stase

Blodstase innebærer en opphopning eller stuvning av blod i organer og vev, for eksempel ved hjertesvikt.

Stase fører til blokkering av blodstrømmen og kan føre til at vevet dør (nekrose). Det kalles infarkt. Stase ses ved alvorlige betennelser, forfrysning, varmeskader og kraftig bestråling (røntgen).

Struttende vener på overkroppen i kombinasjon med hevelse (ødem) i huden og bindevevet særlig i hode-hals-regionen, kalles Stokes' krave.

Man kan også lage stase i forbindelse med blodprøvetaking ved å klemme av den venøse blodstrømmen. Da begrenser man blodstrømmen midlertidig, vanligvis ved hjelp av en staseslange for å gjøre det enklere å gjennomføre blodprøvetakingen.

Gallestase er når den normale utskillelsen av galle fra leveren til tarmen er hindret og det blir opphopning av galle i leveren.

Lymfestase er når lymfevæsken ikke transporteres effektivt gjennom lymfesystemet. Det gir opphopning av væske og hevelse i vevet og kan føre til lymfødem.

Stasedermatitt (også kalt staseeksem) er eksem på føtter eller legger som skyldes dårlig blodgjennomstrømming.

Stasepapill er en forandring av synsnervepapillen (synsnervehodet) i øyet, fremkalt av forhøyet hjernetrykk. Det kalles også papilleødem og innebærer at synsnervepapillen svulmer opp og hindrer normal væskestrøm rundt synsnerven.

• ødem
• blodomløpet
• blodprøve
• hypostase
• venestase