kalsium (i kroppen)

Anbefalt kalsiuminntak per døgn er cirka 800 milligram, fortrinnsvis gjennom kosten. De viktigste kildene er melk og meieriprodukter, som står for rundt to tredjedeler av kalsiuminntaket i den norske befolkningen. Sterkt grønne grønnsaker er også gode kilder.

Kalsiumbehovet er større i vekstperioder og under svangerskap.

Dersom det er for lite kalsium i kosten, eller kalsiumet i liten grad tas opp i tarmen som følge av mangel på D-vitamin eller på grunn av mye fytinsyre eller oksalsyre i maten, vil vi komme i kalsiumunderbalanse.

Dersom det ikke er mulig å dekke døgnbehovet gjennom kosten, bør det suppleres med kalsiumtilskudd. Kombinasjonspreparater som inneholder både kalsium og D-vitamin brukes ofte.

Kalsiumkonsentrasjonen i kroppen er svært nøye regulert for å unngå både for høye og for lave nivåer. Reguleringen av kalsiumkonsentrasjonen i blodet er et komplisert samspill mellom parathyreoideahormon (et hormon laget i biskjoldbruskkjertlene), kalsitonin, kalsitriol (aktivt vitamin D) og kalsiuminnholdet i kosten. D-vitamin er nødvendig for opptak av kalsium fra tarmen.

Ved fallende kalsiumkonsentrasjon vil biskjoldbruskkjertlene øke utskillelsen av parathyreoideahormon. Dette fører til økt absorpsjon av kalsium i tarmen og i nyrene og frigjøring av kalsium fra skjelettet (kalsiumlageret i kroppen). På den måten blir kalsiumkonsentrasjonen normalisert. Dette går imidlertid på bekostning av skjelettet, slik at man kan utvikle osteomalasi eller beinskjørhet (osteoporose) over tid. Ved osteomalasi er det kun kalsiumsaltene som mangler, og beinene blir myke og elastiske. Ved osteoporose (beinskjørhet) mangler det både protein og kalsiumsalter i beinet, slik at beinene blir skjøre og lett brekker.

Ved økende kalsiumkonsentrasjon skjer det motsatte.

Kalsiumkonsentrasjonen i blodet er normalt mellom 2,20 og 2,55 millimol per liter (mmol/L), omtrent halvparten av dette er i form av frie kalsiumioner (Ca²⁺), 40 prosent er bundet til proteinet albumin, og de resterende cirka ti prosent er bundet til andre anioner som laktat og sitrat. Det er den frie kalsiumkonsentrasjonen (såkalt «fritt kalsium»), som er biologisk aktiv. Denne ligger normalt mellom 1,15 og 1,33 mmol/L.

Inne i cellene er kalsium bundet til celleorganeller, først og fremst til endoplasmatisk retikulum (i muskelceller sarkoplasmatisk retikulum) og til mitokondrier. Konsentrasjonen av fritt kalsium inne i cellene er derfor svært lav, som regel under 0,1 μmol/L. Frisetting av bundet kalsium er et signal for å sette i gang for eksempel sammentrekning av muskelceller, utskillelse av hormoner fra kjertler og nevrotransmittere fra nerveceller. Kalsium er også et viktig signal i forbindelse med genaktivering og proteinsyntese.

Kalsiumfrisettingen inne i cellene utløses når cellemembranen depolariseres. Depolarisering fører til aktivering av spenningsstyrte kalsiumkanaler som slipper små mengder Ca²⁺ inn i cellen, såkalt «triggerkalsium». Dette utløser frisetting av Ca²⁺ fra lagre inni cellen slik at fritt Ca²⁺ i cellen øker fra mindre enn 0,1 μmol/L til omtrent 10 μmol/L. Resultatet er en aktivering av Ca²⁺-avhengige enzymer, blant annet proteinkinaser.

Ca²⁺-signalet slås av ved at Ca²⁺ bindes (sekvestreres) eller transporteres ut av cellen igjen ved prosesser som krever energi. I nerveceller finnes det også reseptorstyrte Ca²⁺-kanaler som antas å være av spesiell betydning for sammenhengen mellom nevronal aktivitet og nervesystemets utvikling og modulering.

• kalsium – grunnstoff
• signalformidling
• hyperkalsemi
• hypokalsemi
• osteomalasi
• osteoporose