Figur av de ulike fasene i syklusen

Fra puberteten til overgangsalderen har jenter og kvinner mensen omtrent én gang i måneden. Tiden fra én mens til den neste kalles syklus. Syklusen har fire faser:

  1. Det kommer blod og slim fra livmoren ut gjennom skjeden. Blodet og slimet kommer fra en slimhinne på innsiden av livmoren. Dette er mensen.
  2. Et egg modnes i eggstokkene.
  3. Slimhinnen inne i livmoren vokser og blir tykk. Den vokser for å kunne ta imot en befruktet eggcelle. Det modne egget vandrer gjennom egglederen til livmoren.
  4. Egget kommer inn i livmoren. Hvis det kommer en befruktet eggcelle, kan den grave seg inn i den tykke slimhinnen og vokse her. Det kan bli til et foster og da er kvinnen gravid. Hvis egget ikke er befruktet, får kvinnen mensen og syklusen fortsetter.
Figur
Av /Shutterstock.

Menstruasjon er en månedlig blødning fra livmoren hos kvinner i fertil alder. Gjennom menstruasjonen kvitter livmoren seg med det laget av livmorslimhinnen som ligger inn mot hulrommet i livmoren (endometriet). Blødningen (blod og slim) kommer ut gjennom skjeden.

Faktaboks

Uttale

menstruasjon

Etymologi
av latin menstruum, 'noe som skjer månedlig'
Også kjent som

menses, mens, mensen

En normal menstruasjonssyklus varer gjennomsnittlig i 25-35 dager. Første blødningsdag regnes som dag én i syklusen. Blødningen varer som regel i fire til fem dager, men alt fra tre til åtte dager er normalt. Mange opplever en del ubehag i dagene før menstruasjon, såkalte premenstruelle spenninger (PMS). Det er også mange som har smerter i forbindelse med menstruasjon.

Menstruasjonssyklusen styres av hormoner. Livmorslimhinnen bygges opp for å kunne ta imot et befruktet egg. Dersom egget ikke blir befruktet med en sædcelle, kvitter kroppen seg med egget og livmorslimhinnen gjennom menstruasjonen. Blødningene er sterkest de første dagene. Gjennomsnittlig er blødningen rundt 30-40 milliliter, men kan variere fra 5-100 milliliter. Det regnes som normalt med blødninger opptil 80 milliliter blod per menstruasjon. Blør man mer enn dette kalles det menoragi. Ved store eller veldig langvarige blødninger, vil man kunne oppleve å bli blodfattig eller få jernmangelanemi. Dersom man stadig er plaget av dette bør man undersøkes for om det er en underliggende årsak som kan korrigeres og kanskje bruke jerntilskudd. Når man blør rikelig under en menstruasjon, kan man oppleve at blodet levrer seg og den dannes klumper av blod som kan være nesten svart i fargen. Dette kan være helt normalt og en konsekvens av at man blør ganske rikelig. Dersom en blør store klumper over flere dager, bør man kontakte lege.

Den første menstruasjonen kalles menarke, og kommer for de fleste mellom 10–16 år, med et gjennomsnitt i Norge på 12,7 år. Menarke markerer begynnelsen av den fertile perioden, det vil si at jenta fra nå av kan bli gravid. Det er vanlig at menstruasjonen er uregelmessig i starten, og det er ikke uvanlig at det er flere måneders opphold mellom blødningene de første årene. Dette er normalt og skyldes at hormonsystemet ikke er helt ferdig utviklet og at det ikke skjer en eggløsning i hver syklus. Anovulatoriske blødninger kan være kraftigere og lengre enn den vanlige blødningen.

Menopause er tidspunktet for den siste menstruasjonen. Den inntrer vanligvis mellom 45–55 år, med et gjennomsnitt på 52 år. Dersom menopausen kommer før fylte 40 år, defineres det som prematur menopause. Akkurat som i starten kan menstruasjonssyklusene også være uregelmessige mot slutten.

