sarkomerer

Sarkomerer er grunnenhetene som inngår i oppbygningen av myofibriller i tverrstripet muskelvev.

Sarkomerene er musklenes minste funksjonelle enheter, formet som sammenhengende kjeder av kontraktile myofilamenter – tykke myosinfilamenter og tynne aktinfilamenter – i muskelfibrenes lengderetning. Siden de tynne (i mikroskopet: lysere) og de tykke (og mørkere) filamentene ligger tett i tett i bunter ved siden av hverandre, danner de til sammen et karakteristisk mikroskopisk mønster av mørke og lyse felt på tvers av muskelfibrenes retning, hvilket har gitt skjelettmuskulaturen betegnelsen 'tverrstripet'.

Sarkomerens mørke område består for en stor del av både myosin- og aktinfilamenter, og kalles A-bånd (eller A-stripe, av 'anisotrop'). Det er delt på midten av en smal, lysere stripe uten aktin, kalt H-stripe (av tysk: hell = 'lys'). På hver side av A-båndet er det et lysere område som bare består av tynne aktinfilamenter, kalt I-bånd (eller I-stripe, av 'isotrop'). Dette båndet er delt i to av en mørkere stripe, kalt Z-stripe (av tysk: zwischen = 'mellom'). Z-stripen avgrenser sarkomeren til hver side, slik at en sarkomer derved kommer til å bestå av to halve I-bånd mellom to Z-striper, og ett helt A-bånd i midten, delt i to av H-stripen.

Sarkomerene har hver en lengde på 2–2,5 μm og et tverrmål på omtrent 1 μm. Ved kontraksjon forkortes det med rundt 0,5 μm. Sarkomerer må ikke forveksles med krefttypen sarkom.