Ketogen diett er en diett med et svært begrenset inntak av karbohydrater og stort inntak av fett. Dietten kan brukes i behandling av noen former for epilepsi og andre sykdommer, og den brukes også i forbindelse med vektreduksjon.
ketogen diett
av ketose og gresk genesis, 'dannende'
Hvis man gjennomfører en klassisk ketogen diett, er det viktig å veie alle ingredienser til alle måltider. I en ketogen diett har alle måltider det samme forholdet mellom fett og summen av proteiner og karbohydrater. Dette forholdet kalles ketogen ratio. En klassisk ketogen diett består av tre til fire ganger så mye fett som proteiner og karbohydrater kombinert.
Modifisert ketogen diett inneholder mye fett og svært lite karbohydrater. I motsetning til å veie alle ingredienser, veies kun karbohydratholdige ingredienser. Atkins-dietten er et eksempel på en slik form for ketogen diett.
I ernæringsforskning blir dietter med mindre enn 50 gram karbohydrater per dag, eller med mindre enn 10 prosent av den totale energien fra karbohydrater, også regnes som ketogene.
Ved ketogen diett synker blodsukkeret og kroppen går over til fettforbrenning. Leveren starter forbrenning av fett og produserer ketonlegemer som hjernen benytter som energi fremfor glukose (sukker). Langvarig faste har en tilsvarende effekt.
Når blodet inneholder økt mengde ketonlegemer, kalles det ketose.
Ketogen diett kan brukes som behandling og er særlig aktuelt som en alternativ eller supplerende behandling av epilepsi. Det skal iverksettes og følges opp av helsepersonell med god kunnskap om behandlingsformen.
Man kan også bruke modifisert ketogen diett hvis klassisk ketogen diett ikke er mulig eller ønskelig.
Før utviklingen av insulinbehandling på 1920-tallet var ketogen diett, på grunn av sitt lave innhold av karbohydrater, så å si eneste behandling av diabetes. Ketogene dietter har vist seg å ha gunstige effekter på blodsukkerreguleringen hos personer med diabetes type 2 i like stor grad som mer moderate «lavkarbodietter». Det er uklart hvor mye av dette som skyldes restriksjon av karbohydrater i seg selv eller redusert energiinntak og vektreduksjon (se under).
Helsedirektoratets nasjonale retningslinjer for behandling av diabetes legger i dag vekt på at inntaket av mat og drikke med mye sukker bør begrenses, og inkluderer moderat karbohydratreduksjon i kostholdet som en mulig strategi. Et svært kabohydratfattig kosthold, som ketogene dietter er, anbefales derimot ikke. Ettersom personer med diabetes har økt risiko for hjerte- og karsykdommer, anses det høye innholdet av mettede fettsyrer i ketogene dietter som en potensiell risiko.
Dietten er eneste behandling ved de metabolske sykdommene glut 1-mangel og pyruvatdehydrogenase (PDH)-mangel. Hos disse pasientene bør dietten gis så snart diagnosen er stilt.
I tillegg forskes det på ketogen diett ved migrene, Alzheimers sykdom, Parkinsons sykdom og multippel sklerose. Denne forskningen er foreløpig i en tidlig fase.
Mange benytter også ketogen diett for vektreduksjon. Prinsippet bak dette er at kroppen vil kunne bruke fettreservene som energikilde når kroppen skifter til fettforbrenning. Mye av fettet som forbrennes vil imidlertid være fett fra maten man inntar. På lang sikt har ketogene dietter vist seg å gi tilsvarende grad av vektreduksjon som mer balanserte, kalorireduserte dietter. Dette skyldes hovedsakelig at det totale energiinntaket reduseres, ettersom utvalget av mat blir begrenset. En høyere andel protein i kostholdet bidrar også til økt metthetsfølelse. De første ukene og månedene kan en ketogen diett imidlertid fremme et raskere vekttap ettersom kroppen kvitter seg med væske fra kroppens glykogenlager som en følge av lavt karbohydratinntak.
Noen rapporterer også om økt mentalt fokus og en følelse av økt energinivå etter å ha begynt på ketogen diett, noe som muligens kan skyldes en effekt av ketonlegemer som energikilde eller færre svingninger i blodsukkeret.
Bivirkninger av ketogen diett kan være tretthet, vektendring, redusert vekst, nyresten, acidose, treg mage og menstruasjonsforstyrrelser. Det høye inntaket av fett og kolesterol kan potensielt føre til forhøyede fettstoffer i blodet, som økt LDL-kolesterol, spesielt ved et høyt inntak av mettede fettsyrer. Dette kan gi økt risiko for hjerte- og karsykdommer. Et utilstrekkelig inntak av essensielle mikronæringsstoffer er også sannsynlig dersom dietten ikke suppleres med kosttilskudd.
Det er en krevende diett, og etterlevelse kan være utfordrende, spesielt i ungdomsårene.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.