I løpet av de siste 100 årene har gjennomsnittlig antall menstruasjonsblødninger gjennom et kvinneliv økt betydelig. En norsk kvinne på starten av 1900-tallet hadde i gjennomsnitt cirka 40 blødninger gjennom livet, og dagens kvinner kan forvente det tidobbelte, dersom de ikke bruker hormonell prevensjon. Dette med bakgrunn i at kvinner får færre barn, ammer kortere, samtidig som menarke kommer tidligere og menopausen senere.

Menstruasjonssyklus

Menstruasjon.

Skisse over det hormonelle samspillet som styrer en menstruasjonssyklus. I øverste del vises blodets konsentrasjon av hormonene follikkelstimulerende hormon (FSH) og luteiniserende hormon (LH). Hormonene stimulerer veksten av eggfolliklene, eggløsning og det gule legemet i eggstokkene. Andre del viser viser modning av en eggcelle og eggfollikkelen til eggløsning og omdannelse til det gule legemet. I tredje del vises blodets konsentrasjon av østrogen og progesteron. Progesteron gjør livmorslimhinnen ekstra tykk og rik på stoffer som kan ernære et befruktet egg. Kommer det ikke noe befruktet egg, tilbakedannes det gule legemet. Det fører til sterkt fall i eggstokkenes hormonproduksjon, og livmorslimhinnen blir avstøtt sammen med menstruasjonsblodet. Nederste del viser tykkelsen og overflaten på livmorens slimhinne.

Av /Store medisinske leksikon ※.
Kjønnshormoner

Hypothalamus i hjernen skiller ut gonadotropinfrigjørende hormon (gonadotropin releasing hormone, GnRH). Hypofysen blir dermed stimulert til å skille ut follikkelstimulerende hormon (FSH) og luteiniserende hormon (LH). Disse to hormonene kalles gonadotropiner. Gonadotropinene stimulerer testiklene til å lage androgener, og eggstokkene til å lage østrogener og progesteron.

Kjønnshormoner

Tiden fra en menstruasjon til den neste kalles en menstruasjonssyklus. I løpet av en syklus skjer det flere forandringer i livmorslimhinnen og eggstokkene. Forandringene styres av ulike hormoner som dannes i eggstokkene, og hormoner fra hypofysen og hypothalamus i hjernen.

Menstruasjonssyklusen varer fra menstruasjonens første dag til første dag av neste menstruasjon. Gjennomsnittlig er den rundt 28 dager, med variasjoner mellom 25-35 dager er normalt.

Første del av menstruasjonssyklus frem til eggløsningen kalles follikkelfasen. Tiden mellom eggløsning og neste menstruasjon kalles lutealfasen.

Follikkelfasen

Eggstokk og eggleder

Skjematisk frontalsnitt av eggstokk og eggleder.

Av /KF-arkiv ※.

Follikkelfasen starter med menstruasjonen på første blødningsdag. I denne fasen starter prosessen som skal ende i neste eggløsning.

Alle eggcellene i eggstokkene dannes i fosterlivet. Hos nyfødte jenter er det rundt to millioner eggceller. Bare noen få av disse cellene blir til modne egg, mens de fleste går til grunne. Det skjer ingen vekst eller modning av eggcellene før puberteten. I puberteten forandrer cellene som ligger rundt hvert egg seg og får spesialiserte funksjoner. Disse cellene kalles follikkelceller. Samlingen av follikkelcellene rundt ett egg kalles en follikkel.

Rett etter en menstruasjon har startet, begynner tre til fem follikler å vokse. Signalet som starter denne veksten, kommer fra hypofysen som skiller ut follikkelstimulerende hormon (FSH). Follikkelcellene produserer det kvinnelige kjønnshormonet østrogen. Innen femte dag i menstruasjonssyklusen er én av folliklene blitt størst og dominerende. Dette er den eneste som vokser videre. Den skal bli til eggcellen som kan bli befruktet. Løsner det to eggceller kan det bli til toeggede tvillinger, og flere kan bli til flerlinger.

I løpet av to uker er denne follikkelen blitt omtrent to centimeter i diameter. I midten ligger egget som er rundt 0,6 mm omgitt av væske, og rundt væsken ligger follikkelcellene.

