krybbedød

I 1989 var forekomsten av krybbedød i Norge på rundt 2,5 tilfeller per 1000 levendefødte barn. Dette var den høyeste insidens i Norden. Siden har insidensen falt dramatisk og er nå på samme nivå i alle de nordiske land: Om lag ett av 6000 levendefødte barn dør i krybbedød.

Midt på 1980-tallet begynte leger å diskutere om økningen i spedbarnsdødelighet i mange vestlige land kunne skyldes moten å la barna sove på magen, såkalt mageleie. Registrering i Hordaland i 1989 viste at 90 prosent av alle som døde i krybbedød, ble funnet på magen. Denne observasjonen førte til at man fra 1990 sterkt frarådet mageleie, og disse anbefalingene ble raskt fulgt opp i hele landet. I Danmark startet nedgangen i krybbedød i 1991 og i Sverige i 1992, i begge land etter at tilsvarende anbefaling ble gitt. Sideleie har også en større risiko enn ryggleie, muligens fordi stillingen er ustabil og barna derved kan rulle over på magen. Modifiserbare risikofaktorer for krybbedød er, foruten mageleie, røyking i svangerskapet og i barnets omgivelser, samt overoppheting. Å dele seng med en voksen person øker risikoen hos de minste barna, særlig når den voksne er svært trett eller ruspåvirket.

Andre faktorer som kan påvirke hyppighet av krybbedød, er lav fødselsvekt og/eller for tidlig fødsel. Krybbedød inntrer hyppigst i alderen 1–6 måneder. Gutter er mer utsatt enn jenter, og tvillinger er mer utsatt enn barn fra svangerskap med bare ett foster. Søsken av krybbedøde barn er litt mer utsatt enn andre barn, noe som tyder på en arvelig komponent i årsaksforholdene. Studier av barn som har dødd i krybbedød, tyder også på at barnet har vært utsatt for perioder med oksygenmangel i tiden før dødsfallet. Årsaker til forstyrrelser i reguleringen av pustefunksjonen er gjenstand for intens internasjonal forskning.

Blant tiltak som anbefales for å minke risikoen for krybbedød er å la barnet sove på ryggen, å unngå for varmt sovemiljø, å unngå røyking i svangerskapet og i barnets nærmiljø, å amme barnet hvis mulig, og å unngå samsoving. Det anbefales at spedbarn under 18 uker bør ligge i egen seng i samme rom som foreldrene når barnet skal sove etter amming. Foreldre som røyker bør ikke ha spedbarn i seng med seg når de sover.

Plutselig uventet spedbarnsdød regnes som unaturlig død og skal derfor meldes til politiet, som beslutter rettsmedisinsk obduksjon. Det er viktig at familien som opplever å miste et barn i krybbedød får en adekvat oppfølging. Av denne grunn er det i Norge rutine at det døde spedbarnet blir innlagt på nærmeste barneavdeling for journalopptak og undersøkelse før obduksjonen. Denne omfatter røntgenundersøkelse av hele skjelettet, mikroskopi av organer, og mikrobiologiske, toksikologiske og genetiske undersøkelser. Når alle svar foreligger, blir den endelige diagnosen diskutert i en konferanse med rettsmedisinere, barneleger og andre medisinske eksperter. Ved innleggelsen i barneavdelingen får foreldrene tilbud om en dødsstedsundersøkelse ved rettsmedisiner og en dødsstedsutreder med politifaglig bakgrunn. Dersom foreldrene samtykker, skal dødsstedsundersøkelsen helst skje innen 48 timer etter dødsfallet. En uavhengig studie utført av krisepsykolog har vist at dødsstedsundersøkelsen kan være til hjelp i foreldrenes sorgarbeid.

En annen fordel ved at barnet legges inn i barneavdeling før obduksjon, er at familien får tilbud om oppfølging av helsetjenesten i sorgarbeidet. Landsforeningen uventet barnedød (tidligere Landsforeningen til støtte ved krybbedød) gjør en betydelig innsats, både overfor de familier som rammes, og ved å stimulere til forskning.

• dødsårsaker
• spedbarnsdødelighet
• barnehelse
• barnedødelighet

• Landsforeningen uventet barnedød