Mitralinsuffisiens er lekkasje i hjertets mitralklaff, det vil si hjerteklaffen mellom venstre forkammer og hjertekammer. Insuffisiens av mitralklaffen oppstår hvis klaffene eller de senetrådene som er festet til klaffenes kanter, skrumper så mye at klaffene ikke kan lukke tett til. I tillegg kan senetrådene eller muskulaturen de fester seg til (papillemusklene) ødelegges ved hjerteinfarkt. Under hjertekammerets sammentrekning vil da en del av blodet bli presset tilbake i forkammeret.
Faktaboks
- Uttale
-
mitralinsuffisiens
Hvis det i stedet er åpningen mellom forkammeret og hjertekammeret som skrumper, eller hvis selve klaffene vokser mer eller mindre sammen, oppstår mitralstenose, som øker motstanden mot blodets gjennomstrømming. I markerte tilfeller er symptomene ved mitralinsuffisiens og mitralstenose stort sett de samme. Ved begge sykdommer kommer det flere følgetilstander:
- trykkstigning i venstre forkammer med økt veggtykkelse (hypertrofi) og utvidelse av kammeret
- lungestuvning
- kardial astma
- risiko for akutt lungeødem
- hoste, eventuelt med blodig oppspytt
- atrieflimmer med tendens til trombedannelse
- høyresidig hjertesvikt
En spesiell form for medfødt mitralinsuffisiens er såkalt mitralprolaps der senetrådene (chordae tendineae) er dannet for lange slik at klaffene «vrenger seg opp» i venstre forkammer når hjertekammeret trekker seg sammen, og blod lekker tilbake til forkammeret. Tilstanden er relativt vanlig, og rammer to til fem prosent av befolkningen. Den gir ofte en melodisk bilyd og vil ofte føre til behov for klaffekirurgi, som for eksempel mitralplastikk, i voksen alder.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.