nervefletning

Nervefletning er betegnelsen på perifere nerver som inngår forbindelse med hverandre i en slik grad at de danner et flettverk (plexus). Nervene kan være motoriske, sensoriske eller autonome.

Fra ryggmargens fremre grener (rami) dannes det en nervefletning i nakkeområdet fra segmentene C1-4 (plexus cervicalis eller halsnervefletningen), en i overgangen mellom halsen og brystet fra segmentene C5-T1 (plexus brachialis eller armnervefletningen), en i lendeområdet fra segmentene L1-4 (plexus lumbalis eller lendenervefletningen) og en i korsbensområdet, fra segmentene L4-S3-4 (plexus sacralis eller sakralnervefletningen). Disse innerverer (forsyner) henholdsvis halsen (med mellomgulvet) og over- og underekstremitetene (armer og ben).

Ved at flere nerver på den måten inngår forbindelser og «blander» seg, vil hver endegren i nervefletningen inneholde fibre fra flere spinalnerver. Det betyr at hver ekstremitetsmuskel (muskel i arm eller ben) mottar nerveimpulser fra mer enn én spinalnerve. En skade av en spinalnerverot vil dermed ikke føre til fullstendig lammelse av en muskel.

Vi har også nervefletninger i det autonome nervesystemet som styrer innvollsorganenes aktivitet, både sympatisk og parasympatisk. Nervefibrene i den sympatiske grensestrengen (truncus sympathicus), som med sine parvise ganglier strekker seg ut til begge sider fra hodeskallens basis, langs bakre bukvegg og ned til spissen av halebenet, danner en sympatisk nervefletning. Den omgir blant annet svelget (plexus pharyngeus), spiserøret (plexus oesophageus), hjertet (plexus cardiacus), bukhulen (plexus coeliacus) med aorta (plexus aorticus) og de store blodkarene til tarmene (plexus mesentericus) samt bekkenrommet (plexus hypogastricus og plexus pelvinus). I det parasympatiske nervesystemet er det særlig innvollsnerven (nervus vagus, X) som danner nervefletninger.