kvinner kjenner det så kraftig at det kan være vanskelig å skille fra en begynnende (for tidlig) fødsel. Jo flere graviditeter kvinnen har opplevd, jo mer merker hun slike sammentrekninger.
Bindevevsbåndene som går fra livmoren ned i lysken på begge sider, vokser og settes på strekk i svangerskapet. Dette kan gi smerter nederst på begge sider i magen.
Utflod er vanlig under svangerskapet. Den normale utfloden er tykk og hvit og medfører verken kløe eller svie.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.