sæd

Sædvæsken danner et nødvendig medium for sædcellene. Mesteparten av sædvæsken produseres av sædblærene, men cirka 30 prosent stammer fra prostata.

Væsken har et blakket, gråhvitt utseende og en egenartet lukt. Sædvæsken er flytende, men blir umiddelbart etter utløsning fast og gelatinaktig. 10–30 minutter senere er konsistensen igjen blitt mer vandig.

Sædvæsken inneholder blant annet fruktose, sitronsyre og en rekke enzymer som er nødvendige for sædcellenes funksjon og transport.

Ejakulat er den mengde sæd som tømmes ved én utløsning. Ejakulatet støtes ut med stor kraft fra penis under utløsningen, vanligvis i 2–4 porsjoner, den første porsjonen er den kraftigste.

Det samlede volumet av ejakulatet er 2–5 milliliter. Volumet avtar dersom ejakulasjonene kommer tett på hverandre. Normalt inneholder ejakulatet opptil 300 millioner sædceller.

Volum under én milliliter og mer enn fem milliliter er ofte forbundet med få sædceller. Det er ingen relasjon mellom sædvolum og størrelsen på prostata.

Man analyserer sædvæsken som en del av utredningen ved ufrivillig barnløshet.

Ved mistanke om mannlig infertilitet kan man undersøke ejakulatet. Sædcellenes antall, utseende og bevegelsesmønster undersøkes med mikroskop. Dersom antallet sædceller ligger under ti millioner per milliliter ejakulat, er det mye mindre sjanse for at mannen vil kunne befrukte kvinnen. Flertallet av sædcellene må være modne og ha god bevegelighet. Modne sædceller har stor bevegelsesevne. De roterer rundt sin lengdeakse samtidig som de beveger seg fremover i en skrueformet bevegelse (propulsiv bevegelse).

Videre foretas det biokjemiske analyser av ejakulatet.

• sædcelle
• ejakulasjon
• befruktning hos mennesket