Østrogennivået i blodet øker i to uker. Når østrogennivået når et visst nivå, slipper hypofysen ut det andre overordnede kjønnshormonet, luteiniserende hormon (LH), og store mengder follikkelstimulerende hormon. Dette fører til eggløsningen, som skjer i løpet av 1–1,5 døgn etter dette hormonutslippet. Eggløsningen er styrt av tilbakekoblingsmekanismer mellom eggstokkene, hypofysen og hypothalamus. Også andre hormoner (inhibin, aktivin, follistatin) enn de som er nevnt her, deltar i denne sammensatte prosessen. Etter eggløsningen kan kvinnen bli befruktet.

Mange kvinner opplever å ha et høyere energinivå i dagene rundt eggløsning. Noen kan ha bedre sexlyst og andre opplever å yte mer på trening når østrogennivået er høyere enn ellers i syklus.

Lutealfasen

Etter eggløsningen begynner lutealfasen. Follikkelen uten egget folder seg sammen og blir omgjort til det gule legemet. Follikkelcellene i det gule legemet produserer nå både østrogen og progesteron.

Østrogen får slimhinnen i livmoren til å vokse. Progesteron endrer kjertlene i slimhinnen så de blir i stand til å ta imot et eventuelt befruktet egg. Progesteron gjør også slimet i livmorhalsen tykkere og seigere. Det virker også inn på temperatursenteret i hypothalamus i hjernen og gjør at kroppstemperaturen blir omtrent en halv grader høyere.

Det gule legemet har en begrenset levetid. Hormonproduksjonen begynner å avta åtte til ni dager etter eggløsningen. Etter 13–15 dager er produksjonen så lav at den ikke klarer å støtte slimhinnen i livmoren lenger. Da støtes slimhinnen av og kommer ut sammen med blod som menstruasjon.

Mange kvinner opplever plager mot slutten av lutealfasen, det kan dreie seg om kroppslige plager som ømme bryster, oppblåsthet eller trøtthet, eller psykiske plager som nedstemthet, angst eller at en tar lett til tårene. Dette kalles PMS eller premenstruelt syndrom. Noen plages av dette i så stor grad at det går utover daglig funksjon i denne perioden, da kan det dreie seg om den alvorligere formen PMDD.

Menstruasjonssmerter

Menstruasjonssmerter skyldes at musklene i livmoren trekker seg kraftig sammen. Dette skjer på grunn av signalstoffer (prostaglandiner) som dannes i livmorslimhinnen. Det varierer fra kvinne til kvinne hvor mye prostaglandiner som dannes, og hvor sterke menstruasjonssmerter hun har. Smertene ligner fødselsrier og har samme bakgrunn, men er hos de aller fleste mye svakere enn rier.

Prostaglandinene kan også virke inn på tarmen og gjør at noen har diaré under menstruasjonen. De kan også gi andre plager, som for eksempel hodepine (se også migrene).

Smertene behandles best med legemidler av typen NSAIDs, for eksempel ibuprofen eller naproxen. Legemidlene hemmer produksjonen av prostaglandiner.

Bortsett fra de praktiske begrensningene som selve blødningen gir, er det ingen grunn til spesielle forholdsregler under en menstruasjon.

De som opplever at smertene rundt og under menstruasjon er så kraftige at det går utover daglig funksjon, bør undersøkes av lege.

Avvik i menstruasjon

Amenoré er manglende menstruasjonsblødninger. Menstruasjonen blir naturlig borte under svangerskap, amming og etter menopausen. Amenoré kan også henge sammen med anovulasjon, forstyrret modning av eggcellene i eggstokkene på grunn av overordnet svikt i signaler fra hypofyse eller hypothalamus, eller primær svikt i eggstokkene.

Menoragi er unormalt kraftig eller langvarig menstruasjonsblødning. Det er ikke noen klar definisjon på menoragi, men det er sjelden at menstruasjonsblødninger er på mer enn 80 milliliter eller varer mer enn åtte dager.

En spesiell, men svært sjelden form for kraftig menstruasjonsblødning er at hele livmorslimhinnen støtes ut samlet. Den kan komme ut som en trekant, en avstøpning av livmorhulen. Dette er gjerne ledsaget av kraftige menstruasjonssmerter, fordi hele slimhinnen på en gang skal ut gjennom livmorhalsen, som er trang. Dette kalles ofte decidual cast på engelsk, vi mangler et god ord for dette på norsk.

Metroragi er menstruasjonsblødninger som kommer helt uregelmessig, uten noe mønster.

Oligomenoré er menstruasjonsintervaller som er lengre enn 35 dager og kortere enn tre måneder. Som regel er også blødningene uregelmessige.

Polymenoré er menstruasjonsintervaller som er kortere enn 25 dager. Tilstanden skyldes som regel at det går kortere tid enn vanlig mellom menstruasjon og eggløsning.

Menstruasjon og prevensjonsmidler

en liten kopp av tøyelig silikon med en tapp nederst

En menskopp fanger opp blod i skjeden når man har mensen.

/Shutterstock.

Forskjellige prevensjonsmidler kan forandre menstruasjonen. Hormonell prevensjon som p-piller, p-ring, p-plaster, p-sprøyte, p-stav og hormonspiral reduserer som regel blødningen. Kopperspiral øker mengden blod og varigheten på menstruasjonen hos omtrent 50 prosent..

Kulturhistorie

bind, truseinnlegg og tamponger
Bind, truseinnlegg og tamponger er vanlige hygieneartikler som brukes til å samle opp menstruasjonsblod eller utflod.
bind, truseinnlegg og tamponger
Av /Shutterstock.

Menstruasjonen, særlig den første menstruasjonen og menstruasjonsblodet, har spilt en stor rolle i folketroen. En menstruerende kvinne har ofte blitt oppfattet som «uren» eller med magisk skadevirkning og har vært pålagt mange typer forbud, mot for eksempel samleie, kirkebesøk og nattverd. Forestillingen om at et samleie med en menstruerende kvinne kunne påføre mannen og eventuelt barn sykdommer, har vært særlig seiglivede.

I forbindelse med den første menstruasjonen har mange overgangsritualer, ikke minst i form av isolasjon fra omverdenen, blitt praktisert i mange kulturer. Menstruasjonsblodet har blitt brukt i flere magiske ritualer, blant annet til å vekke en manns kjærlighet, mot fødselsmerker og som ingrediens i øyesalver.

Forklaringen på menstruasjonen har skiftet gjennom tidene. Humoralpatologien så det som et overskudd av væske, andre skoler så det som at kroppen kvittet seg med gift eller urenheter, andre så på menstruasjonen som nært knyttet til månesyklus. Det er også mange myter om menstruasjonens opprinnelse, særlig har den vært oppfattet som en følge av at kvinnen har krenket et tabu.

Menstruasjonsbeskyttelse var lenge ukjent. Blodet fikk renne fritt og tørke inn på kroppen eller i klærne eller dryppe på gulvet. Man kunne også ha et gammelt håndkle eller forkle mellom beina, eventuelt med innlegg av gress eller mose. Hjemmestrikkede eller vevde kluter ble vanlig mot slutten av 1800-tallet, samtidig med forskjellige absorberende gummiartikler. Samtidig begynte også fabrikkfremstilte bind for gjenbruk å komme i handelen. Engangsbind kom i handelen i 1920-årene, bind av cellulose i 1934 og tamponger i 1939.

Menstruasjon hos andre pattedyr

Menstruasjonssyklus forekommer hos menneskelignende aper og mange østaper, men ikke hos andre pattedyr. Hos mange andre pattedyr enn primater er den kjønnsmodne hunnen, vedvarende eller begrenset til sesongmessig løpetid, underkastet en østrussyklus med periodisk tilbakevendende brunst (østrus) avløst av seksuell inaktivitet (diøstrus).

Østrus inntreffer i alt vesentlig samtidig med den periodiske eggløsningen og ledsages av forandringer i livmorens slimhinne. Denne veksler i tykkelse, slik at den er best egnet for å motta det befruktede egget under eller umiddelbart etter østrus. Hos for eksempel hunder ledsages østrus av en blødning fra skjeden. Før menstruasjonssyklus hos mennesker var kjent, ga det opphav til den misforståelsen at kvinner var mest fruktbare under menstruasjonen. Både menstruasjonssyklus og østrussyklus styres hormonelt og stopper når svangerskap inntreffer.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg